Et helt tiår siden...

Hvor var du for akkurat ti år siden?!

Jeg vet hvor jeg var, for i kjelleren har jeg en sølvslitt metallkoffert. En cargoboks full av minner, håp, drømmer og forventninger. En cargoboks full av dagbøker. Dagbøker hvor alt (og da mener jeg ALT) som jeg opplevde i India er skrevet ned. Når jeg har skummet litt igjennom de nå, så er jeg jo veldig glad for at jeg var så ekstremt nøye med detaljene, for med detaljene kommer husken tilbake.

For akkurat ti år siden lå jeg i sengen min på Astoria hotell, Sudder Street, Kolkata. Vi hadde vært ute og spist på Moulin Rouge etter å ha brukt dagen til praktiske gjøremål; kjøpt togbillett og sett Howrah Trainstation, benyttet oss av prinsippet med Taxi-booth, fått første opplevelse av kommunikasjon som ikke fungerte (gutten som kom etter oss, da vi vinket hadet. Grunnen til at jeg nå vinker som en kongelig...), kjøpt 20 doruller for siden å gå tilbake og krangle på prisen. Etter noen timers søvn skulle vi forlate Kolkata for å reise ut i det store ukjente.

Den indiske landsbygda og det arbeidet som ventet oss. 

Mange ganger skal en være glad for at en ikke vet hva som venter en. 

Dette var en av de gangene.

 

Å ha vært på team og især dette teamet har i ettertid lært meg mye. Når man stod midt oppi det og det til tider var skrekkelig tungt, så var det rett og slett ikke gøy. Men når det var bra og fantastisk flott, så ville jeg ikke være noe annet sted eller med noen andre mennesker! (Unntatt muligens Mannen da, som på den tiden gikk under tittelen fiance... og var dypt savnet!)

 

På de seks månedene vi var i India var vi innom og jobbet i fem bispedømmer, to sykehus, to barneskoler med internater, ett barnehjem (som vi fikk besøke to ganger!), en presteskole/trykkeri, to teplantasjer, en hel haug med menigheter, kirker og hjemmebesøk, spist maaange egg og drukket enda flere kopper med te, vært med på velsignelsen av en kyllingfarm, grunnstensnedleggelse av nytt radiobygg, vært æresgjester i et bryllup og sånn kunne jeg holdt på i nesten det uendelige...
Jo mer jeg tenker på det, jo flere minner og historier kommer opp til overflaten og underlig nok handler mange av dem om bæsj.

Det er nesten ille å si det, men nå ti år etterpå kan jeg se tilbake på hele denne opplevelsen og si tusen takk til Steilar, Ingonn og Jarli. Jeg ville aldri ha reist med noen andre enn dere, for tross alt vi gikk og ikke gikk igjennom så er jeg glad for at jeg gjorde det med dere. Sammen med dere har jeg opplevd, delt og erfart noe som ingen andre enn dere tre kan sette dere ordentlig inn i -for dere var der med meg. Hadde jeg hatt muligheten så skulle jeg gjerne ha gått tilbake og gjort en god del anderledes, men siden det ikke er mulig så må jeg bare innse at slik var det da og det er ikke mer å gjøre med fortiden, men heller gjøre det bedre i fremtiden.
Dere tre vil alltid og da mener jeg alltid være en del av mitt liv. Dere henger på veggen i stua, er lagret i minnebanken min og har en plass i hjertet mitt. Vil jeg dykke ned i ALT, så kan jeg finne fram et bibliotek av dagbøker, bilder og ting fra stunden vi vokste sammen i India.

Gud velsigne dere! 

(Hadde jeg kunnet brilliere med Santali, så hadde det selvsagt stått på det...)

Alt klart!

Eller i hvertfall sånn någenlunde... Kaka er pyntet og står i kjøleskapet med masse frukt, fryseren er full av svinger, blomster og lys er handlet og huset begynner å bli ferdig ryddet. Når jeg skal ha selskap så får jeg endelig ut fingeren og gjør mange forlagte og glemte ting.

Ramme til barnetegninger har endelig kommet opp på kjøkkenet, og når jeg først var i gang tørket jeg vekk et herlig lag med støv... Konglekvistene som har ligget der siden jul har nå kommet opp i en sølvblank vase og en kan nesten si at vi har begynt juledekoreringen.. ;) En skål i stua og en kurv i trappen er nå stappfulle av kongler som skal tørkes og pynte opp til jul. Det er virkelig den beste dekorasjonen, for når jula er over så trenger en ikke å spare på det, men bruke det til opptenning i peisen...

Om ikke det var nok å rydde her, så bestemte jeg meg etter en drøm (!) at jeg måtte ommøblere litt i stuene. Med tanke på at jeg er oppvokst med stadig ommøblering, så er det nesten ille at det er to år siden sist. Da var det ei annen jente som surra rundt i en blå kosedress.

