Hageterapi

Sitte på knærne med høye støvler og regnjakke på. Gresset og bakken er våt av mange dagers regnvær, og det fortsetter å regne. Med små krefter må man bruke små redskaper, og sakte men sikkert så blir gress, røtter, jord og stein fjernet. Kunne sikkert gått mye fortere å være to hvor en kan dirigere og en kan grave. Og sittestilling, arbeidsmåte og ressursbruk ville nok sjokkert både fysioterapeut, fastlege og kreftsykepleier.. Men akkurat idag var det ikke bare hagestell, men også terapi.

Å se fingrene grave og skrape vekk jord, mens neglene fylles med jord og jeg tenker; "Takk og pris, så har jeg ikke lakket neglene ferdig før helgens selskap.." det er faktisk veldig deilig. Bare for en stakkars liten time kose meg med å bygge og skape den fantastiske hagen jeg ser for mitt indre øye. 

Hage er ikke gjort med et trylleslag. Ideene til vår hage tenker jeg nøye igjennom. Hva vil jeg ha hvor og hva vil vi ha ut av vår hage? På kalde vinterdager kan jeg glede meg over tiden som skal komme og når frosten slipper taket så er det en fornøyelse å surre rundt i hagen og se hva som titter opp av jorda og hvor det spirer. Noe må klippes, noe må fjernes og flyttes, men som regel så er jeg veldig fornøyd med de hage- og plantevalgene jeg har tatt. 

Lykken er stor når plantedrømmene mine kommer på tilbud og det da er "meant to be". 

Mens smertene trykket i nakken når jeg gravde og bena nesten ikke ville flytte seg pga hoftevondt, så var det bare å dytte de signalene langt vekk -for nå ville jeg plante mine barndomsminner. Etter sten for sten, og bøtte for bøtte kunne jeg endelig sette ned skjærsminen ved tørkestativet. År etter år vil den vokse seg stor og sterk, sende ut sin nydelige blomsterduft og samtidig skjule våre håndklær og truser. Med tanke på at dreneringsrøret fra takrenna går like forbi plantehullet, så burde busken få alt det vannet den trenger i fremtiden, og akkurat nå i starten så trenger jeg ikke å tenke så veldig mye på vanning...

Noen av dere vil sikkert mene at det var regelrett idioti av meg å bruke alenetid på å holde på ute i hagen til jeg ble både våt og kald. Det mest fornuftige ville jo kanskje vært å sitte under etter teppe og lese en av mine ørten uleste bøker, eller ta en hvil..?! Men for dere som er så heldige at dere "dessverre" ikke har opplevd noe i nærheten av mine fem siste måneder, så kan jeg vel ikke si annet enn hold munn! Dere tror kanskje dere vet hvordan det kan være å havne oppi en lignende situasjon som min, men det å havne på en sånn fysisk- og psykisk karusell hvor man ikke har kontroll over øyeblikket og må overlate alt til andre, samtidig som en faktisk har en sykdom som mange dør av! Ja, da er det ikke alltid like kult..

Så akkurat idag ville jeg bare være litt "vanlig" igjen og gjøre ting som jeg normalt ville gjort på denne tiden av året, vær eller ikke vær. For noen ganger vil man bare glemme, ta en ekstra dose med morfin og late for så bare en stakkars liten time at alt er som det engang var. Alle dere som dessverre har vært i någenlunde samme situasjon som meg, skjønner vel kanskje hvorfor det var så veldig viktig for meg i dag å heller grave i jorda enn å lese en god bok.

Og hva er vel bedre etter en arbeidsøkt enn å spise god lunsj, ta en varm dusj og så hvile seg før middag?! Hagearbeid tar tid om dagen, men jeg håper å samle nok krefter slik at jeg om noen dager kan gå ut å plante enda en busk til min drømmehage.

God kveld!

En vakker vakker hage.

Mens regnet øser ned ute så er det deilig å se tilbake på en fin helg med fine folk, masse vakre blomster (våren har kommet litt lenger i vest..) og selvsagt strålende sol!

