An apple a day..

I dag morges våkna jeg med to jenter (men ingen mann) i senga mi, kikka på mobilen og tenkte "Å Nei!" Etter å ha funnet frem til Lille prinsesse på telefonen, subbet jeg inn på kjøkkenet for å kutte opp litt frukt (alt for å sove litt lenger..) Der ble jeg ganske så glad når det på mikrobølgeovnen stod og blinket 08:23. Hmm, det var ikke så aller verst tidspunkt å våkne opp til allikevel, bare Apple som hadde ordnet tilbakestillingen for meg, uten at jeg var klar over det. :)
Så da gikk jeg tilbake i senga og jeg fikk sove videre jeg, over en time til ;)

Nye tider..

Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning. Waving goodbye with an absent-minded smile. I watch her go with a surge of that wellknown sadness. And I have to sit down for a while. 

The feeling that I'm loosing her forever, and without really entering her world. I'm glad whenever I can share her laughter, that funny little girl. 

Teksten står Abba for, følelsen som den gir er det vel flere foreldre som kjenner seg igjen i. Plutselig og samtidig hvis jeg tenker godt etter så har det jo gått seks år å få en seksåring. En seksåring som går sammen med nabojenta til skolen, ei som jeg gjør lekser med på kvelden og får seg nye venner. Jeg kjenner stolthetsfølelsen vokse i hjertet over hvor flott jente hun har blitt og gleder meg til fortsettelsen <3

Aller siste blomsterbukett..

Ute er det skikkelig høst, med trær som skifter farger, vind som blåser løvet rundt omkring og så er det mørkt om kvelden, skikkelig mørkt. 

Nå er det ikke lenge til frosten kommer til Rjukan og de siste blomstene takker for seg. For en uke siden plukket jeg den siste buketten og den har utfoldet seg bare mer og mer. 

Jeg er ganske fornøyd med meg selv og mine hagekunnskaper. Da vi tok over huset for over fire år siden bestod hagen av plen og en gressløk. År for år så har det kommet flere og flere planter til, og alle har fått sin helt spesielle plass. 

Fjellsyrinen står værutsatt til, men med sitt buskete utseende så gir den god ly for buskrosen like bak og sammen med hortensiaen er det første gjester ser når de kommer. Klatreplanter vokser både på et gammelt nettinggjerdet (fra den tiden huset var gårdshuset og ikke en del av et nabolag), gamle trær og nye fra året er klatrerosen under epletreet (da kan vi ha blomster fra tidlig vår til sen høst) 

Fra kjøkkenbenken kan man se opp mot lekestua, men også mot det som kommer til å bli et vakkert Magnoliatre med rosa blomster. Ved klesststativet har jeg plantet en velduftende jasmin, vi har epletrær, forskjellige ripsbusker, plommetre (faktisk innflyttingsgave..) og et bed med både nyttige og unyttige planter. 

Det som er så gøy med hage er å se utviklingen den har både innad i en sesong, men også fra år til år. Jeg har stor tro på at det som vi har plantet kommer til å bli så bra :) Må bare la det få noen år på å få satt seg og så er det jo alltid spennende med hva som har klarer vinterens kulde og vårens skumle vårsol. 

Der andre fester en rosa sløyfe til jakken sin, så er dette mitt bidrag til rosa oktober. Et bidrag som nå åpner seg mer og mer opp, og sprer fantastiske dufter på kjøkkenet. Som en av de alt for mange brystkreftrammede så er jeg glad for alle pengene kreftforeningen får inn til forskning, selv håper jeg bare at de snart finner en effektiv cellegift til meg, slik at jeg kan få tatt knekken på denne aggressive kreften. Jeg har jo en hage å pleie, planlegge og nyte...

Om jeg bare orket...

Jeg har så mye å fortelle, for de siste ukene har vært innholdsrike. Men etter fem uker på sykehus og hjemmefra hverdagslivet, så havnet jeg nok en gang på sykehus. Heldigvis bare elendig høy feber og infeksjon, men jeg er på Rjukan sykehus og det betyr mye. 

