Støvsamlende blomsteroppsats

For å lage en meget effektfull blomsteroppsats som vil holde lenger enn en gjennomsnittlig potterose trenger du: 

Silkepapir i flere forskjellige farger.

Metalltråder, gjerne litt tykke og stive.

Saks, avbitertang og en snurre-rundt-tang.

Først klipper man silkepapiret opp i forskjellige rektangler. Samler sammen noen i forskjellige farger og bretter trekkspill av de. Den ene siden snurrer man sammen med fingrene, før en metalltråd blir snurret rundt. Så er det bare å dandere papiret så det ser ut som blomster.

Når man har fått mange nok, legger man en oasis-blokk i bunnen av en bolle, som man stikker metallstilkene inn i. Smartest å begynne i midten og jobbe seg ut og ned. 

Når alle blomstene er på plass vil det se någenlunde slik ut:)

Blomstene er også fine i enkle vaser eller liggende på bordet.

Sommer på flaske!

Etter å ha drukket flere flasker Rabarbrasaft fra safteriet så fant jeg ut at dette må jeg jo prøve å lage selv. Som sagt så gjort, måtte bare stikke til byen å kjøpe saftsil, sukker og flasker først..

En stor mengde jordbærrabarbra ble høstet,

 før de fikk seg et ordentlig vannbad. Hvem vil vel ha spindelvev og snegleslim i safta si?!

 Rabarbraen ble kuttet i passe store biter, veid

 og så ble 800 gr rabarbra slengt oppi gryta  sammen med noen norske jordbær, en halv vaniljestang, noen nellikspikre og 8 dl vann. Der koste de seg under lokket til det bare var blitt en mos av alt i sammen.

 Mosen ble silt av og 13 dl saft ble helt tilbake i gryta sammen med 3 dl sukker. Det varmet seg sakte opp til det kokte, før en halv teskje atamon ble rørt inn. Og den kokvarme saften ble helt over på varme flasker.

 Nå står det to fulle flasker med saft nede i kjelleren som vi kan kose nyyyyte og drømme om neste sommer. Den lille slanten i flaske nummer tre ble raskt drukket opp. Ikke bare fordi den smakte himmelskt, men også for man trengte minimalt med vann oppi...

Skikkelig deilig sommersalat!

Kanskje du er som meg og forventet øspøs regn i dag, men våknet opp til knallblå himmel og sol?! Min bunad og dialekt er to faktorer som avslører at jeg kommer fra Vestlandet og som vestlendinger flest så vet jeg at en soldag må nytes fult ut, for hvem vet når det blir så fint igjen... Så kanskje det blir middag ute i dag, i så fall skal jeg gi deg inspirasjon til en knall salat!

Salaten er egentlig todelt, der det grønne blandes med dressingen, mens resten legges som pynt på toppen. Ergo så må en ikke bare forsyne seg litt på toppen, men ta et ordentlig jafs helt til bunns i bollen. Det grønne (hjertesalat, isbergsalat, agurk, vårløk..) og andre faste ting (redikker, squash..) kuttes og legges i vann, før det slynges og slenges oppi bollen.

Dressingen består av moste hvitløksfedd, sennep og sitron. Salt, pepper og olje adder man sånn at man blir fornøyd. Sikkert noen som hevder at en MÅ ha Dijonsennep, Virginolje og økologiske sitroner for at det skal bli godt, men jeg gidder feks ikke å finne halve sitroner som er ihjelmugna i kjøleskapet -så jeg kjører 80's sitronsaft.

Etter at dressingen er blandet godt med det grønne strør man på litt sukker, slenger oppi noen firedelte cherrytomater, kanskje litt avokado før en strør på salt, pepper og mer sukker. Tykkbalsamicosaus fordeles over det hele, før man skreller litt parmesan og har på toppen. Det er viktig å ikke gå Grana Padano-fella, men kjøpe Parmigiano-Reggiano. Ellers blir det som å piske krem av matfløten - ingen suksess! Tomatene kan med fordel gjerne stekes litt i en panne med masse sukker, litt salt og pepper -for da blir de skikkelig gode:)

Salaten passer ypperlig til godt stekt grillmat, ris, ovnsstekte poteter eller brød og tzatziki..

Svar til en leser.. 

