Rapport fra DNR

Når en våkner i halv sju tiden om morgenen, etter en natt med mye vondt i ryggen, da er det ikke gøy at dagen faktisk begynner og en ikke bare kan snu seg rundt og prøve å få noen få timer til. I dag var en sånn dag med mange ting på programmet, litt for mange ting til at jeg følte meg komfortabel.

Når du våkner opp med intens hodepine og aner ikke hva du skal gjøre for å bli kvitt den, da anbefaler jeg ikke en MR av hodet. Ikke bare må en ligge på en av disse spisebordkvalitetsbenkene som sykehuset har, eller ligge superduper musestille med hodet godt puttet inn i en metallhjelm, men når en etter en liten stund blir bombardert med intens lyd (som går igjennom hørselsvern og ørepropper) så er spørsmålet; hva fokuserer man på eller vekk fra? Den intense lyden, smerten i hodet eller ryggen som holder på å si stopp? 

Mens det sier PIIIPdunk, PIIPdunk tenker en at det er ikke så ille. Så begynner piiipDUNK, piiipDUNK etterfulgt av flere forskjellige varianter av lyd og dunking, og tilslutt rister kroppen av alle dunkene og jeg skjønner ikke at bildene kan bli så veldig klare.. Etterpå suser det i hodet som etter en storslagen konsert, før flere lyder og dunker begynner igjen og sånn holder det på i nærmere førti minutter.

Nei, MR av hodet er ikke en god start på en mandag med hodepine.

Jeg liker å sove, sover endel dårlig og drar gjerne natten utover morgenen, men når du sovner i gangen på utsiden av CTundersøkelsesrommet, da er du trøtt! Ligge sånn like før en sovner, for så å bli vekket og lagt på en ny spisebordkvalitetsbenk og en ny runde med undersøkelser. Heldigvis ikke så lang og ikke med mye lyd, men dagen blir allikevel brutt opp flere ganger.

Så får man seg en liten halvtime på øyet før en igjen blir hentet av portør, trillet rundt i korridorene på sykehuset og må legge seg på nok en vond benk, da begynner kroppen og hodet å få så nok, at en går rundt som en zombie. Etter litt elting og velting på bordet (for å få meg til å ligge helt millimeterperfekt) så venter nok en intens lyd. (Guri! Nå eksploderer snart hodet mitt!) Men etter bare noen få minutt er det hele over og glemt. Ferdig med tre, kun sju igjen.

Men om jeg ligger førti minutter eller fire minutter, så stivner kroppen helt og det er klinisk helt umulig å forflytte seg på egenhånd, så de hvite englene tar et godt grep i armer og rygg, får meg opp i sittende sakte nok til at jeg ikke får blodtrykksfall, før jeg stabrer meg ut til senga, kryper oppi og belager meg på søvn.

Og når dagen blir sånn, så er det kanskje ikke så rart at jeg kl åtte på kvelden, fremdeles har på meg pysjen og håper at a) bildene ble såpass gode at jeg ikke må gjøre det om igjen og b) at de ikke finner noen flere hvite ansamlinger av kreftceller, hverken i indre organer eller hodet.

Så noen mandager er bare litt sånn rare..

Status akkurat nå..

De siste tre ukene har vært å komme tilbake til hverdagen etter ferien, få vekk sommerlekene og forberede seg på høsten. Vi har fått en toåring, en jente som sykler uten støttehjul og en helt fersk førsteklassing. Det har vært mange gode glimt etter ferien, men også veldig mange vonde..

Nå er jeg innlagt på Rjukan sykehus, så jeg får kommet meg til hektene og spist meg litt opp. De siste ukene har det vært mye oppkast, kvalme og ubehag. Alt kan ikke legges på cellegiften, for det er mye medisiner involvert også. Jeg har heldigvis leger som ønsker kun mitt beste og jobber for at jeg skal få en bedre hverdag. 

I løpet av ferien har jeg hatt vondt i ryggen og nå på slutten skal det ikke mye gåing eller annen "ekstrem" aktivitet før jeg må hvile ryggen og ligge helt flatt. Da er det ikke kjekt.. Så nå håper jeg at det er mulig å komme meg raskt inn til Oslo og få bestrålt den vonde ryggvirvelen. 

Inntil da så blir jeg vel liggende her på sykehuset og jobbe med å få opp både matlyst og magemål. Ikke helt sensommeren som jeg så for meg, men jeg får heldigvis hjelp og den hjelpen er god. 

Ønsker alle en god uke og ta vare på de gode øyeblikkene, hold fast på de positive glimtene og la alt det negative ligge. God kveld!

Gult er kult!!

Jeg startet prosjektet med å forvandle et av husets tristeste rom om til et sted man ønsket å være. 

Det triste er at det tristeste rommet var et barnerom som var blitt glemt.. og sånn så det ut

En rotete krok hvor malerier, permer og eskene mine stod lagret, mens dukker, bamser og leker måtte bare innfinne seg sånn tålig greit rundt det. Midt i alt stod en kommode full av klær som var vokst ifra. 

Senga var også vokst ifra, for nå ville Pusen ha sånn stor seng uten sånne streker og allerhelst knallgul, akkurat som Iben sin seng :)

Noen detaljer var fine og kunne beholdes, men det måtte bli bedre rundt det hele. 

Etter god og absolutt nødvendig hjelp av min søster og niese, så kunne Pusen endelig legge seg til å sove i sin lenge etterlengtede gule seng. 

Det er ikke tvil om den er gul og den vil vare i mange år, for dyna dekker jo bare halve senga :)

Vakre farger sammen, gul og rosa. Liker detaljen med måne og stjerner, og en hel jungel av dyr på sengetøyet ;)

Ved siden av senga har nå stolen som egentlig var ganske stygg (og plukket opp av søpla for noen år siden) fått litt maling på armer og ben, og vips! så passer den kule stolen inn ;)

Under stolen har også lillesøster fått sin egen kasse med bøker, så nå kan det leses på hvert et rom. 

Kommoden er ikke blitt flyttet, men det har alt det andre (gjett om jeg har en rydde- og organiseringsjobb på kontoret foran meg.. Blææh!) og nå har det blitt en liten lekekrok

der dokka og hesten bor :)

På den andre veggen har to gamle bord funnet hverandre. Det ene er til en tegnepult, det andre er til dukkehuset. Når vi ryddet maleriene fant vi ut at dette med den koselige aftenbønnen på, passet perfekt inn her nå. Heller opp på veggen enn inni en støvete krok :)

En miks fra mange forskjellige epoker. Lyseblå Luxo-lampe, tre trehus fra Bloomingville, en gammel metallstol og et hundre år gammelt trebord. Alle er de kommet til oss på forskjellige tidspunkt (syntes de var "oss" og en dag finner vi nok Stedet å sette de) og de fleste fra et loppemarked og se nå hvor godt de passer sammen. Hurra for gjenbruk!

Veldig fornøyd med at den fæle stolen ENDELIG kom inn i varmen og ble så kul, men aller mest fornøyd er jeg når jeg ser hvor glad Pusen er for rommet og sin etterlengtede gule seng. Gult er kult.