Tenk det, de flotte hjemmesykepleierne som i totiden i natt bare svippet meg opp til sykehuset, sånn at jeg skulle få hjelp så fort som mulig. 

Og her på avdeling stod de bare og ventet på meg. Ingenting er som Rjukan :)

Helt utrolig deilig :)

I natt våknet jeg og ble liggende å skrive på mine positive lister. På gode smaker skrev jeg " en neve blåbær rett fra tua i skogen". Det å ta en blåbærtur var også et mål for august, for nå er det tomt i kjelleren og hvordan skal det da gå med pannekakemiddagene fremover?!? 

I dag etter en utsatt stråling møtte jeg mannen til venninnen min i heisen, på vei opp til å besøke meg. Han hadde med en liten gave, 

En flaske blåbærsaft og en boks med blåbær, rett fra høyfjellet. Alt vakkert dekorert av barna. 

Tusen hjertelig takk! Nå skal jeg kose meg og drømme meg vekk til frisk skogsluft og et skue av blått i blått. 

Rapport fra DNR

Når en våkner i halv sju tiden om morgenen, etter en natt med mye vondt i ryggen, da er det ikke gøy at dagen faktisk begynner og en ikke bare kan snu seg rundt og prøve å få noen få timer til. I dag var en sånn dag med mange ting på programmet, litt for mange ting til at jeg følte meg komfortabel.

Når du våkner opp med intens hodepine og aner ikke hva du skal gjøre for å bli kvitt den, da anbefaler jeg ikke en MR av hodet. Ikke bare må en ligge på en av disse spisebordkvalitetsbenkene som sykehuset har, eller ligge superduper musestille med hodet godt puttet inn i en metallhjelm, men når en etter en liten stund blir bombardert med intens lyd (som går igjennom hørselsvern og ørepropper) så er spørsmålet; hva fokuserer man på eller vekk fra? Den intense lyden, smerten i hodet eller ryggen som holder på å si stopp? 

Mens det sier PIIIPdunk, PIIPdunk tenker en at det er ikke så ille. Så begynner piiipDUNK, piiipDUNK etterfulgt av flere forskjellige varianter av lyd og dunking, og tilslutt rister kroppen av alle dunkene og jeg skjønner ikke at bildene kan bli så veldig klare.. Etterpå suser det i hodet som etter en storslagen konsert, før flere lyder og dunker begynner igjen og sånn holder det på i nærmere førti minutter.

Nei, MR av hodet er ikke en god start på en mandag med hodepine.

Jeg liker å sove, sover endel dårlig og drar gjerne natten utover morgenen, men når du sovner i gangen på utsiden av CTundersøkelsesrommet, da er du trøtt! Ligge sånn like før en sovner, for så å bli vekket og lagt på en ny spisebordkvalitetsbenk og en ny runde med undersøkelser. Heldigvis ikke så lang og ikke med mye lyd, men dagen blir allikevel brutt opp flere ganger.

Så får man seg en liten halvtime på øyet før en igjen blir hentet av portør, trillet rundt i korridorene på sykehuset og må legge seg på nok en vond benk, da begynner kroppen og hodet å få så nok, at en går rundt som en zombie. Etter litt elting og velting på bordet (for å få meg til å ligge helt millimeterperfekt) så venter nok en intens lyd. (Guri! Nå eksploderer snart hodet mitt!) Men etter bare noen få minutt er det hele over og glemt. Ferdig med tre, kun sju igjen.

Men om jeg ligger førti minutter eller fire minutter, så stivner kroppen helt og det er klinisk helt umulig å forflytte seg på egenhånd, så de hvite englene tar et godt grep i armer og rygg, får meg opp i sittende sakte nok til at jeg ikke får blodtrykksfall, før jeg stabrer meg ut til senga, kryper oppi og belager meg på søvn.

Og når dagen blir sånn, så er det kanskje ikke så rart at jeg kl åtte på kvelden, fremdeles har på meg pysjen og håper at a) bildene ble såpass gode at jeg ikke må gjøre det om igjen og b) at de ikke finner noen flere hvite ansamlinger av kreftceller, hverken i indre organer eller hodet.