Grana Padano er en hard haldfet ost akkurat som Parmigiano-Reggiano, men i motsetning til Parmigiano-Reggiano er den ikke parmesan, men en mildere type som ikke er lagret så lenge som sin kjente frende. Jeg har en italiensk venn som er en ypperlig kokk. Som andre italienere jeg kjenner så kan han være ganske så overbevisende i sin talemåte, og som han sa: "There is no other parmigiano, then Parmigiano-Reggiano!" Du får mer og bedre smak ved å kjøpe Parmigiano-Reggiano, men du må vel helst på Meny for å få tak i den...

Skikkelig sommervarme når man kan huske i bare trusa klokken sju om kvelden:)

Momsemat:)

Nam, nam, nam! I kveld skal vi ha noe som er skikkelig deilig, egentlig ganske så lett å lage og som vi desverre ikke har hatt på nesten to (!!) år. Det er hjemmelaget tzatziki og brød, den første krever litt forarbeid mens den andre vil gi litt etterarbeid.

Først tzatzikien..

En slangeagurk, raspet grovt på rivjernet.
En god del salt.
Ett beger naturell yogurt.
To fedd med hvitløk.
Litt salt og pepper helt til slutt.

Agurken raspet på rivjernet, puttes oppi en bolle sammen med saltet. Det får stå typp en halvtime, før det slenges oppi en plastpose og vannet klemmes ut. Her er det viktig å ta seg god tid og få ut alt vannet. Agurken blandes med yogurten, mosa hvitløk og det hele smakes til med salt og pepper. Jeg synes det er godt når den er litt salt, men smak og behag...

Brødet er egentlig bare en pizzadeig (vann, olje, sukker, gjær, salt, pepper og mel) som har hevet godt opp. Før så har jeg alltid stått og klappet til hver enkelt liten leiv med deig, men igår gadd jeg ikke det og fant fremtidens måte. Kjevlet ut deigen i en supertynn (3mm?!) kake og så bare skjærte jeg den opp i passe biter. Stekepanna ble varmet med en god del olje (det går ganske så mye olje til den stekingen her og en må stadig etterfylle og ikke risikere å tørrsteike den varme panna. Tror jeg bruker typp 1 dl med olje, men er du flink å får dryppet av brødene så blir det sikkert ikke så mye. Det viktige er at du må ha rikelig med olje i hus.) og så ble den første brødleiven lagt oppi, vil heve raskt og godt, før man steker den på den andre siden. Stek en side av brødet, før du legger oppi neste. Slik vil du alltid ha kontroll over brødene og ikke brenne de. De ferdigstekte brødene legges på papir før de servers lunkne sammen med kald tzatziki og gjerne deilig krydret svinekjøtt.
Velbekomne!

Vi skal spise og se filmen "One day":) Ganske gøy å se filmen, bare en dag etter at jeg ble ferdig med boka:)

Rykende ferske mordvåpen

Huff! Jeg har aldri vært noen kløpper med gjærdeig. Jeg har fått teken på Kanel-i-svingane og enkel pizzadeig, men alt annet... ikke bra.
Den ene gangen skulle jeg være snill og bake fastelavensboller for Mor på lørdagen, siden hun var opptatt på søndagen. Vel... det endte opp med at hun allikevel fant tid til å bake, for mine var ikke mye spiselige.
Jeg synes hjemmelagde brød er veldig godt og fryder meg over luftig bakverk, men det er to ting jeg ikke klarer å kombinere. Mine brød har gjerne blitt til murstein (den ene gangen ble det ikke høyere enn en fyrstikkseske... ille), mordvåpen eller rett og slett disippelbrød (nok til å mette 5000...) Siden bryllupet vårt (som begynner å bli noen år siden...) har vi ønsket oss en brødbakemaskin. Drømmen om å våkne opp til nystekt brød i helgene har alltid vært tilstede:)
Til jul så fikk vi den etterlengtede maskinen og satte i gang med en voldsom iver:)
Vel... hva skal jeg si?!
Etter 3 forsøk på noe som skulle bli gode brød, har vi kun endt opp med noe en kan slå en mann ihjel med. Motivasjonen begynner å bli laber og jeg trenger desperat gode oppskrifter på brød som funker i en Tefal-maskin.
Er det noen der ute i "Blogglandia" som kan hjelpe meg?

