En vakker sang

Litt skriverier..

Har tidligere nevnt at jeg har begynt å skrive litt. Det er bare litt råtekst og jeg vet ikke om det skal brukes til noe, men akkurat nå er det godt å skrive. I søken etter de riktige ordene, setningene og beskrivelsene, så kommer stemningen frem og det er godt å bruke tid på noe som hjelper meg å bearbeide noe av det jeg har vært igjennom.

I min kunstneriske frihet så kan jeg legge til og ta bort elementer, for å få det akkurat sånn som jeg vil. Teksten leser jeg opptil flere ganger og det er så mange overstrykninger, piler og streker i forskjellige farger at jeg nesten ikke klarer å renskrive kladden. Når teksten er "ført inn" så er den ikke ferdig ...det går bare så mye mindre papir når jeg gjør rettelser på dataen ;)

Men her er et lite utdrag (som helt sikkert kommer til å bli retta på utallige ganger til...)

               "(...) Den velkjente listen med de kjære navnene var et fargerikt kart av beskrivelser, tanker, tall og koder som bare hun kunne svaret på. Listen fikk sin begynnelse allerede i sommer da de første tingene ble stablet i et hjørne på soverommet. Etterhvert som haugen av poser ble større, ble også listen mer utfyllende. "Err'e mulig?!" Mange ble så sjokkert at hun var så godt i gang, og nesten ferdig med julegavene. Det var ikke ment for å stråle seg i glansen av imponerende ord eller legge et press på andre, men det hun kunne ha kontroll over, tok hun kontroll over.

               De hadde bestemt seg for å ta en bytur. En hyggelig bytur med pyntede barn og rolige foreldre. Etter å ha kost seg innhyllet i duften av nytraktet kaffe og ferske bakvarer på byens flotte konditori gikk de til parken. Under høye trær i en gammel ærverdig park var den grønne bakken nå dekket helt til. I et hav av gule og oransje blader stod de og smilte bredt til kameraet som foreviget en lykkelig familie. Om et par måneder kom bildet til å henge på kjøleskapsdøra til venner og familie og ønske god jul.

               Da de kom hjem lå det en beskjed på svareren.

              (...) Tårene rant nedover kinnene. Triste tårer, tårer for lettelse, fortvilelse og glede. Hun var blitt hørt. De skulle ta tak i problemet og lette hverdagen hennes. Bare så ergelig at hun igjen måtte forlate mann og barn. I en tid når de nå bare skulle glede seg til resten av livet sammen var det sneket seg inn en usikkerhet. En usikkerhet som de ikke hadde noen kontroll over.

              (...) I tiden frem til hun fikk innkallelsesbrevet benyttet hun tiden sin godt. De rundt henne sa at hun var så flink. Men få visste hva hun skulle gjøre i førjulstida."

De som bor på Rjukan vil nok finne noen "kunstneriske friheter" ;)

Men innkallelsesbrevet er kommet, avtaler er kansellert, barnehjelpen har sagt ja og hverdagen er igjen snudd på hodet. Så får jeg inderlig håpe at det holder med et lite kort opphold.

Et utfyllende svar til en leser..

For noen uker siden så skrev jeg et innlegg. Et innlegg om hvordan hverdagen min er, både på godt og vondt. Jeg fikk noen kommentarer, en svarte jeg på med en gang, den andre følte jeg ville gi et litt mer fullstendig svar til.

Det stod:

" With all due respect, mener du å si at det du kaller forbønn kan fjerne kreft? Eller at han gjør det hvis mange nok ber pent da? Og om man dør likevel, hva heter det da "Det var en mening med det"? Hilsen en som også har kreft, men som ikke trenger forbønn"

Det var og vil alltid være jeg som må gjennomgå de fysiske og psykiske prøvelsene, men jeg trenger ikke å gjøre det alene. Jeg tror at Gud passer på meg og at Han vil det beste for meg. Det vil ikke dermed si at jeg som kristen skal sveve på en rosa sky, men Han vil med sin hellige ånd være nær.