Så noen mandager er bare litt sånn rare..

Status akkurat nå..

De siste tre ukene har vært å komme tilbake til hverdagen etter ferien, få vekk sommerlekene og forberede seg på høsten. Vi har fått en toåring, en jente som sykler uten støttehjul og en helt fersk førsteklassing. Det har vært mange gode glimt etter ferien, men også veldig mange vonde..

Nå er jeg innlagt på Rjukan sykehus, så jeg får kommet meg til hektene og spist meg litt opp. De siste ukene har det vært mye oppkast, kvalme og ubehag. Alt kan ikke legges på cellegiften, for det er mye medisiner involvert også. Jeg har heldigvis leger som ønsker kun mitt beste og jobber for at jeg skal få en bedre hverdag. 

I løpet av ferien har jeg hatt vondt i ryggen og nå på slutten skal det ikke mye gåing eller annen "ekstrem" aktivitet før jeg må hvile ryggen og ligge helt flatt. Da er det ikke kjekt.. Så nå håper jeg at det er mulig å komme meg raskt inn til Oslo og få bestrålt den vonde ryggvirvelen. 

Inntil da så blir jeg vel liggende her på sykehuset og jobbe med å få opp både matlyst og magemål. Ikke helt sensommeren som jeg så for meg, men jeg får heldigvis hjelp og den hjelpen er god. 

Ønsker alle en god uke og ta vare på de gode øyeblikkene, hold fast på de positive glimtene og la alt det negative ligge. God kveld!

Gult er kult!!

Jeg startet prosjektet med å forvandle et av husets tristeste rom om til et sted man ønsket å være. 

Det triste er at det tristeste rommet var et barnerom som var blitt glemt.. og sånn så det ut

En rotete krok hvor malerier, permer og eskene mine stod lagret, mens dukker, bamser og leker måtte bare innfinne seg sånn tålig greit rundt det. Midt i alt stod en kommode full av klær som var vokst ifra. 

Senga var også vokst ifra, for nå ville Pusen ha sånn stor seng uten sånne streker og allerhelst knallgul, akkurat som Iben sin seng :)

Noen detaljer var fine og kunne beholdes, men det måtte bli bedre rundt det hele. 

Etter god og absolutt nødvendig hjelp av min søster og niese, så kunne Pusen endelig legge seg til å sove i sin lenge etterlengtede gule seng. 

Det er ikke tvil om den er gul og den vil vare i mange år, for dyna dekker jo bare halve senga :)

Vakre farger sammen, gul og rosa. Liker detaljen med måne og stjerner, og en hel jungel av dyr på sengetøyet ;)

Ved siden av senga har nå stolen som egentlig var ganske stygg (og plukket opp av søpla for noen år siden) fått litt maling på armer og ben, og vips! så passer den kule stolen inn ;)

Under stolen har også lillesøster fått sin egen kasse med bøker, så nå kan det leses på hvert et rom. 

Kommoden er ikke blitt flyttet, men det har alt det andre (gjett om jeg har en rydde- og organiseringsjobb på kontoret foran meg.. Blææh!) og nå har det blitt en liten lekekrok

der dokka og hesten bor :)

På den andre veggen har to gamle bord funnet hverandre. Det ene er til en tegnepult, det andre er til dukkehuset. Når vi ryddet maleriene fant vi ut at dette med den koselige aftenbønnen på, passet perfekt inn her nå. Heller opp på veggen enn inni en støvete krok :)

En miks fra mange forskjellige epoker. Lyseblå Luxo-lampe, tre trehus fra Bloomingville, en gammel metallstol og et hundre år gammelt trebord. Alle er de kommet til oss på forskjellige tidspunkt (syntes de var "oss" og en dag finner vi nok Stedet å sette de) og de fleste fra et loppemarked og se nå hvor godt de passer sammen. Hurra for gjenbruk!

