Twenty years, two people, one day.

En helt fantastisk bok som jeg bare ved en tilfeldighet plukket med meg fra Waterstones, i London. Jeg liker både fonten og illustrasjonen som er brukt som bokomslag, men det aller beste er jo innholdet;) Det hele starter 15 juli 1988, og på denne datoen følger vi Dex og Em, Em og Dex i tyve år fremover. Utrolig bra skrevet, både med humoristiske og triste partier (Vet ikke om det var bare boken alene eller det faktum at jeg også var litt forkjølet, men hodeputen min var helt våt av tårer når jeg dessverre var ferdig med historien...) og det hele får en til å tenke; kæ, hvis, atte, om?! Nå må jeg bare lese den andre boken David Nicholls har skrevet, og selvsagt på engelsk!

Vittig! Jeg skulle bare google navnet på forfatteren og finner da ut at det er laget film om boken!! Og denne gangen skal jeg ikke vente på at mannen skal lese boken, før vi ser filmen.... Håper bare filmen er tro til boken (vil jo egentlig tro det, med tanke på at det er forfatteren selv som har skrevet manuset), for jeg gidder bare ikke å bli så møkkaskuffa som jeg ble av filmen " My sisters keeper" (boken beskriver et vanskelig dilemma med en helt sjokkerende slutt, mens filmen har en "søt" Disney-slutt). Men nok om det. Kommer du over One day, så plukk den opp og nyt lesestunden din:) Der har du min anbefaling for helgen...

Travle dager...

Etter avslappende dager og svette kvelder og netter i Oslo, er vi nå tilbake på den beste plassen, og alle i familien stemmer i: "Oslo bra, men Rjukan best!" Nå er det masse som skal gjøres ferdig og ordnes før vi kan ta en velfortjent ferie. Ferie smaker som oftest best når en virkelig har fortjent det... Dagene går til hus- og hagestell (fikk endelig plantet ut jordbærplantene i gårkveld, men er desverre ikke ferdig med å luke hele skråningen. Ble liksom et litt for stort prosjekt, når det er så masse annet som foregår..), jeg tegner, designer og maler, samtidig som jeg følger den rasende utviklingen til minsten:) Mine små pust i bakken har jeg sammen med en bok av Mons Kallentoft. Etter å ha lest ut "Midtvinterblod" og "Sommerdøden" gleder jeg meg til å sette i gang med "Høstoffer" og "Vårlik" (Digger at titlene følger årstidene, dog jeg lurer på hva bok nummer 5 vil hete?!) Jeg leser MASSE krim. Der andre digger Jo Nesbø og går helt av skaftet fordi det kommer en ny bok, så må jeg si det finnes mange flere og bedre forfattere. Jeffrey Deaver har helt klart vært min favoritt, men nå tror jeg faktisk at Mons Kallentoft har tatt over tronen.. Han skriver på en slik måte som gjør det så ufattelig spennende at jeg i siste del av boka bare flyr over setningene, for jeg bare MÅ komme videre mens hjerte dunker av spenning. Det er også veldig nytt for meg at ofrene opererer som gjenferd, der vi tar del i deres ønske om at saken skal løses slik at de kan få hvile. Skal du ha en virkelighetsflukt og ikke er så redd for fiktivt mord og mysterier, så kan jeg anbefale disse på det varmeste:) God lesing!