Kafé nye tider.

Det er noe helt spesielt med Kafé nye tider. Idag kom vi inn i en helt tom kafe og valgte selvsagt sofaene:) Hadde en løs avtale med noen, men innen de kom så satt vi og skravla med noen andre, langt borte fra vesker og saker. Men det gjør liksom ikke no. Veldig hyggelig kafetur som begynte med bare oss fire, men 2 timer senere hadde jeg skraval med kjentfolk på 3-4 bord. Veldig ulikt meg...
Kafeturer kan være både avkoblende og ekstremt stressende, det som er litt synd at man vet ikke hvem av de det er, før det er over. Idag var av det avslappende hjørne, da Gull traff en fra barnehagen og de surra rundt med pappaene på slep (Væ med pappa!?)

Det som er litt synd med kafeer er at man ikke helt vet hvordan andre folk har det eller hva de ønsker ut av turen...
Skal jeg gå bort eller ikke? Skal jeg bare nikke eller slå av en prat? Kan jeg sette meg ned eller skal jeg finne noe for meg selv, langt borte? En vet liksom aldri hvor en har de andre som er der. Er de andre ute etter noe sosialt eller vil de være i fred? Er jeg ute etter noe sosialt eller vil jeg bare lese avisa "mi" og lukke verden ute? Jeg tror det er veldig mange som ønsker det sosiale, men ikke helt vet hvor en har de andre enn og vil helst ikke blande seg inn. Så jeg tør påstå at det er veldig mange som føler akkurat det samme som meg..
Det positive er at på Kafé nye tider så bare å slå av en prat og det er alltid plass til en ekstra ved bordet. Så neste gang du ser meg der. Jeg vil nok ikke stenge verden ute selvom jeg leser avisa "mi", jeg sjekker bare ut forholda mens jeg skummer over sistesida i RA og håper på å se et kjent fjes. Ser du meg, ja så slå av en prat, for jeg er jo der først og fremst for å være sosial:)

Travle dager...

Etter avslappende dager og svette kvelder og netter i Oslo, er vi nå tilbake på den beste plassen, og alle i familien stemmer i: "Oslo bra, men Rjukan best!" Nå er det masse som skal gjøres ferdig og ordnes før vi kan ta en velfortjent ferie. Ferie smaker som oftest best når en virkelig har fortjent det... Dagene går til hus- og hagestell (fikk endelig plantet ut jordbærplantene i gårkveld, men er desverre ikke ferdig med å luke hele skråningen. Ble liksom et litt for stort prosjekt, når det er så masse annet som foregår..), jeg tegner, designer og maler, samtidig som jeg følger den rasende utviklingen til minsten:) Mine små pust i bakken har jeg sammen med en bok av Mons Kallentoft. Etter å ha lest ut "Midtvinterblod" og "Sommerdøden" gleder jeg meg til å sette i gang med "Høstoffer" og "Vårlik" (Digger at titlene følger årstidene, dog jeg lurer på hva bok nummer 5 vil hete?!) Jeg leser MASSE krim. Der andre digger Jo Nesbø og går helt av skaftet fordi det kommer en ny bok, så må jeg si det finnes mange flere og bedre forfattere. Jeffrey Deaver har helt klart vært min favoritt, men nå tror jeg faktisk at Mons Kallentoft har tatt over tronen.. Han skriver på en slik måte som gjør det så ufattelig spennende at jeg i siste del av boka bare flyr over setningene, for jeg bare MÅ komme videre mens hjerte dunker av spenning. Det er også veldig nytt for meg at ofrene opererer som gjenferd, der vi tar del i deres ønske om at saken skal løses slik at de kan få hvile. Skal du ha en virkelighetsflukt og ikke er så redd for fiktivt mord og mysterier, så kan jeg anbefale disse på det varmeste:) God lesing!

Sangria:)

Når været varmer og det er godt med fri og ferie, ja da kan det smake med et glass eller to med sangria. Farlig godt og super enkelt å lage, bare man ikke har altfor dårlig tid. Sangria

1 appelsin, 1 sitron og 1 lime i syltynne skiver
dynkes med en god del sukker og 2 dl rom.
Bollen dekkes med plastfolie og settes kaldt (gjerne over natta)
Dagen etterpå has det oppi
2 ferskner i terninger (ferske eller hermetiserte)
7,5 dl tørr spansk (!) rødvin
2 dl appelsinjuice.
Hell oppi store glass, tilsett litt Club soda og noen isbiter i hvert glass.

Drikk sakte og helst etter et stort måltid og anbefales ikke som tørstedrikke når en sitter lenge stille. Da det kan føre til at tungen fort bli ullen, blikket litt sløret, man sier dumme kommentarer, får fnisete humor og eksplosjoner i hodet (lenge etter siste dråpe..)
Lag isbiter av appelsinjuice, så blir ikke sangriaen vannet ut og hvis du lurte; ferskner tas oppi dagen etterpå, for at de ikke skal suge til seg all alkoholen og det kan være smart å knuse litt på sitrusfruktene.