Veldig fornøyd med at den fæle stolen ENDELIG kom inn i varmen og ble så kul, men aller mest fornøyd er jeg når jeg ser hvor glad Pusen er for rommet og sin etterlengtede gule seng. Gult er kult.

R + R

Søsteren min prøvde iherdig å plukke til meg, men etter fire vepsestikk gav hun opp, men... Takket være gode naboer som bare planter og ikke høster, så ble det saft på meg i år også. 

En saftsil som det drypper godt av er en fryd for øyet og når det bare skal stå sånn og dryppe så kan jo kokken ta seg en dusj. Var bokstavlig talt the naked chef på slutten.. 

Det tok bare litt over to timer fra jeg startet med å vaske rabarbraen til siste saft var helt på flasker. Synes ikke det er så gærent, men på slutten av prosessen så kjente jeg det knekte kragebenet mitt..

Men nå står fem liter saft i kjelleren klar for å nytes i vinterens mørke, så da gjør ikke den smerten så mye ;)

Tre fantastiske ferieuker :)

I dag var den første dagen alene hjemme etter tre uker med ferie. Vi har hatt en aktiv ferie og jeg trodde at i dag skulle jeg forsette i samme spor. Jeg tok feil. 

I stedenfor å starte på Pusen sitt rom, begynne på safte- og sylteprossesen min, rydde i kjelleren eller sette på plass alle posene og bagene fra ferien, så har jeg sovet i senga til altfor sent og hvilt på sofaen. En skikkelig sløvedag som øynene bestemte over. De var slitne og trengte hvile. Heldigvis for meg så var jeg hverken på jobb eller med barna, så da ble det mulig å gjennomføre det. 

Vi har hatt tre fantastisk fine uker. Vi har vært med venner, familie og det rare er at de vi "hang" med i fjor, de fikk vi ikke til å møte, men møtte mange som vi gikk "glipp" av sist. Fortalte litt om første uken og fikk en del kommentarer om at det var en hektisk uke, og det var den, og slik fortsatte det :)

Vi var på et av mine sommer-barndomsminne, Fjordglimt. Det var så flott å se alle de gamle kjente som alltid har vært der og treffe mange jeg ikke har sett på aldri så lenge. Kjente det kriblet i magen da vi svingte av hovedveien og nærmet oss leirstedet. Hvem kom til å være der? Hvem kjenner jeg igjen? Hvor mye har endret seg siden sist gang? De samme tankene som jeg hadde hver gang vi nærmet oss og skulle tilbringe en uke med gode venner. Det var en fin dag med marked av flere slag, deilig mat og barna koste seg. Når de koser seg, så slapper jeg så mye mer av og kan senke skuldrene. De to minste krabbet rundt på gresset og fant litt kullstøv, så de så ut som noen feiere.. :) Det endte med at jeg kunne si; " de tre der i bare trusa og bleie, det er mine barn. " ;)

Senere på dagen ble det taco på en hytte i nærheten. Vi var elleve Tufter samlet på samme sted og det var topp stemning fra første øyeblikk. Det er så viktig for meg at barna blir godt kjent med de slektningene de har rundt seg. Slik at de ikke blir familie, men venner en velger å tilbringe tid i sammen med. 

Vi har latt barna bestemme en del av aktivitetene og funnet på ting for dem. Tidligere i vår så så vi et innslag på tv angående en ny lekeplass på Klyve, i Skien. Det ble et punkt på lista og den kan anbefales på det varmeste. Tenk om alle lekeplasser var som den..

Noen av oss (som regel mannen og jentene) gjorde også andre morsomme ting. Himalaya-parken med klatring og flying gjennom luften, Sommarland i Bø (eller Bø i Sommarland som jeg alltid ender opp med å si.. :p) sammen med gode venner fra Rjukan og en hel dag i Liseberg som jeg heldigvis var med på :)

Det har vært bading på Rognstranda, Heivannet, på Krogshavn badet og svømte jeg ved den ytterste stigen, rene treningsøkten å bevege seg over svabergene.. Mens på den vakre sandstranden Åsa havbad ble det fisket etter krabber, akkurat sånn som vi gjorde ved Fredrikstad. På Torsnesstranda ved Ulefoss var det så langgrunt og oversiktlig at barna kunne fint bade helt gir seg selv. Unntatt minstemann som bare krabbet rett ut og langt under overflaten.. 

