Olsokfeiring -litt på etterskudd..

Min Mormor og Morfar feiret alltid Olsok med hjemmelaget rømmegrøt. Dette er en tradisjon som jeg synes er veldig fin og som jeg ønsker at våre barn skal vokse opp med. Da får de lært litt om hvorfor Olsok har en så stor betydning for Norge at det har egen flaggdag, og også at rømmegrøt var festmat i gamle dager:)

På en gammel plankebit fra Molde-fjæra står en samling telysstaker, med våre eneste hageroser i bakgrunnen. Vasene er hvit opalin som jeg fikk for ingenting på en bruktbutikk -lykke!

 Som seg hør og bør var det flatbrød og spekemat som tilbehør:)

 Årets hjemmelagede jordbærsaft ble åpnet for denne anledningen, og den var perfekt! (But of course.. It was I that made it..!) 

 Etter en halvtimes vanlig kaotisk middagspising endte med at Pusen aldeles IKKE ville få dette svineri på tunga si (når skal vi som foreldre lære at hun HATER grøt..?!) og derfor spiste hun flatbrød med skinke. Gull var superfornøyd med at hun liker skinke igjen og lot derfor den kalde og halvspiste grøtporsjonen være igjen, og selvsagt en siste liten skvett i glasset (Jeg sparer den til kveldsen..!) Vi voksne spiste opp, noe som desverre gjorde at magen ble fullstendig full av grøt og liten lyst til å rydde kjøkken, leke med barn eller mate minstemann med middag. Men vi gjorde det likevel.. Kanskje derfor jeg nå skal flate max ut på sofaen og vente til det er tid for å legge seg..

Hvis jeg klarer å huske dette resultatet til neste år, så blir det kanskje en rømmegrøt/brødmat variant til hyllest for han Olav på Stiklestad:)

En sommerdag på Stråholmen!

Vi har ikke egen båt, men er heldige å kjenne noen som har og som gjerne tar oss med ut på havet.

Denne gangen gikk turen til Stråholmen. Jeg var her ganske ofte som barn, den gang vi hadde båt, og øya viste seg fra sin beste side:)

Selvom bølgene ikke var tilstede så var redningsvestene på, på store og små:)

Mannen fant den beste plassen til oss. Litt grass å sitte på mens vi kunne ha bena i sanden, kort vei ned til vannet for Pusen og perfekte badeforhold. At solen varmet godt gjorde absloutt ingenting;) Loff med enten jordbær eller ferske Langesunds-reker og siden grilling på stranda -perfekt turmat!

 Hvis du ønsker å oppleve et eldorado når det kommer til krabbefiske, så er dette stedet. Vi gikk bare forbi noen som holdt på, ble interessert og like etterpå hadde Pusen tatt over snøret. Da var det bare å kaste ut og heise opp krabbe etter krabbe, den ene større enn den andre!

 Etter en lang dag, var det desverre tid for å dra innover til fastland..

 Heldigvis tok vi en liten softispause i Brevik, før det ble helt natta for de små:)

Tusen takk for en herlig dag ute på sjøen! 

Vi blir gjerne med en gang til:)

Månedens sprøyte.

Ja, da har jeg vært hos legen. 

Og ja, det gjorde vondt denne gangen også.

Så vondt at tårene rant i strie strømmer nedover kinna..

Heldigvis så har jeg en snill og sympatisk lege som nok gjerne skulle satt sprøyte på meg kun hver tredje måned. Og sånn sett er jeg heldig. Det er nok fremdeles slik (desverre) at det finnes helsepersonell med en holdning hvor det bare lyser; "Å ti still! Slutt å grin!" ut av øynene på de..

Akkurat tatt av plasterlappen, men stikksåret begynte å blø igjen, så nå har jeg pynta meg med Hello Kitty-plaster. De neste dagene må jeg passe på at ingen dulter borti magen min, for da gjør det vondt og smerter gidder jeg ikke å ha!

Små hindringer i hverdagen..

Oppgaver og ting som jeg før gjorde uten å tenke på det, er nå noe som utløser smerter eller enkelt og greit ikke går ann å gjøre. Det er utrolig frustrerende å kjenne på hvordan viljen er så mye større enn det kroppen klarer å gjennomføre.