Japansk kirsebærtre i Bergen

Den vakre botaniske hagen, som vi gikk forbi ganske så mange ganger:)

Rhododendron i hvitt!

Store flotte Magnoliatrær!

På søndag var det tid for å vende nesa mot Rjukan igjen og stor var min skuffelse da vi måtte kjøre som et olja lyn for å rekke ferja og ikke kunne stoppe på planteutsalgene langs veien.. :(

Men.. Rett etter Odda kom vi til et hagesenter og med oss hjem ble det ikke bare et hvitt magnoliatre, men også et rosa, samt skjærsmin og litt småblomster.

Nå er det bare å manne seg opp og gå å plante og tenke så positivt som det går ann, mens man vet at jeg ihvertfall ikke trenger å vanne plantene etterpå... Så får jeg bare krysse fingrene for at plantene vil trives og vokse seg store og sterke!

Vitamininnsprøytning!

Jondal er et lite sted på Vestlandet, fullt av hvite vakre hus med røde dører.

Blomster i både eng og på tre.

Vakre detaljer i mønet.

Trapper og uthus og påbygg og mange små vinduer:)

Vakre fjordinger.

Og selvsagt et øgli-bøgli kommunehus som ikke passer i stilen til annet enn det støgge landsbykontor-huset. Godt jobba!

Sushi til middag og sushi til kvelds! I like! :)

Svingete og smale veier

Vei, autovern, fjord og stupbratte fjellsider med snø på toppen.

Fosser og vann i fritt fall

Mellom Seljestad og låtefoss, der lå det ei lita bru
som var så smal at ingen verken kunne møtes eller snu.
Der kom det en dag en danske med Skoda og campingvogn.
Han punkterte midt i brua, og så var sirkuset i gang.

Det finnes kanskje en pille for alt?!

Psykologen min ( Jepp! Jeg går til psykolog, eller rettere sagt psykiatrisk sykepleier, men jeg kaller det for enkeltes skyld for psykolog.) har fortalt meg at i kroppen vår så er det flere baner og hovedveier. Noe for blod, noe for nerver og også noe for smerter. Om kvelden når sanseinntrykkene er få, så blir ikke disse banene forstyrret og kan da lettere komme til kontrollrommet, hjernen. Derfor er smertene større om kvelden og natten.

For ikke lenge siden så tok jeg kun en halv paracet hvis jeg hadde hodepine. Herlighet, jeg fødte mitt siste barn uten noen som helst form for smertelindring! Og nå. Nå kan jeg ikke gå gjennom dagen uten å ta full dose på fire gram paracet, pluss morfin. Både langtidsvirkende og hurtigvirkende. For alle legene har sagt at jeg ikke skal ha smerter og bruke masse energi på å bekjempe de, men de dagene jeg da har hodepine så har jeg jo ikke noe å ta for den type smerte. Jeg er en kvinne på trettien år som må kjøpe selskapsveske hvor jeg kan få plass til dosett-skrinet mitt. Lite kult.

Tillegg til alle disse kroppslige hovedbanene så har nok jeg også en hovedvei for blogging. De mest intrikate og delikate setninger popper inn i hodet mitt, like før det går i svart og jeg sover. ( deriblant denne..) Så igjen har jeg kommet inn i min selvkomponerte søvnløshetsfelle, festlig.. Nå skal jeg bare prøve å være flink med tankene mine, sånn at jeg slipper å ta sovetabletter som forstyrrer hele neste dag..

Med piller kommer bivirkninger. Livet er mye bedre nå som jeg ikke går på kortison, men jeg har ennå kraftige hetetokter (mannen lurte på om jeg hadde akkurat smurt meg med krem, da en tokt satte inn..), hormonsvigninger og jeg mister mye hår! Hvis du er overfølsom for ekle ting, ikke se på bildet som kommer, men heller les teksten under bildet...