Det har blitt mye kjøring og forflytning i ferien, men vi har hatt et ønske om å oppleve mest mulig og være med så mange som mulig :) Det har vært mange strandturer, hytteopphold og hele fem dager i Sverige, mest Gøteborg :)

Gøteborg var varmt og vakkert dekorert med blomster. Vi fikk tid til å være i Liseberg, kikke litt på butikker i Haga, fika på kafeer, bade ved Åsa havbad og kjøpt inn noen få små ting. Med salg i alle butikker var det vanskelig å ikke kikke innom og som regel ble det mest til barn og hus. 

Men jeg fikk kjøpt meg en kjole på Kappahl i str xs som sitter så pent på meg. Hadde trodd at alt med S forlengst var historie, men denne må jo være feilmerket. Uansett jeg ble superfornøyd med at den passet ;) og med en elegant hatt på toppen var det perfekt :)

Vi har også gjort mange "hjemmeting". Plukket bringebær, spist kirsebær rett fra treet, barna har vært på overnatting, og hatt besøk til neste dag, hoppet i sprederen, fått noen vepsestikk (knust rødkløver fungerer), vi har vært i nye hjem -noen helt ferdige, andre skal bli ferdige en gang. Holdt en nyfødt liten jente og klemt mange venner. 

Det har vært tre fine uker med så fint vær at jeg ikke har brukt hverken sokker, bukse, gensere, jakker og regnklær som vi pakket med oss. Helt utrolig til å være Norge! Hvem kunne forutsett dager og uker med sol, blå himmel og en temperatur oppe i 33 grader.. Da er det bare is som frister. 

 Nå venter hverdagen, men før vi blir alle fem igjen så skal dette lagringsrommet/ soverom til Pusen

bli til et koselig rom med tegnebord, bilder på veggene og en ny gul seng. Gjett om hun gleder seg!

Jeg må også høste litt rips i hagen, hente rabarbra fra naboen og lage syltetøy og saft. Gleder meg, men først må jeg bli kvitt litt fluer..

Det er tydelig at vi bor på landet, for her er det hundretusen millioner bananfluer på kjøkkenet. Siste gang jeg ikke kaster, tar med eller spiser opp ALT som kan bli dårlig. Den salaten i kjøleskapet fristet ikke, der den lå i en dam av svart vann. Juk! Æsj! Fysjom!

I morgen venter en ny dag og jeg håper øyne, kropp og sinn spiller på samme lag, for nå har jeg bare fire dager på meg. Iiik! 

Natta!

Alt går ikke sånn en har planlagt..

Hadde jo store planer for å lese litt i dag morges, komme litt lenger i boka og dypere inn i det universet. 

Slik gikk det ikke..

Sånn endte jeg opp etter bare to sider da klokka var litt før halv ni og jeg våknet ikke før det ringte på døra kvart på ett!! Hadde de kommet senere så hadde jeg sovet lenger. Kanskje et tegn på at det var søvn jeg trengte i dag..? ;)

Enjoy the good life.

Etter en sen kveld med godt samarbeid (Mannen hentet ett par gjenglemte joggesko på Vessia, Mor vasket og tørket en pose med skittent sommertøy og jeg pakket to små kofferter) ble det en kort natt, før jentene igjen var på tur. 

Utrolig hvor mye en får plass til når en ruller tøyet! Her er det sko, kosedyr, toalettsaker, nattkjole, flere gensere og tskjorter, bukser og stilongser, shortser og kjole, og selvsagt en krabbefiskestang. Alt klart for en uke med skiftende vær og aktiviteter. 

Denne gangen skal de fly sammen med tanten til et sommerparadis på Mørekysten. 

Jeg har nå noen stille timer alene, før lillemann kommer hjem etter en uke på ferie der han har vært det sentrale midtpunkt ;)

Te og gjennopptaking av boklesing på trappa ute, før øyelokkene blir for tunge og jeg kjenner at stillheten i huset skal brukes til å forlenge natten. 