Ta noe så enkelt som å strekke seg etter noe som er på en hylle høyt oppe. Nå er ikke jeg verdens høyeste person, men det har da aldri vært noe problem å ta ned stabelen med glassboller. Nå derimot går det ikke å strekke armene opp for så å bruke krefter (som jeg tydeligvis ikke har..) for å løfte noe ned. Enten må jeg spørre Mannen om hjelp eller bruke trappekrakken (som jeg fikk av Mannen til bursdagen..) for å fortsette med matlagingen.

En annen ting som jeg sliter med er luking. Noen vil nok hevde at jeg er skikkelig heldig som desverre ikke kan tilbringe sommeren med hodet ned i blomsterbedene for å gjøre det fint. Men jeg liker å luke. Jeg har riktignok ikke så mange bed å luke, men det jeg liker er å se resultater og hva gir vel bedre resultater enn en blomstrende hage om sommeren?! Nakken min er ennå så svak at den ikke klarer å holde hodet mitt stabilt når jeg ligger på alle fire. Og det går ikke bare utover hagen, men det setter også en stopper for å leke med minstemann (som trives veldig godt på gulvet).

Noen ganger så ligger gutten ute på piknikteppet og leker i skyggen. Jeg prøver å ligge ved siden av han og leke, men.. Uansett hvordan jeg prøver å sitte, ligge eller holde kroppen min sånn halvveis oppe, så stritter den imot. Så nok en gang så må jeg sette meg i en ordentlig stol ved siden av og trene på å rette meg opp i ryggen, senke skuldrene og holde hodet mitt som en Masai-kvinne.

Om morgenen inntreffer en annen "liten og ubetydelig" bivirkning av den hormonelle kreftbehandlingen min. Muskler og ledd er så stive, såre og ømme at det å klemme en ørepropp flat er vondt, men det verste er de ti første stegene.. Absolutt alt i kroppen min er stivt, vondt og har virkelig ikke lyst til å forflytte seg. For å si det sånn, det er lenge siden jeg spratt ut av senga om morgenen..!

Det er mange andre eksempler på småting som ikke funker.. 

Tilte hodet bakover for å få i meg den siste supen i colaboksen. Ligge på magen å lese. (Seriøst! Det skal ikke mer enn ti sekunder før korsryggen er helt ødelagt!) Legge minstejenta ned i sprinkelsenga. Snu hodet kjapt for å sjekke blindsoner ved bilkjøring (blir ofte lang venting for å være helt sikker på at det ikke kommer noen biler..) 

I kveld prøvde jeg meg på å klippe kantene rundt plenen vår (By the way.. Gressplen må være den mest krevende planten å ha i en hage.. :P ) Det gikk heldigvis ganske så bra for klipperen er liten og lett, men etter en stund så kjente jeg det i korsryggen. Da var det ikke bare for meg å slutte, for jeg hadde laget meg en liten "regel" om at jeg skulle holde på til tråden røk og det var ikke lov å mose klipperen inn i en stein for at tråden skulle ryke. Så det endte med at alle kantene ble tatt... Ble veldig fint, men jeg vet jo allerede nå at morgendagen vil bli en hekle-lese-sofa-dag.. 

Ja, og det blir ikke bare hekling og lesing på programmet i morgen. I morgen er jo den månedlige legetimen min -hurra! Reise opp til fastlegen, levere fra meg en sprøyte (like tykk og svær som de en ser i museumsmontere), for at han skal implantere en dings i magefettet mitt (sånn tårene-spruter-vondt) som i løpet av kommende måned vil stoppe østrogenproduksjonen min. 

Jeg vet jeg skal være glad for at kreftbehandlingen er så effektfull og lite synlig i hverdagen, men det hadde bare vært så himla godt å bare.. ja.. sluppet alt det her.. 

Men. Sånn ble det ikke.. 

Det eneste jeg kan trøste meg med er at det går fremover og for bare noen måneder siden så kunne jeg jo ikke engang løfte eller holde på den aller minste ungen min, gå uten en stokk (ikke visst jeg da at jeg faktisk hadde et brudd i bekkenet..) eller stå hele tiden mens jeg tok en dusj.

Så hvis det fortsetter i samme tempo, så har jeg jo egentlig bare gode dager å se frem mot:)

En deilig tanke på slutten av en lang dag, før jeg i morgen skal se det positive i situasjonene.

Unntatt kanskje akkurat når sprøyta blir satt.. 

Hviledag..

Etter tre særdeles aktive dager (til meg å være) så skal jeg idag følge Guds (an)befaling å holde hviledagen hellig. Kroppen trenger hvile, hodet trenger ro og de få små tingene som bør gjøres, skal gjøres i sakte tempo.