Da jeg fikk min kreftdiagnose så var det så alvorlig og overveldende at jeg kunne ikke gjøre annet enn å be om hjelp. Hjelp fra familie, hjelp fra venner og hjelp fra menigheten. Noen stod så nære at de hjalp meg med det praktiske, andre var så fjerne at de hjalp meg med å be. Jeg trengte ikke be til Gud om helbredelse for det var det et bønnenettverk (som ble verdenomspennende) som gjorde det for meg. Gud så hva jeg trengte før jeg så det selv.

Med sitt hellige nærvær så er Gud tilstede. 

Han er i bussjåførens smil. Han er i klemmen fra en barnehagetante. Han er i de vennlige ord som uttales i en forbigående samtale. Han er i de ømme blikkene jeg får. Han er i de vakre blomstene som kommer på døra. Han er i styrken som de andre sier jeg har. Han er i oppmuntringene når livet ikke blir helt som forventet. Han er i alle de gode tanker som tenkes om meg og min familie. Han er i de folede hendene som ber om Guds velsignelse over mitt liv.

Jeg har et stort ønske om å bli gammel, hvithåret og ha ansiktet fullt av rynker, mens huset er fullt opp av barn og barnebarn, og min kjære mann ved min side. Men om jeg får 30 eller 3 år, så vil jeg at det skal være gode år. År fulle av kjærlighet og gode opplevelser.

Men til svaret ditt.

Jeg tror av hele mitt hjerte at Gud kan helbrede meg. Jeg tror at Gud med legevitenskapen vil gjøre meg frisk. Jeg tror at den forbønnen som jeg har fått har vært en vesentlig grunn til at kreften har gått så mye tilbake. Jeg tror at Gud gir meg styrke til å takle sykdommen i min hverdag. Dette er noe jeg tror, jeg vet ikke, men jeg velger å håpe at det vil gå i oppfyllelse. 

Hvis det nå ikke skulle gå den riktige veien, så håper jeg at jeg klarer å være positiv helt til slutten. For det er hyggeligere å være sammen med noen som smiler og ler, enn noen som tar sorgene på forskudd. Selvsagt vil jeg bli lei meg, for jeg vil jo miste selve livet, men jeg trenger ikke miste livet mens jeg ennå lever.

Tror jeg slutter her..

Lykke til med alt ditt, oppi alt annet.

Ønsker deg og alle andre lesere en fin helg :)

Hjemme igjen..

Det er så utrolig deilig å sitte her hjemme i et stille hus, fyr på peisen og nyplukket pynt på bordet. Barna våknet tidlig idag og selvom vi lå og koste oss i senga så kjenner jeg at det snart er på tide å legge meg inn under dyna igjen.

Jeg er så heldig å få noen rolige måneder hjemme, før jeg om en stund igjen pakker kofferten min og tar turen inn for etterkontroll. Har lært at det er alltid greit å pakke med litt ekstra skift, for en vet aldri hva som skjer, men også denne gangen legger jeg mest tilbake i klesskapet, istedenfor i skittentøyskurven. Nå kan jeg se fremover uten klump i magen og med skuldrene senket, men jeg ønsker nok helst å fokusere på dagen som er i dag. 

I bladhyllene begynner det å komme mange magasiner om jul. Jeg har vært på nippet til å kjøpe med meg noen, men tatt meg i det. Istedenfor å bare se frem mot det som skal komme, gleder jeg meg over det som er nå. Fargesprakende trær, deilig utetemperatur og alt det flotte man kan plukke med seg fra naturen -før snøen kommer og legger et hvit teppe over det hele. Jo lenger vinteren holder seg vekke, jo lenger tid har vi på å få gjort alle de må-nødt-til-å-få-gjort-før-snøen-oppgaver.. Er vi riktig så heldige så kan vi i løpet av helgen få tatt oss en tur i skogen. Plukke litt kongler, mose, løv, stener og de siste blomstene..

I går kveld måtte vi bare feire litt:) 

Så da ble det champagne på en onsdag! 

Hurra for gode resultater :)

Livet litt på pause..

Det er egentlig en ganske rar måte å leve på. Man lever liksom helt normalt i godt over to måneder, men så begynner datoen for innkallelse å nærme seg og det er som om en bare vil stoppe tida litt. Alt MÅ liksom oppleves litt ekstra.