Eplekaka smaka:)

150 gr smør og 200 gr sukker røres kvirrevirrehvitt (neeei... du får ikke smake. ikke gjør det Gull. fingrene ut av kenwooden. vekk med den skjea.)
2 egg blandes inn (neeei... æsj. ikke spis det, det er ekkelt)
før det tørre slenges opppi:
2 ts bakepulver (jeg like ikke jånn.)
50 gr potetmel
200 gr hvetemel
2 ts vaniljesukker (jeg like jånn ukker!)
Alt klines ut i en ferdig smurt kakeform, før 2-3 epler skjæres opp og dyttes nedi.
Til slutt et lett fint dryss av kanel og sukker (eller alternativt en dynge med kanel i midten)
(sånn jenta mi, nå kan du slikke bollen og kose deg) Slik ser kaka ut før den står på benken og får små og store pekefingre stukket nedi godsakene. (nam. dette er godt!)Etter 45 minutter inne i en 180 grader varm ovn, ser den slik ut. (som du ser har jeg ikke mulighet til å være en typisk interiørblogger, for komfyren er rett og slett møkkete.)Så var det tid for å spise kaka:) Grunnen til at vi bakte?! Vel.. jeg fant noen slitne epler i kjøleskapet og hva skal en finne på når minsten bare ligger oppe og purker, mens storesøster er rastløs. Og så passet det jo veldig bra med at "minsten" idag er 10 måneder:) Vi finner alltids en unnskyldning til å bake og spise kake..

Godt? Vondt? Aner ikke...

Ha ha ha... Å lage "likør" er rett og slett festlig:) Andre er nøye på alt av oppmåling og smakstilsetting på kjøkkenet. Jeg bare slenger opp i litt som er godt og som sikkert (kanskje) passer fint sammen. Nå ble det rabarbra likør med peppermynte, honning og chili... Hmmm... passer kanskje godt når en har litt vondt i halsen?!

1 stk Norgesglass.
1 neve peppermynteblader
1 god del lynghonning
litt mere sukker
2 tørka chilier fra India (SUPERsterke, tilogmed 3 år etter at jeg kjøpte de...)
60% sprit fra polet
1 mørk kjeller
1 glemsom hjerne og god tålmodighet.

Så får vi se hvordan det smaker vinteren 2013, og om det er en oppskrift som skal gjentas...
For tålmodige leser; fortsettelse følger:)

Kanel-i-svingane.

*150 gr smør
*7 dl melk (jeg tar hva enn som er i skapet..)
50 gr gjær (jeg og ferskgjær er ikke venner, så her i gården går det i tørrgjær. Passer ypperlig til min slumpete oppskriftsstil)
^2 dl sukker
^2 ts kardemomme (tar alltid litt mindre, for jeg er ikke voldsomt fan av det...)
^ca 1 kilo mel (da snakker vi selvsagt om hvetemel, ikke no' sånn fancy øko ur mel.)

* varmes i en gryte. Så avkjøles til at gjæren orker å bade der. ^blandes oppi og Kenwooden går så bordet dirrer, samtidig som jentungen ler og roper MASSE! Essensiellt at deigen blir litt seig og klissete. Deigen heves en god stund (ala bytte en bleie, smøre litt mat, se litt på barne-tv, synge noen sanger, finne fram litt tegnesaker, spise litt liksom mat og bysse på en dokkebaby.)
Deigen kjevles ut til en gigantisk firkant (den dekker nesten hele kjøkkenbordet vårt), smøres godt og rikelig med mykt smør (dette er ingen slankemat, så hvorfor spare på kruttet?!), før masse sukker og enda mer kanel drysses på (det heter jo kanel-i-svingane) Rulles sammen til en lang slange og skjæres i passe biter, som settes på stekeplata, før man trykker de utover. Så er det bare å stille tre stekeplater med bakst på benken, mens man venter på at det skal heve, igjen. Typp en time med heving, hvor man kan få mulighet til å gjøre alt det overnevnte + noen forsøk på grøtmating til en grøtlei baby -o' lykke. Stekes i 8,5 minutt på 230 grader. Skal egentlig steke i 10 minutt på 250 grader, men på så høy temperatur kicker grillen inn hos meg, og jeg er alltid litt treig med å få de ut, så da brenner de seg ikke. Har også en tendens til å varme frossne kanel-i-svingane noen minutter i ovnen. Sånn så kjøkkenet ut når vi var ferdige. Heldigvis for oss, så vasket og ryddet mannen opp etter oss:)

