Gode adventsdager:)

Selvom smertene er store nå og jeg må tilbringe mye hviletid i godstolen, så har jeg gode dager sammen med mine kjære. Jeg knipser, tenker og planlegger, men når kvelden kommer så blir det liksom ikke tid til å blogge det ut til verden.. Vi stresser ikke til jul. Vi koser oss i adventstiden.

Sist uke så kom Bestemor på besøk. 

Vi satte oss rundt bordet på kjøkkenet og trillet marsipan, lagde kransekakestenger og gjorde ferdig chilitrøflene. 

På et lite konfektfat av glass, står det nå en liten musesamling alle med blanke øyne og en hale av lakris.

Forrige helg var vi i Skien. 

Gull var hos Farfar og lagde pepperkaker og et nydelig pyntet hus, som nå står til pynt i stua. I kjøkkenvinduet henger en stor dame med rødt sløyfebånd og boksen på hyllen er full av kaker som skal spares til julenissen kommer på besøk.

Etter en passe lang seanse med brilleprøving på minstejenta, så var det deilig å tilbringe resten av dagen sammen med min minste storesøster, mens mannen reiste alene på Herkules. Vi jentene reiste på besøk til storesøsteren vår og mannen. Når vi kom hjem var det en stilig kledd ektemann som ventet meg :) 

Søndagsmorgen ble jeg vekket av to pysjjenter som kom med sjokolade, te og levende lys.

Og kalenderpakken fikk jeg god hjelp til å pakke opp..!

Nasse måtte være med, selvom han ikke har det beste pinsettgrepet på standhaftig teip..

Om natten hadde verden blitt dekket av et tykt hvitt teppe. Vi jentene skulle gå til kirken, og det var godt vi hadde god tid, for snøen måtte jo utforskes!

Det er noe magiske med snø. Den gjør alt lysere, lettere og latteren sitter løst. 

Vi fikk med oss en julekurv full av godsaker til alle oss fem.

Kaffe til Pappa, te til mamma, brus og juice til jentene, fruktsquezzere til Kompis, skinke og julegløgg til sene adventskvelder. Alt pakket fint i en gammel trekasse! Hurra :)

Teen var fra Harrods. One spoon per person and one for the pot!

I motsetning til andre juleteer, så var alt krydderet og tebladene ganske store og lukter helt himmelskt godt! Også smaker den fantastisk også, så nå koser jeg meg både morgen og kveld ;)

Når man starter uken med en god time i en MR maskin, så må jo bare denne uken bli bedre enn den forrige.. Så får jeg bare vente på svar fra legen, for hun bestemmer hva som skal skje videre. Jeg vet bare at snart kommer hjelpemiddelsentralen hjem til meg med min gamle følgesvenn og det blir det igjen lettere å komme seg rundt.

På tirsdag kom barna hjem til et nyvasket hus

og favoritten pannekaker. 

Gull hadde også fått det ryddig og fint på rommet sitt, for trekassen som var full av godsaker står nå på nattbordet stappfull av bøker. En høy IKEA-hylle er fjernet og isteden har flere gamle trekasser blitt stablet vilkårlig oppå hverandre for å lage et nytt hyllesystem. Jenta ble superfornøyd, og det ble Mammaen også ;)

Onsdag reiste vi til kirken hvor keiserens mann skrev oss opp i manntallet,

engelen Gabriel kalte på alle de engler små

og vi satt rundt bålet og varmet oss, 

da himmelen ble fylt av et mektig lys og englesang var det eneste som hørtes.

Vi fikk sammen med de andre store barna fra Ingolf og Bøen barnehage oppleve juleevangeliet på kroppen, der vi vandret rundt i kirken, sang julesanger sammen og ble alle karakterer i spillet.

Etter julevandringen hadde vi planlagt å bli med resten av Rjukan opp til sykehuset for å protestere mot nedleggingen, men kreftene strakk ikke til, så vi gikk heller på kafé. 