Altså, dette er ikke bilde av dusjsluket vårt etter at hele familien har vasket seg. Men det er så mye hår jeg mister hver gang jeg vasker håret. Med shampoo, balsam og vann renner håret ut gjennom fingrene mine og ned til sluket. Etter at jeg stripet håret så er håret mye mer flokete og jeg må derfor børste det og da mister jeg like mye hår som når jeg vasket det... Hvis det fortsetter sånn så vil jeg ufrivillig se ut som en kreftpasient, uten at jeg går på cellegift.

En annen ting jeg sliter med er stive og ømme muskler. Idag hadde jeg min første time hos fysioterapauten, og hun knadde og masserte litt på meg. Guri malla!! Det er ikke mye hun tok på meg, men fy som jeg kjenner det! Det er en muskel som jeg har vært veldig flink til å bruke i det siste, muskelen som trekker skuldrene opp til ørene... 

Så nå skal jeg i ukene (og kanskje månedene) fremover reise jevnt og trutt til henne, og med hennes kunnskap kan jeg kanskje til slutt bevege rygg, skuldre, nakke og armer fritt uten at det gjør vondt.

I kveld vil jeg nok være ekstra mørbanket, men denne gangen er det ikke pga indre vondter, men at en slags healingsprosess er i gang. Så får jeg inderlig håpe at natten kommer raskt, er god og at jeg imorgen tidlig kan gå de første ti minuttene uten altfor store smerter i føtter, rygg og nakke.

Skikkelig deilig sommersalat!

Kanskje du er som meg og forventet øspøs regn i dag, men våknet opp til knallblå himmel og sol?! Min bunad og dialekt er to faktorer som avslører at jeg kommer fra Vestlandet og som vestlendinger flest så vet jeg at en soldag må nytes fult ut, for hvem vet når det blir så fint igjen... Så kanskje det blir middag ute i dag, i så fall skal jeg gi deg inspirasjon til en knall salat!

Salaten er egentlig todelt, der det grønne blandes med dressingen, mens resten legges som pynt på toppen. Ergo så må en ikke bare forsyne seg litt på toppen, men ta et ordentlig jafs helt til bunns i bollen. Det grønne (hjertesalat, isbergsalat, agurk, vårløk..) og andre faste ting (redikker, squash..) kuttes og legges i vann, før det slynges og slenges oppi bollen.

Dressingen består av moste hvitløksfedd, sennep og sitron. Salt, pepper og olje adder man sånn at man blir fornøyd. Sikkert noen som hevder at en MÅ ha Dijonsennep, Virginolje og økologiske sitroner for at det skal bli godt, men jeg gidder feks ikke å finne halve sitroner som er ihjelmugna i kjøleskapet -så jeg kjører 80's sitronsaft.

Etter at dressingen er blandet godt med det grønne strør man på litt sukker, slenger oppi noen firedelte cherrytomater, kanskje litt avokado før en strør på salt, pepper og mer sukker. Tykkbalsamicosaus fordeles over det hele, før man skreller litt parmesan og har på toppen. Det er viktig å ikke gå Grana Padano-fella, men kjøpe Parmigiano-Reggiano. Ellers blir det som å piske krem av matfløten - ingen suksess! Tomatene kan med fordel gjerne stekes litt i en panne med masse sukker, litt salt og pepper -for da blir de skikkelig gode:)

Salaten passer ypperlig til godt stekt grillmat, ris, ovnsstekte poteter eller brød og tzatziki..

Svar til en leser.. 

Grana Padano er en hard haldfet ost akkurat som Parmigiano-Reggiano, men i motsetning til Parmigiano-Reggiano er den ikke parmesan, men en mildere type som ikke er lagret så lenge som sin kjente frende. Jeg har en italiensk venn som er en ypperlig kokk. Som andre italienere jeg kjenner så kan han være ganske så overbevisende i sin talemåte, og som han sa: "There is no other parmigiano, then Parmigiano-Reggiano!" Du får mer og bedre smak ved å kjøpe Parmigiano-Reggiano, men du må vel helst på Meny for å få tak i den...

Skikkelig sommervarme når man kan huske i bare trusa klokken sju om kvelden:)

La humla suse..