Ha en fin fredag og håper du får en fin helg :) Jeg skal kose meg maksimalt sammen med lille gutten min og min kjære mann <3 og gjøre som skjorten min sier ;)

Hvorfor må det i teorien bli neste dag, før jeg endelig slår av lyset og sier god natt?! Dagene er jo så fulle av inntrykk og opplevelser at øynene renner og hodet nesten sprenges. Tenk om jeg kunne vært et barn og lagt meg tidlig, istedenfor å være en voksen som må vente til barnet sover, før en selv kan legge seg. Og når jeg har muligheten griper jeg den ikke, men blir sittende oppe langt og lengre en langt over leggetid. Det som opptar meg er samtaler, et hekleteppe fullt av blomster og en bok med et hemmelig blomsterspråk. 

Nå langt over midnatt, midt i mørket, sier jeg god natt og sovner før hodet treffer puta. :)

En sommerlig uke :)

Mandag fikk guttene sommerklippen sin av Josef. 

Vi var på ordentlig hageselskap til middag og på kvelden så hørte jeg flotte arier, innslag fra West side story, klingende rene toner og lett stemning i Brevik kirke, sammen med Mor. 

Operagutta leverte sakene sine og jeg kan anbefale konserten deres, om du skulle være i nærheten :)

På tirsdag feiret vi min svigerinne med loff og reker, eller jordbær, til lunsj. Det var kun to stykker som manglet ellers så var alle barn, svigerdøtre og barnebarn samlet rundt et langbord. 

Det var en varm dag og på slike varme dager er det bare en badebalje i hagen som hjelper :)

Etter en varm dag med lite drikke, men mye oppkast, ble jeg lagt inn pga dehydrering.. Kjedelig! Men veldig deilig å få hjelp :) Fra jeg kom inn på legevakten, så gikk det bare en og en halv time før jeg var på enerom og så Tyskland gruse Brasil.

Onsdagen skrev jeg meg ut fra sykehuset og vi reiste til kysten. Først til campingplassen i Helgeroa og så til Stavern. Temperaturen nærmet seg de tredve og det kjentes ut som Syden, eneste forskjellen var at jeg kjente stor forskjell på hender og føtter, når jeg vasset ut til magen og prøvde å bade. Det ble med det. Da vi skulle reise videre nektet Pusen, så hun ble igjen og fikk seg en natt i campingvogn -Stor stas!

På kvelden var det sterkt å se alle barna som lå på gulvet i Super Sommer-teltet og ba til Jesus. Da lederne spurte om det var noen som ønsket å bli bedt for, spratt hendene i været. Jeg fikk mulighet til å høre Tomas Sjödin tale om å vente på den planen Gud har lagt i våre liv. Han brukte Moses som ventet i 40 år som eksempel og ja, det er kun Gud som kan se den hele og fullstendige planen over våre liv. Utrolig deilig å komme til forbønn foran scenen. 

Etter møtet skulle vi bare pysje, mate og kjøre. Det gikk ikke helt etter planen... Overalt møtte vi folk vi kjente og det var så koselig å prate sammen. Det er nesten det beste med slike stevner, alle de gode gamle kjente som man møter igjen enten det er her eller der :)

Torsdag møtte vi igjen den lille snuppa vår som hadde hatt det fortreffelig på overnatting med masse bading og tøys med sin store kusine. Hun skjønte ikke helt hvorfor hun måtte reise vekk fra alt som var så bra, men en rennende is senere så var vi på plass, både på Liv & Vekst og i hoppeslottet! 

Jeg har slitt med mye kvalme, noe oppkast og veldig liten matlyst den siste uken, så formen min var ikke helt på topp. Mens de andre gikk til stranda, fant jeg meg en sofa og slappet av. Da jeg våknet opp til lukten av agurksalat og kjente at det var tid for mat ble skuffelsen stor da alle middagsbillettene var kjøpt og jeg måtte gå uten mat.. Heldigvis så var det en kjøkkenhjelp som forbarmet seg over meg og la de siste smulene over på en tallerken. Det er lenge siden mat har smakt så himmelskt godt!! Lykke på jord!