Sangria:)

Når været varmer og det er godt med fri og ferie, ja da kan det smake med et glass eller to med sangria. Farlig godt og super enkelt å lage, bare man ikke har altfor dårlig tid. Sangria

1 appelsin, 1 sitron og 1 lime i syltynne skiver
dynkes med en god del sukker og 2 dl rom.
Bollen dekkes med plastfolie og settes kaldt (gjerne over natta)
Dagen etterpå has det oppi
2 ferskner i terninger (ferske eller hermetiserte)
7,5 dl tørr spansk (!) rødvin
2 dl appelsinjuice.
Hell oppi store glass, tilsett litt Club soda og noen isbiter i hvert glass.

Drikk sakte og helst etter et stort måltid og anbefales ikke som tørstedrikke når en sitter lenge stille. Da det kan føre til at tungen fort bli ullen, blikket litt sløret, man sier dumme kommentarer, får fnisete humor og eksplosjoner i hodet (lenge etter siste dråpe..)
Lag isbiter av appelsinjuice, så blir ikke sangriaen vannet ut og hvis du lurte; ferskner tas oppi dagen etterpå, for at de ikke skal suge til seg all alkoholen og det kan være smart å knuse litt på sitrusfruktene.

Sjokolademums!

For et par uker siden var jeg på biblioteket og der kom jeg over noen fantastisk nydelige julebøker fra Bo Bedre. En nytelse å bla igjennom bøkene og kjenne at hjernen bobler over av alt det vakre som jeg får lyst til å lage. Bakerst i boken er det et eget kapitel med sjokolade og slikkerier og hver gang jeg har kikket på disse sidene har jeg fått vann i munnen. Vi snakker bringebærtrøfler, knallgrønne pistasjkuler, kastanjesjokolade, karameller med tranebær og pistasjnøtter, og den jeg bare måtte prøve; chilitrøfler!Så etter å ha handla inn de nødvendige ingrediensene, ble det i går kveld fullt fokus på sjokoladelaging:) Trøfler er veldig enkelt å lage så jeg fikk tid til masse annet innimellom og slengte meg også på å gjenskape min favoritt sjokolade, mørk sjokolade med svart pepper. Dette er en lekkerbisk som jeg oppdaget når vi bodde på Notodden, og det var kun Ica som forhandlet den. Nå finner jeg den ikke noe sted, så da bestemte jeg meg for å lage min egen. Smeltet mørk sjokolade, tilsatte morter-knust pepper, klinte det utover en plate, satte det kaldt og nå etter at den er knekt opp er det bare til å nyyyyte:)

Mørke chilitrøfler
2,5 dl med kremfløte
2 små tørka chilier
300 gr mørk sjokolade
75 gr usaltet smør

Kok opp fløten med chilien, la fløten trekke (ikke på varm plate) i en time med chilien oppi. Skrap ut frø fra den oppsvulmede chilien og hakk opp fruktkjøttet. Fløten varmes opp og sjokolade, chili og smør smeltes til en glatt røre. Så er det bare å avkjøle den i kjøleskapet før kuler trilles i kakaopulver. Nam!
Jeg modifiserte selvsagt denne oppskriften slik at den passer litt bedre til meg og mitt formål (Blir det altfor mørkt, blir det ikke godt etter min gane, så jeg hadde både oppi lys og vanlig mørk kokesjokolade) og trøfler holder ikke til evig tid, så siden dette bare var en juleprøve, tok jeg en halv porsjon.

Det e bra du hadde vet at koma att.

Dette var kommentaren jeg fikk hos min kjære ripsdame, da jeg kom for å plukke mer. Til tross for at jeg fikk med meg 3 kilo, kunne hun ikke se på busken at jeg hadde plukket noe spesielt. Og syltetøyet falt virkelig i smak. Hun hadde aldri hørt om at noen laget syltetøy av rips, kun saft og gele. Men nå skulle ikke hun styre noe mer med den geleen, for dette syltetøyet var mye bedre. Så all ære og takk til min kjære Mormor:)