Se for deg et scenario så ille at til og med ikke Tom Cruise med sine eksplosjoner og hopp kan fikse det. Et scenario som ikke bare vil ramme to tre personer i en trang norsk dal, men som vil få verdensomspennende dimensjoner. En tragedie som vil ramme hver eneste en av oss sju milliarder her på jorden. Forhåpentligvis så er den kun i oppstarten, noe som gjør at vi klarer å snu..?!

For noen år tilbake ble vi norske forbrukere anbefalt å hamstre litt ekstra ris. For da var prisene på denne råvaren steget såpass mye at det om ikke lenge ville være tomt i hyllene på Rema og Kiwi. Da var det jo ekstra viktig at vi som har ris som en biting i vår husholdning (når vi er lei av potet og pasta til kjøttet vårt...) får fylt opp skapene våre. 

Hallo! Hva med alle de millioner mennesker som gikk en usikker og sulten fremtid i møte?!

Nå ser eksperter og forskere en ny krise som kommer mot oss farlig fort. En krise som vil ødelegge måten vi nå produserer mat på. I bikuber over hele verden dør biene. Noen hevder det er sprøytemidler, andre at det er for lite blomster rundt omkring eller at det ikke var så lurt at biene ble matet med sukker.. Hvem vet? Det eneste som er sikkert er at våre gule- og svartstripete insekter går igjennom en krise. Fjerner du et ledd i kjeden, så får det konsekvenser for de andre.

I år etter år svinser og summer de rundt oss. Finner litt nektar her, blir gul(l)støvete i drakten der, for siden å bli tiltrukket av en ny blomsterduft et annet sted. Sånn går dagene hele sommeren igjennom og sånn kan vi nyte (bokstavlig talt) fruktene av våre venners iherdige innsats.

Det finnes mange produkter på markedet som skal gjøre det bedre for oss sommermennesker. Vepsefangere hvor en kan pine de i en sjø av sukker, fluepapir som en kan henge på kjøkkenet (les Emil sine erfaringer med det, før du går til innkjøp av de..) eller den verste; en rackert med strøm som dreper insekter i et svisj! Huff!

Kan vi ikke i år kjøpe noe som heller hjelper disse flyvende insektene?! 

Jeg tror det var Felleskjøpet som reklamerte for et frøteppe som en kunne legge ut. En fjernet alt ugress, gress og steiner før en la ut denne duken med frø, så var det bare å legge jord oppå, vanne og opp av jorda kom det en vakker blomstereng:) Eller hva med å plante en sommerfuglbusk i hagen? Som navnet tilsier så simpelthen elsker sommerfuglen busken fordi den lukter så søtt! Da jeg jobbet på et hagesenter så behøvde vi ikke gjøre noe for å selge denne planten, alle de ørten sommerfuglene som svirret rundt gjorde at buskene forsvant fra hyllene!

I dag har jeg gjort en liten ting for våre stripete venner. Jeg har plantet litt frø. Solsikker oppe ved lekehuset til jentene og langs gjerdet ble det Moonflower og Erteblomster. Det stod at erteblomstfrøene egentlig skulle ligge 12 timer i vann, men med tanke på den mengden med regn som er varslet de neste dagene, så tror jeg de skal få vann nok..!

Vil du vite mer om denne humlete situasjonen, så gå inn på Norges største hageblogg  Moseplassen, hvor Anne som driver den ønsker å gjøre oss alle til humlevenner. Dette er et ganske så viktig budskap som jeg ønsker å utfordre tre andre bloggere å skrive litt om.

Fru bever er en flott dame med fantastiske beskrivelser og skildringer som jeg ofte kjenner meg igjen i. Jeg antar at hun har en fengende historie om en humle eller to, som jeg vil humre av..

Marie Alette er en økovenlig jente med et fornuftig hodet plantet på toppen! Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne og være en del av hennes og mannens liv videre:)

Ida frosk har god tid når det kommer til frokostene sine. Akkurat nå holder hun på med en bok og humlens budskap passer perfekt inn på kaffebordet til Norges befolkning.

Håper dere tar utfordringen og lykke til!