Da jeg satt på voksenmøtet og satt stille med lukkede øyne under lovsang og bønn, så merket jeg at det var noen som satte seg ved siden av meg. Først på høyre side og la hånden på skulderen min, så på venstre side og la hånden på skulderen min. Bak meg stod det tre stykker og foran meg var det fullt. Akkurat der og da så var det mange som ba for meg og jeg smilte da jeg åpnet øynene mine og så de tomme stolene rundt meg. En varm følelse bredte seg i meg da Håkon Fagervik salvet meg med olje i pannen og ba sterkt og inderlig for meg. Det er godt å vite at han vil fortsette å be for meg når han kommer hjem til Levanger. Om ikke legevitenskapen kan hjelpe meg til å bli fullt ut frisk, så får jeg henvende meg til den øverste legen og be om helbredelse.

I dag har alt gått som en ekspress. Jeg har fått satt inn en veneport i åra mi og det vil da si at det er slutt på at sykepleierne skal bruke meg som en prøveklut og nålepute.

Jeg trodde det var et lite sprøytestikk og så hjem, men nå fem timer senere har jeg vært både på operasjonssal, oppvåkning og litt innlagt på kreftavdelingen. Ja ja, godt en ikke vet alt en skal igjennom.. 

Etter middag var det dessert av nyplukkede bringebær og de beste bærene er de som forviller seg inn over gjerde fra en fjern hage. 

Min uke har vært full av gode øyeblikk som gjør at jeg glemmer alle de vonde. Nå venter en helg med masse nye inntrykk, men akkurat i kveld så tror jeg at jeg skal hvile meg littegranne.. Kanskje brette tøy og høre på radioen? Eller skravle til langt på natt med en gammel venninne? Hvem vet..

Status sliten..

De siste to ukers hardkjør med taxitur om morgenen inn til Oslo, stråle i 1,5 minutt og så kjøre 2,5 time hjem igjen (hver dag!) har gjort meg sliten. Bare kjøreturene gjorde meg sliten, så kommer bivirkningene fra stråling som gjør deg sliten og trøtt. 

Ble ikke stort bedre at bivirkningene fra ukens cellegift er trøtt og sliten (pluss en drøss av andre bivirkninger og råd for en bedre hverdag..)

Så siden torsdag kveld har kroppen skreket til meg og strittet imot. 

Jeg er så trøtt at jeg har vansker for å fokusere når jeg ser. Så vondt i hodet at jeg sov lenge etter Mannen i dag og hadde en totimers hvil og gikk i pysjen til 14.30. Så lite matlyst at jeg klarer ikke å få noe i meg i normalt tempo, og skynder jeg meg med maten, så blir jeg kvalm og spytter i do til det går over. Det er faktisk så ille matlyst at jeg heller mater Minsten enn å spise middagen min mens den er varm. 

Men så mye bedre det faktisk ble da jordbær med vaniljekesam, grillet maiskolbe og mørbrand med salat, lå i do  -ikke ferdig fordøyd.. 

Nå er bare hodepinen tilbake igjen, fordi jeg er så trøtt. Så nå satser jeg på en god natt med dyp søvn uten altfor mange forstyrrelser. Imorgen venter en ny dag og jeg håper jeg håper jeg våkner uthvilt, fresh, med mye energi, pågangsmot og en uendelig appetitt!

Om jeg bare får litt av dette, så blir det kroppslig mye bedre enn hva det var i dag. 

Samtidig priser jeg meg lykkelig for tanten som kom på helgebesøk og venninnen som kom så beleilig da muffinskaken akkurat var ferdig :) Godt med gode folk :)

Enda bra at pysjen er så fin, med tanke på at det er det plagget jeg bruker mest om dagen. Og natten!!

Fashion ala Ruby

Når jeg endelig har fått litt fart på posen med single sokker så har plutselig trenden her i huset endret seg..

