Som et barn.

Jeg strikker babytepper. Det begynte med en tilgang på en stor sort søppelsekk full av restegarn, et lite frø i magen og tid foran tven. Over noen få år har det jo nå blitt tre spennende og utfordrende tepper, til de små som har ligget i magen min. Gutt?! Jente?! Det kribler, prikker og pirrer på en helt spesiell måte:) Det eneste jeg har visst er at den nye babyen i magen skal få et helt spesielt teppe, strikket med ekte kjærlighet fra en Mamma som venter spent.

Nå er det jeg som kjenner meg som et barn.

Jeg er omsluttet av et teppe så mykt, varmt og kjærlig. Det har de vakreste farger i rødt, rosa, oransje lilla, gul, grønn, blå, hvit, grå, litt sort... og det skinner som gull! I mørket gløder det som solen og det har all himmelens stjerneglans. Maske for maske ligger det beskyttende rundt meg og jeg kjenner meg så varm og rolig. Liggende i et trygt varmt favn omsluttet av kjærlige armer, kjenner jeg at jeg finner ro, hvile og trøst. Og det er godt å bare slippe alt og slappe helt av.

Med din omtanke, bønn og omsorg for meg, er du med og strikker dette teppet. Jeg har ikke ord for å uttrykke den kjærlighet som strømmer over og omslutter meg, men jeg er så evig takknemlig. Takk.