En deilig morgen:)

Å sove så lenge at kroppen våkner av seg selv (9.15), ta en god og lang dusj, stelle seg etterpå med kremer, kurer og sminke, hente en nydelig liten morgentrett unge som bare vil kose på fanget med koseteppe og Ole under armen og vite at idag skal vi bare ta det rolig. Pynte oss litt, for så å gå på kafe med pappaen i byen. Det er deilig med fri på gebursdagen sin:)

Olympiske leker tar på...

Jeg er ikke av de som blir irritert over at Nrk har tapesert alle sine døgn med OL 2010. Har jeg ikke lyst til å se på det, vel så slår jeg over på en dårlig sitcom på en annen kanal. Det er jo plenty å velge i... Men nå har det seg slik at jeg synes det er gøy å se på langrenn, skiskyting, alpint, hopp og andre grener hvor det er mulig for nordmenn å ta en medalje:) Så jeg sitter i sofaen med kosedressen på, nyter en kopp te og en Bendit mango (Det går faktisk en stykk mango hver kveld, og hvis det er ekstra spennende på tven, så kan jeg ikke huske at jeg har spist den...) Problemet er at jeg har vanskelig for å komme meg i seng. Hver kveld er det alltid noe spennede å se på og tenner blir pusset i stua, for ikke å gå glipp av litt spenning. Så når det nå nærmer seg slutten på OL skal det bli deilig å få lagt seg tidlig igjen og kose meg med alle de triumfer som har skjedd. Nå er det 4x10 km stafett for menn, så nå må jeg løpe! Heia Norge!!!!

Å bygge muskler

Idag begynner jeg ikke på jobb før 15.30, og på slike dager pleier jeg å reise tidlig for å trene og bade før jobb. Meeen... idag orket jeg ikke det. Bestemte meg istedenfor å reise en tur inn til byen og da spesielt bruktbutikken. Der fant jeg meg (til mest sannsynlig Henriks fortvilelse..) en gammel telefon med snurrehjul, en barnebok og en gammel skrivemaskin i koffert. All denne herligheten for kun 60,- :) Og etter å ha gått hjem med skattene, skjønner jeg godt hvorfor forretningsfolk ikke var så mobile før. Skrivemaskinen må veie noe sånn som 15-20 kilo, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg stoppet for å bytte hand, men muskler er blitt tirret:) Nå må jeg bare få tak i nytt bånd til maskinen, og selvsagt vaske telefonen fri for støv og skit....

Bare natten har verdensrom.

Må jo i all høflighet drive litt reklame for boken jeg har illustrert og designet bokomslag til:) Avisen Ta har hatt en samtale med forfatteren Solveig Tufte Johansen.

Det er ennå vinter, og det er godt:)

Snøen beskrives ofte som et hvitt teppe over landskapet, som dekker og skjuler alle skavanker og rusk. Vel, det kan godt hende at dekker like fint som alle tepper gjør, men jeg vil påstå at den ikke er hvit. På lørdag ble det skitur Høgli rundt på Grønnkjær, og i strålende solskinn og knallblå himmel var snøen alt annet enn hvit. Den glitrer som det vakreste sølv og de nydeligste krystaller, og i den minste lille skygge så gjemmer set seg en farge så dus som sukkerspinn. Fargen går fra det svakeste gråblå, til isblå, til en dyp grå i de mørkeste skygger. Dette spillet av farger og kontraster gjør snøen til et eventyrlig teppe, hvor drømmer og fremtiden skjuler seg. Salig er den tålmodige, for den vil få se sin fremtid full av oppfylte drømmer.

Kom deg ut!

Med klar oppfordring fra gullet!

Oj oj oj!

Hjertet dundrer i brystkassa, fingerene skjelver og på en og samme gang svirrer det både en million og ingen tanker gjennom hodet mitt. Slik har det vært i et par timer nå, og det kommer nok ikke til å gå over med det første... Årsaken? Vi har vært i en budrunde med et annet par, angående et hus, og det er jo nervepirrende bare det. Men så har det seg slik at vi fikk det. Har virkelig ikke gått opp for meg helt, men vi skal nå bli eiere av et to etasjes hus med kjeller, dobbel garasje, tre uteboder, en toetasjes låve og en lekestue fra 1910. Samt at det er stor plen, hvitt stakittgjerde og en flaggstang i hagen. Oj oj oj! blir ikke lett å konsetrere seg på jobb idag....

Stearinlys i lange baner..

Idag har jeg fri fra jobben, men ikke fra huset. På slike dager er det klesvask i lange baner (mørk 60, mørk 40, lys 40, lys ull og mørk ull!) Det er egentlig helt ok å slenge klærne inn i maskinen og sette på, samt henge opp. Men... jeg er elendig på å få klærne bort fra stativet eller legge de sammen og putte de i klesskapet. Så jeg har ikke noe å se frem til... Siden jeg er giddalaus, og ikke har behov for å vandre gatelangs i vannrett snødriv, så har jeg bakt brød! Kryss i taket! vel... det er en pose som jeg tilsatte vann og gjær:) Men det kommer til å lukte godt i huset. På slike dager med masse innetid, brenner jeg lys. Jeg vil anta at flere er som meg og derfor vil jeg oppfordre alle til å levere sine lysstumper til NMS gjenbruk. Denne bedriften samler inn, smelter om og selger lysene sine i butikken igjen. Snakk om fornuftig gjenbruk og redesign!

A bugs life...

Her i gården har vi nå fått god kjennskap til hvordan baskelusser smitter.

Bug1 ankommer Ingolf (barnehagen) enten via en liten jente eller en gutt. I løpet av dagens lek og tull, hopper Bug1 rundt omkring og bestemmer seg kanskje for en heisatur med gullet vårt. Uvitende at vi ikke bare henter gull, men også får med oss Bug1, reiser foreldrene lykkelig hjem til kveldskos. Etter en liten stund (en dag eller to, og da gjerne med flere besøk ned til Ingolf) merker vi at Bug1 er/har vært på besøk. Gullet snufser, hoster og tårene triller for ingen grunn, og ett par dager etterpå skjer det med pappaen og så med mammaen. Før vi endelig har snytt det ut og hostet det opp. (Det eneste som er litt kjipt, er at samtidig som vi er lykkelig for at Bug1 er beseiret, så har allerede fetteren Bug2 kommet på besøk....)

I natt har gullet hostet til den store gullmedaljen, og idag kjente jeg at det begynte å klø i halsen. Ser ut som om vi har fått uventet besøk. Igjen.

Det positive i alt dette snottet, er at gull har lært å snyte seg. (Har vel hørt på trompetferdighetene til mammaen...) Når vi nå kommer med snåttapapir, og sier at vi skal ta nesa, så blåser hu av alle krefter. Her er det viktig å gjøre alt til riktig tid, ellers så sitter gull med en masse slim under nesa, og slikker det i seg med et smil om munnen.