Til alle dere andre; Neste gang du ser en humle eller bie, ikke bli redd, sinna eller irritert. Den bare jobber for deg, så smil og ønsk den lykke til på ferden:) Og husk, de som er innendørs og sliter med å komme ut.. hjelp de oppi en kopp eller åpne opp vinduet!

Natt til søttende...

Bunadskjortene ligger i vaskemaskinen, sølvet er ikke pusset, jeg tripper rundt på høyhæla sko (må jo bruke en hver anledning til å vende sko til fot og omvendt..) mens jeg pynter litt og venter på besøket som skal komme:)
En lang dag går mot slutten og jeg må vel egentlig lade opp til en lengre dag i morgen, men tror det blir en sen kveld før jeg får lagt meg..

Ønsker alle en fin dag i morgen!

Som en unge på julaften!

Det er noe helt spesielt og nesten litt fantastisk å endelig finne den hvite postlappen i postkassa. Selvom jeg vet hva pakken inneholder, så har jeg jo bare sett det på nettet og det er jo ikke det samme som i en butikk. Men bor man på ubekvemme steder, så blir man vant til netthandel og gjerne etter barnas leggetid. For meg er netthandel den beste måten å handle på, for jeg er virkelig ikke glad i kjøpesenter og det er lettere å scrolle nedover siden enn å lete gjennom tilbudskurven..

I dag kom da altså pakken jeg hadde ventet på:)

 En stor brun boks med masse fint til et bryllup i juni. Handler ikke ofte nye klær, men til bryllup kan jeg unne meg litt;)

 Make a wish!! 

Et nydelig smykke med ekte løvetannfrø, som jeg fikk av min søster da jeg skulle inn på kontroll i Oslo.. Nå kan jeg bare håpe og drømme om at den grønne kjolen vil passe helt perfekt, når jeg har gjort noen justeringer. Selvom mange kilo har blitt borte så skulle jeg nok ha tatt str 10..

Vesken er glitrete, kan romme mange ting og lukkes med en kjempestor gullås.
Altså helt perfekt for meg!

På føttene har jeg noen sko som ikke passer i fargen, og da synes jeg at de passer:) Nå må jeg bare gå de inn sånn at jeg ikke må stappe veska mi full av gnageplaster..

En sånn inneklemt fridag..

 

..hvor vi var så heldige å få besøk av så mange gode mennesker!
Gartner Guro begynte ute i hagen klokken halv sju (!!) med å rake plenen, klippe busker, rydde vekk kjafs fra vinteren, ruske opp i bedene og fylle på med jord, før hun kom inn og hadde frokost med oss, for så å gå ut å plante i krukkene våre. 

Rett og slett en fantastisk flott venn -tusen takk!!


Da regnet begynte å dryppe reiste gartneren hjem og ikke lenge etterpå var huset fullt av slekt og venner. Storveis besøk helt fra Ålesund og Skien, så da ble det latter og prat rundt spekefatet:)

Jeg vet det blir fest når 10 stykker sitter som sild i tønne rundt bordet, på en "helt vanlig" fredag:)
Takk for besøket, og ja, vi kommer på gjengjeldende besøk om ikke så alt for lenge. Gleder oss!

Et lite tips nå som vi har mange festdager foran oss:

Bruk dine fineste kopper og fat
for du vet ikke når de går i tusen knas.. :(

Brødskive i rødt, hvitt og blått ;)

Ikke helt idafrosk, men det var bare et lite innfall fra min side ;)

Sitter ute og nyter frokost i solen, mens flagget henger som et slips og hedrer veteranene våre. 

Takk for deres innsats i å gjøre Norge et fritt land!

Det flotte med å bo på Rjukan er at det gjøres litt ekstra på sånne dager som i dag. Isted fløy det en formasjon av militærfly gjennom dalen her, og sånt er kult enten man er tre eller tretti år :D

Ha en god dag, her skal jeg fullade batteriene mine før barnas fire fridager..