Det at været ute er helt fantastisk nydelig gjør det litt lettere å la humla suse og bare nyte dagen!

Ha en strålende søndag!

Sommer på flaske!

Etter å ha drukket flere flasker Rabarbrasaft fra safteriet så fant jeg ut at dette må jeg jo prøve å lage selv. Som sagt så gjort, måtte bare stikke til byen å kjøpe saftsil, sukker og flasker først..

En stor mengde jordbærrabarbra ble høstet,

 før de fikk seg et ordentlig vannbad. Hvem vil vel ha spindelvev og snegleslim i safta si?!

 Rabarbraen ble kuttet i passe store biter, veid

 og så ble 800 gr rabarbra slengt oppi gryta  sammen med noen norske jordbær, en halv vaniljestang, noen nellikspikre og 8 dl vann. Der koste de seg under lokket til det bare var blitt en mos av alt i sammen.

 Mosen ble silt av og 13 dl saft ble helt tilbake i gryta sammen med 3 dl sukker. Det varmet seg sakte opp til det kokte, før en halv teskje atamon ble rørt inn. Og den kokvarme saften ble helt over på varme flasker.

 Nå står det to fulle flasker med saft nede i kjelleren som vi kan kose nyyyyte og drømme om neste sommer. Den lille slanten i flaske nummer tre ble raskt drukket opp. Ikke bare fordi den smakte himmelskt, men også for man trengte minimalt med vann oppi...

Måtte bare ha de...

Da jeg gikk nedover hovedgata i Molde og kommer over dette serveringsfatet, så måtte jeg bare ha det..

Thums up-cola var en ganske kjip brus som vi drakk i Dumka (India), men logoen er jo helt fantastisk. For ti år siden så kjøpte jeg med meg små colaflasker fra rundt omkring i verden, en av dem var Thums up. Nå passer det jo ypperlig at vi ikke har drukket den ennå :)

I våres kom jeg over en tysk produsent (tassen.tv)som lager keramikk med karikerte ansikter. Fant ikke noen norske butikker som solgte de, så gleden var veldig stor da jeg gikk inn for å betale for serveringsbrettet og fant bollen som vi bare kaller "Iiiilån!"

Aftenposten skriver om at vi nordmenn kjøper ting vi ikke trenger når det er salg. Disse var ikke på salg og jeg trenger de strengt tatt ikke, men allikevel så måtte jeg bare ha de:)

Smak av sommer:)

På kjøkkenbenken står det fire pitte små syltetøyglass med konsentrert sommer. Forhåpentligvis har hermetiseringen fungert og vi kan nyte is med deilig jordbærsaus, mens det er snø og kulde utendørs. Nå skal jeg opp på byen og kjøpe det jeg trenger for å samle flere gode sommersmaker og -minner, så kan sommeren nytes ekstra lenge.. 

Takk til kokken som kom med inspirasjonen og tante som viste meg fremgangsmåten:)

To av de små glassene ble ordentlig hermetisert, mens innholdet i de andre gikk rett tilbake i gryta for å koke sammen med porsjon nummer to:)

Passer det om vi stikker innom en tur?!

Noe av det beste med sommer er den løse spontaniteten som mange får. I motsetning til jul- og påskeferie som ofte er full av avtaler, tradisjoner og familieforpliktelser, så er sommeren så lang, lys og fri:)

Igår ettermiddag hadde vi et slikt herlig besøk. Du vet, sånn et besøk som vil feste seg i hukommelsen, ikke for hva som ble sagt og gjort, men fordi stemningen var så god. Mens de store jentene sprang rundt og rundt med mer og mer lyd, satt vi voksne og spiste deilig middag og dessert. Ingenting er vel som Norske jordbær, det vet selgerne og det er vel derfor de koster nærmere en femtilapp for kurven.. Lillebror fikk hilse på en som var enda mindre enn han, så stas at han gjerne ville klype han i stykker.

Kjøkkenet stod på huet og leker fløt i stuene, men for en fantastisk avslappet ettermiddag! Jentene var helt knekt og sovnet på et par minutter ved leggetid, og da var det deilig for mammaen å sette seg ned med både bok og håndarbeid:) 

Så oppfordringen er; hvis du er i Rjukan-traktene, ta kontakt! For vi ønsker å ha et åpent hjem hvor folk kan komme, skravle, spise, leke og blir det seint på kvelden så har vi masse plass til overnatting. Alt går og alt løser seg!