Jeg synes det er helt hårreisende at de vurderer å legge ned Rjukan sykehus. For meg personlig så er det en stor trygghet å vite at hvis situasjonen forverrer seg så er det en ledig plass til meg der. Med lappen "åpen retur" i handa kan jeg komme til sykehuset, slik jeg har gjort tidligere i år. 

Hvis sykehuset ikke hadde vært åpent i våres, så ville det betydd at jeg med over førti i feber, en infeksjon som rev i kroppen, nakkekrage og (uoppdaget) hoftebrudd skulle lagt ut på en totimers lang kjøretur over humpete Telemarksvei, når jeg hadde store problemer bare å sitte i bilen på vei opp til legevakten. Heldigvis for oss så var sykehuset åpent og jeg fikk den ene elektriske sengen de hadde, slik at jeg fikk lagt meg ned uten altfor store smerter. Det ble et langt opphold, jeg visste jeg var i gode hender og det var kort vei for min familie å stikke innom meg i hverdagen. 

Man skal ikke bare se på det som kunne ha skjedd, men også tenke fremover på det som kanskje kan skje. Hvis kreften tar knekken på meg (ikke det at jeg velger å tro det, meen.. ) og jeg dør sakte, men sikkert, så ønsker jeg selvsagt å være mest mulig med min familie i deres hverdag og ikke langt avgårde på et fremmed sykehus. Rjukan sykehus må bestå -basta, ti fingre i bakken!!

Anyway..

Kompis og jeg lagde brune pinner. Det vil si.. jeg rullet, trykket, penslet og strødde, mens han spiste små deigklumper, mandelbiter og perlesukker som jeg la på bordet hans. Perfekt kombinasjon!

På kvelden ble baksten smakt på sammen med den svenske Blossa, og julegavene ble pakket inn av Mannen og jeg.

På gulvet i stua står en liten haug og jeg må si jeg er imponert over barna som ikke har vært borti å snoket. Hverken på de ferdige pakkene eller på posene med gaver. 

I går kveld var vi på sangling på skolen og sammen med en gymsal full av familie og foreldre

hørte vi på julesanger fremført av alle klassene.

Til neste år er det Gull som står der i nisselue sammen med sine skolevenner og synger for oss..

Men i dag morges så fikk vi en forsmak..

For fremst i barnehagens Lucia-tog gikk Pusen og Gull og sang så flott både om Lucia, musene, nissen på låven og om bjellene. En fin vandring rundt kvartalet sammen med mange foreldre og etterpå  gikk turen inn på liten avdeling før det ble bakedag, med lussekatter og kakao til formiddagsmat.

All ære til denne flotte barnehagen som barna går i!

Vi som foreldre trenger ikke stresse eller bekymre oss for at barna ikke får en koselig adventstid, for det er så bra opplegg i barnehagen.

De har adventssamlinger, baker pepperkaker, lager julegaver, pakker inn julegaver, baker lussekatter, drar på julevandringen i kirken, pynter juletre, kikker etter nissen som sniker forbi barnehagen opptil flere ganger før jul, drar på julegudstjeneste, har julebord (med invitasjoner, ribbe, pølse, riskrem og pyntede barn), nissefest (nissen som sniker forbi kommer endelig inn og da blir det grøt til formiddagsmat) og mye mye mer! 

I dag sender vi juleposten avgårde, handler grønnsakene fra Potetbilen som kommer på torget, kjøper inn julematen og pakker inn de siste gavene. I kjelleren står blomsterløkene og i garasjen ligger granbaret.

Huset fylles opp, slik at vi slipper å stå der svette og slitne de siste dagene før jul og prøve å finne en fin ribbe til julaften, mens barna aller helst vil være hjemme å kose seg..

Detaljer fra en fantastisk helg!

Noen ganger kan man sitte en fredagskveld, drømme og fantasere, legge planer og handle inn til det som skal bli noen gode fridager. Noe annet er å sitte på en mandagskveld og være takknemlig for at helgen ble så mye mer enn en kunne forestille seg.

Noen ting ble som forventet, men det aller meste ble så utrolig mye bedre.