 Nå har den turkise sofaen kommet inn i storstua og vi har fått en koselig krok og plass til mange foran peisen. Da trenger det ikke lenger bli til at vi må nødt til å gå i tvstua og må nødt til å ha på barne-tv.. Med aktive barn er det nå andre show foran peisen:) 

Siden vinteren er her øyestraks (ser den oppi lia..) så er vedkassen kommet inn fra vedboden og klistret full av møbelknotter:) Når jeg tenker på det i ettertid så er det helt utrolig at jeg faktisk kjøpte de, med to små jenter på slep...

Settbordene er arv etter Farmor og på en-to-tre kan vi få et bord som strekker seg foran hele sofaen. 

Trenger vi lett lesestoff med mye bilder, så er veien til dynamittkassen kort:)

Gyngestolen har nå havnet i tvstua og kanskje kan den endelig bli mye brukt og ikke bare stå sånn passe mye i veien.. Med strikkekurven ved siden av meg og kreative blinkskudd på veggen, så kan det nok fort hende at dette blir min plass. Puffen er stappfull av leker (les: skrot som lekes med) og meget effektiv i en hektisk hverdag da en bare vil ha det ryddig med en gang. Inne i tvstua er det nå frigjort mye gulvplass som forhåpentligvis vil ta lekingen ned fra sofaen...

Ellers rundt i huset er gamle potteplanter skippet (sorry Silje...) og nye kjøpt inn. I trappen står det to fyrverkeri av noen planter og de første hvite azaleane er kommet i hus. Utendørs har sommeren blitt ryddet bort og lyngblomstene har tatt over.

Kvelden begynner snart, så snart og da skal denne nyyyytes!

For i morgen blir det full fart med dette fokuset:

Ha en god helg og kanskje vi sees?! Enten her, i kjerkå eller på bedehuset...

Årets siste roser.

I kjøkkenvinduet står nå årets siste roser fra hagen. Rosebusken ble plantet i våres og jeg er så glad for at jeg gikk for akkurat denne hardføre, velduftende og vakre rosen. Trenger jeg å bli minnet om sommer, så kan jeg bare stikke nesen min godt ned i rosen og ta et ordentlig magadrag:)
Stauder som ble tatt med fra Vea bør plantes ut i hagen og rosmarinen tas inn, men det frister lite med hagearbeid når det skifter mellom sludd, snø og regn ute. Da er det bedre å være inne, fyre på peisen, brenne lys og nyte stillheten. Etter å ha fått streng beskjed fra Mannen om å hvile meg idag, så priser jeg meg lykkelig over vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel som kan gjøre jobben for meg:)
Siste nye interiørting er den vakre telyseholderen i metall (foran til høyre). Hadde Dagmar i butikken brent lys oppi den så hadde jeg kjøpt flere, men det er for sent nå. Nå får jeg bare håpe at denne uknuselige tingen ligger under juletreet senere i år -hint, hint GE!! ;)

Ha en fin start på en ny uke:)

Torgkjerring:)

I dag hadde jeg min debut som Torgkjerring. 

Dagens marked var på Gaustablikk og heldigvis var det ikke langt til varmestua... Gaustatoppen hadde tredd på seg den hvite vinterlua si og det er nok ikke lenge før den tar på resten av vinterhabitten. Det var kaldt, litt vind og en god del sørpe på bakken, men humøret var godt og solen varmet heldigvis:)

De største solstrålene var nok jentene som hadde minikafé, hvor de solgte kaker, vafler, pikekyss og saft. Duften av en varm nystekt vaffel, kan få til og med den metteste magen sulten:)

Det er kun 13 dager siden jeg bestemte meg for å bli med på Høstmarkedet, og materialene kom først i hus for en uke siden. Så den siste uken har kreativiteten boblet og produksjonene har gått for fullt. Det har vært til tider hektisk (!!), men så utrolig deilig å kjenne at en faktisk fremdeles kan, hvis en setter av krefter og tid (rettere sagt prioriterer å jobbe istedenfor å sove om nettene..)

Ikke for å skryte... meeen kjøkkenhåndklærna som jeg hadde med var virkelig fine:) Skikkelig stolt!

Ellers så solgte jeg peppermyntete (fra egen hage..), vakre ulltepper i herlige farger, kort og syltetøy fra egen produksjon (plomme og rips. Nam nam nam!)

Fikk du ikke vært på markedet idag?! Ikke fortvil.
Jeg regner med å stå på torget noen lørdager før jul også. Så du har ennå mulighet til å få tak i noen flotte og orginale julegaver eller bare en liten oppmerksomhet til deg selv eller noen du er glad i:)

Og husk! Skulle du ønske å kjøpe noe før adventsmarkedene, så er det bare å ta kontakt:) 

Erta, berta, sukkererta!

Med litt restestoff og lite god middagsris, så har lillegutten fått en myk og god ertepose, som kan gi han støtte til hodet. I sitt 7 uker gamle liv så har han funnet en yndlingsstilling, men man skal visst være litt eldre før man får det, for nå skal gode vaner snus...

Posen ble litt stor, så da hurtigbroderte jeg navnet hans med sikksakk. Kan jo hende han mister den en gang. Så får vi bare håpe at han liker den og at det vil fungere...