En vannvittig dag

En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tag, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vådt, deilig og rått! En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tag, tikk, takk, det regner i dag. Ja, jeg skal love deg at det regner i dag! Så kraftig er regnværet, at det på gårdsplassen plasker opp igjen, landskapet er dekket av et grått slør -så jeg nesten tror at brillene mine er konstant skitne, skyene ligger nede i dalen, det fosser nedover alle fjellsidene og over alt, mens Måna brøler og fråder! Så vakkert og grønt det blir overalt når det endelig stopper å regne. Imens så lever jeg i nuet og gleder meg over det faktum at alle mine planter får det de trenger (og mer til) av vann, er lykkelig over at vi bar alt av utemøbler og den ene plantekrukka inn i carporten igår kveld og kjenner det er deilig at jeg er såpass hjemmekjær at jeg trives med å ikke stikke nesa utenfor, og bare kan pusle i sakte tempo her hjemme, mens minsten utforsker dingsbomser på storesøster sin sekk. Livet er godt!

Drømmen om sommer...

Sitter ved symaskinen og drømmer om sommer og all dens herlighet, samtidig som jeg irriterer meg grenseløst over stoffer som sklir, ikke vil skli og tråden som jobber mot meg.
Hva jeg holder på med?!
Jo, ett av alle disse syprosjektene som jeg tråkler sammen i hodet mitt, der jeg på en sky av rosa tenker "dette blir enkelt og genialt!" Men som jeg nå i min våkenhet innser ikke var så enkelt, men må innrømme at det fremdeles er genialt.
Hvorfor haste avgårde til butikken for å kjøpe noe man kanskje hadde hatt bruk for, i en farge eller mønster som ikke er helt meg, for noen penger som jeg helst vil bruke på noe annet, når man kan lage det selv av ting som bare ligger og slenger.
Så nå kan jeg stolt si at jeg har sydd et piknikteppe av en voksduk (fra Tuftebu) og to fleccetepper (Hvor mange trenger man egentlig i sofaen?!), ved bruk av altfor få knappenåler og en hel mengde tålmodighet. Det beste er at mannen kommer til å si at det er kjempefint og jeg vil smile stolt og kneise med hodet. Andre som kanskje er litt mer nøyaktige når det kommer til sying, vil se at tråden sjangler som en fyllik, teppet har noen "store" krøller i sømmen og at det gjerne skulle vært et hendig kantbånd.. Meeeen... de får sitte og bli våte i baken, mens vi koser oss på et lunt og tørt teppe:)
Hurra for meg!
Nå er det bare å ta oksen ved hornene og få sydd de hersens uteputene. Voksduk, skumgummi og fleece, alle tre jobber mot hverandre og ønsker å være et helt annet sted.. Huff! Alle de "rosa" prosjektene som surrer rundt som fluer inne i hodet mitt...

Søtt og lilla...

Rommet som vanligvis er så mørkt som en gammel grotte og rotete som hos en liten rotte, er nå shinet opp for bildene sin skyld. Dette er rommet til Gull, med alt det hun trenger... I senga ligger han dragefar og passer på gullskatten vår, mens vakre bilder omkranser senga. Kommoden var to stygge furulakka kommoder fra ikea, som ble malt om av meg, den gang jeg ikke visste hvem som lå inni magen min. Slike vakre knotter skal jeg få lagd til Pusen også, men så var det denne tida da.. Under en hjemmelaget uro står en mammamalt gyngehest og den blå Scania lastebilen hennes. Her er den gode kroken, hvor vi synger og ber på kveldtid. Noen få ganger har jeg "sovet" med en syk jente på fanget, natten igjennom. Den fine stolen ble kjøpt av min oldefar på 1930-tallet og jeg fikk den etter min tante. Desverre så hadde hennes katt kvesset klørne sine på resten av sittegruppen, så kun stolen var verdt å ta vare på. Gulvteppet heklet Mormoren, mens tallerkenhyllen er fra Oldemor i Sauda. I vinduet henger den vakreste doknaen jeg noen gang har sett, et klesplagg jeg nok aldri vil komme til å ikle meg igjen, men et stoff som jeg ikke klarer å klippe eller sy i, for en vet jo aldri hva fremtiden vil bringe.

Grønt og skjønt:)

Tada!!! Nå er endelig Pusen sitt rom ferdig! Hurra!! Det har tatt lang tid, men jeg må innrømme at det er superlett å beise og lakke gulv, når man ikke er gravid i 7.mnd.. Eneste som gjenstår er rullegardin og gardin ala dokna fra India:) Det ser fremdeles ganske så tomt ut, men planen er å sette inn en gammel chaiselounge (når jeg en gang får trekt om den...), slik at vi får en hyggelig lese og sangkrok.I senga passer dragefar på, mens en flyvende rosa elefant spiller en vakker sang. Med tid og stunder blir det mange bilder på veggen...Kommoden har fåt sin hedersplass, men de vakre knottene som jeg skal lage.. vel, de kommer de kommer engang.. Nå skal jeg bare nyte solen og det faktum at rommet er ferdig:)