Nå er det en av hver som er kult. Skikkelig kult. ;)

Kveldskos for store og små.

Barnas kveldsmat ble sjokolademuffins. Ikke så sunt, men gjør det så mye?! når det er sååå godt!

Etter å ha slikket alt av bakeutstyr fritt for røre, kastet de seg over de varme kakene :)

Alle må få, før tannpuss og rett i sengs :)

Noen timer etterpå er det vi voksne som kan kose oss :) Stuen er ryddet og oppvasken tatt. 

Nå nyter vi deilig drikke i høye glass. Epler fra Telemark, perfekt!

Ha en god kveld og helg :)

Hageterapi.

Noen ganger så stresser hagen meg. Når planter må dekkes for før vinterens kulde, sjekkes i løpet av sesongen og vannes godt når snøen forsvinner, men kulden ennå sitter i bakken. 

Jeg blir også ganske så stressa når jeg kommer hjem og ser alle disse posene med planter og blomster som må komme seg i jord før de dør. Er ikke noe vits å kjøpe planter hvis de bare skal stå og tørke i potten sin. 

Men for det meste av tiden så gir det meg en ro og fred. Jeg liker å planlegge innkjøp, drømme om hvordan jeg kan forvandle hagen med noen planter, se hvordan planter setter rot, trives og vokser seg større og større fra år til år. Noen er så voksevillige at en nesten kan se utvikling fra dag til dag :)

Da vi tok over huset for fire år siden var det kun anlagt en steinplatting, en humpete plen full av løvetann og en gressløk. 

Det har blitt litt anderledes her på de årene. Trær, busker og planter har kommet til. Noen har dødd, men de fleste har klart seg. For hvert år er det noen som går i søppeldunken og nye kommer til. 

Noen klager over at det er en kjedelig sommer, men varmen er her -for det forteller naturen. Hver kveld burde jeg ta en runde rundt i hagen med vannslangen, noen ganger er jeg for sliten, men for det meste så gir det meg veldig mye. I kveld er jeg glad for at naturen selv tar seg av kveldens vannerunde.. :)

Noe må klippes bort for at annet skal spire frem. 

Lavendelen skal inn for å tørkes, mens liljene skal få stå :)

Tar vi de inn vil de visne bort, derfor får de stå på rot. 

I år blir det mange epler :) ved roten har vi satt ned en klatrerose, så har vi blomstrende epletre hele sommeren. 

Nabotreet hadde en dårlig sesong i fjor, men nå kommer det ett eple :)

I krukker blomstrer det og salat og urter gror, under plommetreet har vi plantet erteblomster. Det kommer til å bli så fint :)

Sånn som jasminen en dag vil dekke tørkestativet og fylle klærne med deilig duft som ingen tøymykner kan gi. 

Eføy og kaprifoler dekker et gammelt gjerde, men det er for det meste en stykk kaprifol som hjelper mest til med å skjule borettslagets glemte del av sin hage..

Årets siste tilskudd. En Austinrose som skal bli en stor busk midt på plenen med blomster hele sommeren. 

Ripsbuskene har fremdeles mange kart, så det er tydelig at trosten ikke har sett det og at ungene har forstått Mamma sine trusler "La den ripsen være i fred!! Den skal bli RØD!!"

Og i tillegg pleier jeg å ikke vanne ned i selve plantehullet, for da blir det så rotete i jorda. Jeg vanner på plenen rundt hullet, så kan det renne ned til røttene. Kanskje et lite tips til andre som liker å vanne i hagen sin. 

Det perfekte hageantrekk?! 

Kort skjørt, hvite farger sånn at grønske og jord kan komme ekstra godt frem og tøysko som blir litt småvåte under vanning. 

Bare ben betyr mange småfluer og litt kulde, men det er bare enda en unnskyldning for å krype oppi sofaen med et teppe :)

Lys på bordet og en vakker bukett med grenroser fra Mor. Beauty is all around <3

Og i mellomtiden renner vonde tanker ut av meg like fort som blomstene spirer frem. Ordentlig hageterapi :)