Så er dagene her, man får på seg det hvite armbåndet og så er det andre som bestemmer. Man følger bare etter. Drikker når man skal drikke, får noen sprøytestikk, går til forskjellige venterom og venter, og undersøkelser blir utført. Som en slags viljeløs dukke vandrer jeg rundt her i gangene.

Det er egentlig ganske kjedelig å bli rykket ut av sin egen hverdag på denne måten. Det man vanligvis ikke har tid til, er det mye tid til her. Den flotte nye boken ligger urørt på nattbordet, for tankene er et helt annet sted. Hodet glemte jeg å pakke med meg..

Om noen timer kommer resultatene.

Om noen timer får jeg vite hva de bestemmer.

Om noen timer vil klumpen i magen forhåpentligvis løses opp og jeg kan reise hjem igjen til min hverdag, helt til neste kontroll...

Gode stunder til minneboksen.

Mens Norge sakte, men sikkert våknet til i dag morges, så småsov jeg i en taxi på vei mot hovedstaden. Denne gang har jeg reist alene for min kvartalsmessige etterkontroll, så mannen må takle ikke bare to små, men alle tre barna alene i noen dager. 

Om jeg fysisk er alene her inne, så er de alle med meg i tanker og hjerte, og det blir manifestet i smykkene som henger om halsen min. Rundt et løvetannfrø fanget i glass svirrer fem flotte sommerfugler.

Den siste uken har jeg laget minner. 

Gode minner. 

Ikke bare sammen med Gull, men med mange flotte mennesker som jeg er så heldig å kjenne:)

Solen skinte på de vakre sølvsommerfuglene som fløy over den blekrosa himmelen. I dag skulle ikke bare fuglene fly, men også eieren selv. Først måtte vi bare ta litt buss, tog, bil og etter flyturen ventet en times lang taxitur inn til byen. En lang og spennende dag:)

På Notodden fikk vi se kongen, men han imponerte egentlig ikke. Han hadde jo ingen krone på! Da var prinsessen på den engelske pengeseddelen myyyye vakrere! Og en modell av henne ventet der i fremtiden..

Om morgenen satt vi ved vinduet på gatekafeen og spiste frokosten vår, en appelsinjuice med smuler og en uten. Utenfor kjørte bilene forbi og altfor mange kjørte når de bare skulle gjøre seg klar til å kjøre. Her er ei jente som kan sine trafikkregler ;)

Som så altfor mange andre mennesker, så tok også vi turen innom billigbutikken Primark. Der ble posen fylt opp med sokker, truser, pysjer, strømpebukser, smågaver og klær til liten og stor. Gull handlet sine egne ting, med egne penger og fikk en egen liten pose. Jammen bra vi var mange som bar da kusinen gikk amok! Thihi.. ;)

Har du vært der, så skjønner du vel hvorfor jeg tok et bilde.

Victoria's Secret på New Bond St er absolutt verdt et besøk, men det beste er å forlate stedet med en stor papirpose med lekkert nytt undertøy. Da snakker vi lykke i en glanset papirpose!

"Jeg synes det er skikkelig kjedelig å gå i lekebutikker, men her er det jo helt fantastisk gøy!" -sitat fra tanten, da vi surret rundt på Hamley's. Noen ganger så er det nesten like gøy å bare kikke:) 

Det beste med å reise til andre steder er å spise god mat. Denne gangen har vi spist middag på mange favoritter; Masala zone på Covent Garden med taket fullt av indiske marionettedukker,

spist deilig hvit pizza laget av tyver på Pizza ekspress

og tidenes lengste pølse servert i en baguette-pølsebrød på Wetherspoons. 

Svanene svømte rolig forbi, hengepilen sveipet grenene sine i det stille vannet som var dekket av fargerikt løv og langs kanalens bredde stod store stolte steinhus fra en annen tid. Vi var på vei mot et velkjent marked, på en ny måte. Etter at en boks med jordbær var fortært kom vi litt småfrosne inn på kafeen for en varm drikke. 

