Blomstrende vår

Blomstrende vår

lørdag 19. januar 2013

Jeg har det godt:)

Kjære alle dere som sender meg så mye god oppmuntring, lykkeønskninger, positive tanker og ber så sterkt for meg. Det varmer hele meg å kjenne den kjærligheten og omtanken som dere viser meg og min familie.

Jeg har det veldig bra. Jeg er rolig og har på en måte innfunnet meg med at akkurat nå så er livet sånn. Det er en god del jeg må gi slipp på for det er ikke opp til meg å bestemme eller avgjøre, men Norges beste folk er på saken. Og jeg vet at de vil gjøre det ypperste for at jeg ikke bare skal bli helt frisk igjen, men at jeg også skal ha det godt mens jeg er syk. Kan ikke huske sist jeg har fått en slik oppvartning som her ..frokost på senga, morgestell i mitt eget tempo, kremer og hårføning og blir jeg litt sliten så er det fullt mulig å legge seg nedpå senga igjen. Luksus for en trebarnsmor:)

Det kommer nok tøffere dager når tårene blir for mange og KOFFFOR!! blir det som svirrer rundt i hodet mitt. Men akkurat nå har jeg det godt og det er det jeg velger å fokusere på.

Vil bare ønske dere en god kveld og helg, og ikke la min sykdom legge en demper på deres glede. Det hjelper liksom ingen av oss.. og ikke er det noe vits heller!

14 kommentarer:

  1. Positive tanker er viktig! Stå på dagrun, jeg heier på deg! :-)
    Klem monica

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Monica! Jeg heier også på meg:)

      Slett
  2. Jeg blir så imponert over deg. Det er det som er så ironisk, at den som godtar situasjonen slik den er best er deg, mens vi andre tenker på deg og synes det er så utrolig urettferdig at dette skjer med en så en utrolig god person som deg Dagrun. Det er jo ingen som fortjener å bli syk, men det er slett ikke alle som ville taklet det slik. Jeg leser bloggen din og blir veldig rørt, og tenker at man bør utnytte hver dag og nyte det fine som er her og nå, for man kan jo faktisk aldri vite hva som vil skje den neste dag. Gamle minner har dukket opp fra den tiden vi var mye sammen, på skolen og etter skoletid, og overnatting i helgene, det var vel stort sett på barneskolen. Vi strikket, sydde og tegnet mye. Jeg husker også du hadde langt hår, men så bestemte du deg plutselig for å klippe deg helt kort fordi vi skulle begynne med svømming på skolen. Det var jo mer praktisk:) hehe. Stor klem til deg ! Ingvild

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Ingvild.
      Når jeg tenker på hva vi hadde, så er selve symbolet den røde tannbørsten i skapet som det stod Dagrun på. Tenk hvor hjertelig dine foreldre tok imot meg hver fredag etter skolen og sa at jeg gjerne måtte sove over, hildrane du.. kan jo tenke de ville ha en fredag med bare jentene sine, ikke alltid den fnisejenta i sofaen;) Slik som jeg ble tatt imot av dine foreldre, sånn ønsker jeg å være ovenfor mine barns venner i fremtiden. Så får vi ha et helt lager av røde tannbørster:) Kos deg med jentene dine og neste gang vi møtes på Lindex, tar vi en lengre prat! Okay?! Love Dagrun:)

      Slett
    2. Ja, du sov endel over du ja, det var veldig koselig. Sikker på at mamma og pappa synes det var like koselig:) Er du fortsatt allergisk mot STORE katter...? Ja, vi får ta en litt lengre prat neste gang - var jo litt småhektisk sist med to små, og en som hadde akutt behov for nye klær etter et lite uhell:)Klem klem

      Slett
    3. Allergien har gått i arv og omfatter også de små kattedyrene;)

      Slett
  3. Du kjenner ikke meg Dagrun. Men etter at jeg fikk høre historien om deg så ønsker jeg å sende deg tre hjerter. Et hjerte for styrke, et for varme og et for kjærligheten. Føler du er enormt positiv og jeg blir imponert av å lese dine ord. Sender alt av gode "endorfiner" som jeg liker å kalle det. Og siden du har så mange av dem selv, så tror og håper jeg dette vil gå bra. Varme hilsener fra Therese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for dine hjerter.
      Det varmer:)

      Slett
  4. En varm klem fra meg til deg i kveld!
    du er så bra; din innstilling beundringsverdig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Gode klemmer trenger jeg når håpløsheten og motet svikter.. Takk.

      Slett
  5. Kom tilfeldigvis over bloggen din og blir veldig grepet av det du skriver. Helt umulig å sette seg inn i din situasjon og selv om jeg ikke kjenner deg, tenker jeg masse på deg!! Blir imponert over optimismen du klarer å holde! Fortsett med det - legene er flinke og det er stor makt i de foldede hender. Ønsker deg og dine all mulig lykke for framtiden <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Vibeke.
      Ja, hva skal en si... Situasjonen min er liksom helt hinsides. For bare to uker siden var jeg en vanlig mamma med litt vondter, nå ligger jeg på et sykehus og er tydeligvis alvorlig syk. Det er nesten litt vittig hvor fort et liv man kjenner inn og ut kan bare snues så totalt på hodet. Akkurat nå må jeg bare legge av meg alt og stole 100% prosent på legene, medisinen og våge å slippe taket. Det gode er at ikke bare er det stor makt, men ALL makt i de folede hender. Og over hele Norge og flere steder i verden vet jeg at de hendene er foldet spesielt for meg

      Slett
  6. Nina og Johannes20 januar, 2013 20:40

    Kjære Dagrun!
    Det er både rørande og inspirerande å lesa det du skriv. Tenk om alle hadde hatt ei slik innstilling til livet som du. Kontrastane i livet er jammen store. Her sit me med nyfødte Silas og kjenner at lykken smiler til oss og veit at det gjorde du og for ikkje så lenge sidan. Det er ufatteleg å tenka på. Du er sterk Dagrun og eit stort forbilete, men hugs at det er lov å vere svak av og til. Me heier på deg, ber for deg og har tenkt å halda fram med det!
    Beste helsing Nina og Johannes

    SvarSlett
  7. Kjære gode Nina og Johannes!
    Akkurat nå er livet så godt, fullt av kontraster og dere sitter der med en velskapt liten sønn. Jeg gleder meg så utrolig mye på dere alle sine vegne. De nydelige hendene, myke nakkefolden, det bløte håret... man kan jo bare sitte og sitte og sitte, og akkurat det må dere bare gjøre også:) Jeg vet jeg kan være svak, falle sammen og miste motet fordi alt er bare så urettferdig og ikke sånn som jeg vil, men jeg tror ikke det er en god vei å gå inn på nå. Tro du meg, jeg har kjent klumper av Mammasorg og det er ikke den ting jeg heller vil enn å bare være hjemme! Men akkurat nå må jeg bare slippe det og legge meg som et lite barn i hendene på de som vet. Jeg har Norges beste på saken og dette er ikke meg for alltid, akkurat nå er jeg bare syk, men jeg skal bli frisk -helt frisk. Og Gud passer på meg med all makt, engler, hærskare.. Ja, ALT! Kos dere med han lille, endelig ute av magen og trygt plassert hos de beste foreldre på jord:)
    Natta venner:)

    SvarSlett