I et lillapyntet hus sitter jeg nå og smugspiser chilitrøfler og klementiner, mens det ene lilla lyset brenner og sviblene spretter sine fine hvite blomster. Det er så deilig å bare være, nyte og glede meg over adventstiden som er over oss, mens Garness-søstrene varmer hjertet mitt med sin vakker sang.

Fremdeles vandrende rundt i pysjen, ble svibler, mose, rekvedpinner, kongler, ståltråd og bark gjort om til fine dekorasjoner på blanke fat.

Tallene og hjertene klippet jeg bare enkelt og greit ut av noe bark som jeg skrelte av kubbene som lå i vedkurven.

Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å gjøre det lekkert, og det enkle er ofte det beste :)

Ute var det kommet snø på bakken, så det ble riktig så fint med alt det hvite, grønne og den syvarmede staken.

Vi reiste til byen, så et skilt i veikanten og like etterpå hadde vi en pose med lunkne smultringer i hånden.

Greit å vite at man kan få tak i noen flere før jul, for det smakte!

Når granen endelig ble tent, var det sang og gang rundt treet før julenissen kom med godteposer til barna.

Vel hjemme, var det bare å kaste seg rundt, få på noen andre klær og slenge litt sminke i vesken. For tiden var knapp og på vei til Øyfjell fikk jeg gjøre flere ting samtidig.

Så mørkt er det midt ute i ødemarken. Bra at det både var lyst og varmt inne :)

Vi var noen av de siste inn på julekonserten på Galleri Straume, men siden billettene var holdt av, så kunne vi elegant spasere til første rad for orkesterplass. De siste skal bli de første :)

Så vakkert, så utrolig vakkert! Salmer, tonesatte dikt, kjente og kjære julesanger i ny tonedrakt, alt fremført med en inderlig kjærlighet til Frelseren som ble født på julekvelden. To + tre talentfulle sangere og musikere gav meg ro og adventsstemning.

Det ble ordentlig intimkonsert når alle fem kom frem og nesten satt på fanget vårt :)

Hvis du ser at Garness skal spille sånn nogenlunde i nærheten av deg i denne førjulstiden, så må du ikke gå glipp av muligheten! Det blir en kveld du ikke vil glemme:)

Etter konserten tok vi en runde opp i galleriet i andre etasje. Så masse fint å hvile øynene på!

Tenk for noen år siden så var dette vakre lokalet bare en rønne i veikanten. Nå er det en perle!

Gallerieieren kan virkelig være stolt!

Sultne som vi var etter kun en banan i bilen, var det himmelsk godt å få både hjemmelaget kyllingsuppe og gløgg.

Takk for en fantastisk kveld, Silje! 

Må det bli flere slike.. :)

Det å kjøre i en time halvannen eller to, gjør liksom ikke noe når man vet at det venter kvalitet der fremme. Derfor tok vi likeså godt turen til Skien Misjonskirke på søndagsmorgen.

Første reise på vei til det mysteriet som julen er. Et ordentlig stjernedryss i adventstiden!

Bestemor holdt av plasser til oss, og med så mye vakker sang stemte Kompis gladelig i -for musikk er han glad i!

Vår alles kjære Løveungen var også med, men det er nok siste gang vi holder av en stol til hans rastløse eier og venn..

Etter møtet var vi på kirkekaffe og hadde en hyggelig stund med venner og familie. Sterkt å møte mange av mine forbedere som har skreket til Gud i bønn, for at jeg skal bli helbredet. Det er ikke bare jeg som tror at jeg skal bli frisk, det er mange som vet.

Kvelden ble avsluttet som tradisjonen tro med sushi og Nrks søndagsdrama i vår egen stue etter at Mannen hadde kjørt alle sine kjære sovende skatter hjem fra Skien. De var totalt utslitte etter å ha herjet rundt over et helt Bestemorshjem, vi foreldrene var mer kvikke etter å ha fått en uvant to timers middagshvil på sofaen. Dagen var så vellykket at den gjerne gjentas snart igjen!