Etter..

noen timer barnehagedugnad er barna trøtte, og jeg like så, men veldig fornøyd med en hyggelig ettermiddag og selvsagt sveisen ;) Ikke de største og lyseste stripene, men akkurat nok til at det ser ut som om håret mitt har vært i Syden..
Klar for sommer og en rolig kveld!

I feel pretty!

Eller kanskje ikke helt..

Men frisøren sier at det tilslutt vil se veldig fint, naturlig og bra ut, men akkurat nå så ser jeg ut som en karakter fra Tolkien.. 

Sist jeg skulle inn på kontroll i Oslo så bestemte jeg meg for; at hvis jeg ikke skal ha cellegift, så skal jeg nå gjøre noe "vilt" med håret mitt. Sist jeg gjorde noe spennende med håret mitt tilbragte jeg hele mai i en rød snekkerbukse.. og DET er jo noe som nesten føles som et helt annet liv siden!

Så får jeg håpe at når jeg nå først bruker så mye penger på håret, at jeg får ha det. Det kan vel egentlig kalles litt spenning i hverdagen, men jeg trenger ikke sånne spenninger i mitt liv akkurat nå. Hadde vært deilig å få hverdagslivet tilbake nå og kjenne at det er godt å være Dagrun. 

Nå som solen stråler, brisen er varm og håret får vakre lyse striper:)

Tudelidu, nå skal håret skylles..!

What a feeling!

Ååh!! Endelig så går det mot en avslutning på noe som føles som et eviglangt oppussingsprosjekt.. 

Det begynte i fjor våres og faktisk for akkurat ett år siden så holdt vi på å rive ned furuplanken som hang på veggene.. og jeg hadde en tro på at dette kom til å gå ganske så raskt, for vi var jo så godt i gang, men den gang ei.

Da veggplank og parkett var ute, så fikk vi malt taket. 

I juli fikk vi endelig opp noen stendere som stod i vater, men så ble jeg så veldig stor, tung og plutselig vips! så var vi trebarnsforeldre. 

En helt annen hverdag enn vi kunne ha innbilt oss..

 

I oktober kom Far for å hjelpe oss videre. På to helger var de to nordvendte rommene så godt som ferdig platet. De sier det skal gå så kjapt å sette opp sånne plater, men det er vel helst hvis alt fra før av er i vater og med 60 cm mellom stenderne, så Mannen har brukt endel tid på å få alt helt millimeter perfekt!

Den siste helgen Far var her, så fikk jeg vondt i ryggen..
Jeg trodde det var bekkenløsning som ble til vond rygg, men det var visst noe mye verre. Tiden før nyttår gikk til bursdager, barnevelsignelse og juleforberedelser. Tiden etter nyttår gikk til sykehusopphold, sjonglere barnepass og kjøre Østlandet rundt. Så da er det ikke så rart at oppussingen stoppet litt opp. Til slutt fant vi ut at det rett og slett ikke er mulig for oss i den nåværende situasjonen å gjøre dette på egenhånd. Med midler fra Anett Andersens legat var det lettere for oss å få ut fingeren..

Snekker ble tilkalt og på to dager var alle vegger ferdig platet.

Mannen fikk litt hjelp til å rydde rotet og male vegger. Sikkert raskere å bare rulle på malingen, men det blir jo så mye finere finish med å etterstryke på siste strøket:)

Nå har snekkeren vært her i to dager til
 -furugulvet er lagt og dører satt inn.

 Nå er det bare for oss å behandle gulvet (to strøk med hvitkalket beis, før gulvet får to tre strøk med matt gulvlakk. Da ser det ut som om det er olja, men det er lett å vaske..) og male listverket, før vi igjen ringer til snekkeren som ferdigstiller rommene.

Hildrane du, som jeg gleder meg til å møblere og bruke rommene!

Alt av møbler og ting står jo lagret rundt omkring i hele huset. Det skal bli så godt å få en endelig plass til alt og bruke hele huset igjen, fylle en tilhenger med materialskrot og få lille morgenskravlersnorkepus inn på eget rom. Meen det er vel bare ett år til før han også kommer niikende inn i senga vår.. og alle fem er samlet igjen -hurra...