Gull tegnet og drakk, drakk og tegnet, mens Mammaen skravlet og skravlet med en god engelsk venn. Mye har skjedd, men kjemien var der fra første klem. Så godt å se hverandre og bruke god tid i sammen. Og hadde det ikke vært for all den varme sjokoladen, så hadde vi heller ikke fått så god oversikt over toalettene i Camden.

Hva vil du gjøre i London da? 

Jeg vil kjøre buss! Helt oppe og helt framme!

Det ble mange bussturer. Når man ikke trenger å forte seg, så er det bare helt fantastisk å sitte foran i en buss, se ut over en by der en har vært så mange ganger før og få se den på en helt ny måte. Gjennom øynene, tankene og utropene til en femåring.

Hva mer vil du gjøre da?

Jeg vil kjøre det store pariserhjulet!

Vet du, på engelsk så heter det Ferriswheel.

Ja, Mamma, men vi kan vel kalle det for et pariserhjul vel..?!

Høyt der oppe så vi utover en stor stor by. Litt har vi oppdaget i sammen, litt mer tar vi neste gang :)

Vi var så heldige å treffe gode venner. Venner som bare kaster seg rundt og kommer med et stort smil.

Venner som vi delte mange tanker, ord og bilder med, mens vi tuslet rundt og betraktet verden rundt oss.

Venner som vi kunne gi en stor kos til om morgenen.

Venner som passet på, vi gledet oss sammen med og lagde flotte minner med.

Gode venner som vi kunne tøyse med, har fått ubetalelige minner sammen med som vi kan le godt av senere og som vi reiste sammen med.

Takk for en fin tur!

Etter en sen sen kveld var det opp og hopp en tidlig lørdagmorgen for å komme seg hjem til et bursdagsselskap. Et bursdagsselskap for ei jente på fem år, i vakker blondekjole og nydelig hårpynt. Skoene var nye rødglitrende med spenne og hun så ut som en ordentlig brud. 

Etter litt kaker og pakker sprang hun rundt og danset som en ekte ballerina :)

Showet fortsatte helt til neste dag..

Alle tre jentene med fine jakker, nye ballerinaskjørt og blomster i håret, klar for et teaterstykke fullt av bæsj, tiss og promp.

Om det var ille å se kua gjøre fra seg, så gjorde det mest inntrykk når fluene tok frem skje og spiste gladelig av bæsjen som lå rundt omkring på scenen. 

En uke full av aktiviteter, busskjøring, shopping, titting, taxistress, bursdagspresanger, kakespising, ballettshow, klirrende penger og varme kort, bæsjing over en lav sko og så til slutt litt real kveldskos.

Mens mannen la to sprudlende glade ballerinaer, dro mammaen på bjørnejakt med minstemann. Mens vi flykter tilbake gjennom gresset og tilslutt ender under dyna fast bestemt på at det ikke blir noe mer jakt, ja i akkurat sånne gode stunder triller tårene. Håret til minstemann blir vått og gulpekluten fylles med snørr, guri så godt det er å være mamma til akkurat disse gode små!

Og med den tanken gyver jeg løs på ukens tøffeste dager alene her i Oslo, med prøver, sprøyter og uvante ting. Jeg skal gjøre alt i min makt, for å kunne skape gode minner også i fremtiden. Tiden langt, langt der fremme.

Støvsamlende blomsteroppsats

For å lage en meget effektfull blomsteroppsats som vil holde lenger enn en gjennomsnittlig potterose trenger du: 

Silkepapir i flere forskjellige farger.

Metalltråder, gjerne litt tykke og stive.

Saks, avbitertang og en snurre-rundt-tang.

Først klipper man silkepapiret opp i forskjellige rektangler. Samler sammen noen i forskjellige farger og bretter trekkspill av de. Den ene siden snurrer man sammen med fingrene, før en metalltråd blir snurret rundt. Så er det bare å dandere papiret så det ser ut som blomster.

Når man har fått mange nok, legger man en oasis-blokk i bunnen av en bolle, som man stikker metallstilkene inn i. Smartest å begynne i midten og jobbe seg ut og ned. 

Når alle blomstene er på plass vil det se någenlunde slik ut:)

Blomstene er også fine i enkle vaser eller liggende på bordet.

One, two, three, four, FIVE!!

Med ballonger i taket, blomster på bordet og lysene tent ventet to rosakledde på at gjestene skulle komme. Etter å ha sett Karsten og Petra-filmen to ganger i helgen (slik at vi voksne fikk arbeidsro) kunne vi endelig si velkommen til fine venner:) og det beste med barnebursdager er at gjestene kommer nøyaktig klokken tolv, slik at jubilanten ikke trenger å vente mer enn nødvendig. 

Flotte femåringen vår! Guri som jeg elsker hu!!

Etter oppakking, ostesmørbrød med Batman- og Hello Kittyformet ketsjup og brus var det tid for Smake-leken, Flasketuten peker på og utforsking av gavene.

Sånn ser det ut når fem store og en liten kaster seg over skattekista etter endt jakt opp og ned, frem og tilbake i huset.

Og se den store fine skatten de fant! 

Med godteri i magen og litt på bordet var det tid for kake.

På et fat av vaffelhjerter blåste Gull ut de fem lys som viste at ennå ett år er gått, og et nytt år er godt på vei.

Femårslyset er brent ned, skålene er tomme for både druer og godteri, ballongene kan henge til neste helg og da jeg skulle fryse ned vaffelrøreresten så fant jeg ispinnene vi glemte å ta opp under selskapet -kan'ke huske alt.. Oppe i andre etasje ligger det et bursdagsbarn med store problemer med å sove kun fordi dagen var sååå bra! "Mamma, takk for en kjempefin bursdag" Så da gjør det ikke noe at det ble noen turer opp og ned trappa i kveld :)

Oppskrift på den vakre centerpiece kommer i morgen, så følg med ;)

Det er egentlig ganske lite som slår følelsen når jeg sitter foran et blankt ark, et hvitt lerret eller et nytt dokument, og vite at dette tomme landskapet som er foran meg skal ved hjelp av mine hender fylles med fantastiske bilder som jeg har i hodet mitt.

Akkurat nå fylles dokument på dokument med renskreven tekst, flyttet fra ark på ark med flyktige setninger, overstrykninger, skriblerier og løsrevne ord.

Hvilken fantastisk følelse det er å se at det blir en orden i notater, tanker og levd liv.

Du er vel frisk og tilbake i arbeid igjen snart nå vel?!

I det siste er det en del som har spurt meg om det og det er kanskje ikke så rart for jeg ser jo ganske så frisk ut, og nå er det jo snart slutt på muligheten til å være sykemeldt så da må man vel jobbe..?!

Men oj..hadde det bare vært så vel.

Idag var jeg hos legen, fikk påfyll i magen og vi hadde en prat om de tingene man egentlig ikke snakker om. Det var både godt og vondt å få bekreftet fra en med medisinsk kunnskap at de vonde tankene som noen ganger melder seg, faktisk har rot i virkeligheten.
Med mindre jeg havner i en bilulykke eller lignende så kommer jeg nok mest sannsynlig til å dø av kreft. Så grenseløst urettferdig alvorlig sjuk er jeg. Og dosetten med smertestillende vil nok for resten av mitt liv være min trofaste følgesvenn.
Heldigvis så er det ingen som kan se noen tegn på at det vil skje i nær fremtid, for det går fremover, men en dag så kommer nok kurven min til å gå nedover igjen. Og det må jeg være innstilt på.

Daglig prøver jeg å være tilstede for mine barn og min mann. Derfor har jeg kanskje ikke overskudd til å være gjøre ordne alt det andre, for energien min tillater det ikke. Daglig må jeg lade meg opp med å sove på dagen, slik at jeg kan være tilstedeværende på ettermiddagen. Hvis barna må bli nødt til å vokse opp uten meg, så skal de ihvertfall huske meg som en som var der, ikke bare fysisk, men også psykisk. En som tok seg tid til å lese, leke, male, tegne og tøyse, mens rotet fløyt litt og støvdottene danset.
Jeg vil heller være, være, være enn gjøre, gjøre, gjøre.

Men aller helst vil jeg bli skikkelig gammel, rynkete, hvithåra og leve  livet til det fulle med huset fullt av mann, barn og barnebarn!