Dagens fangst.

På spisebordet står ett brett med grankongler, i kjelleren står ett brett med mose. Det ene skal tørke og det andre må for all del ikke tørke ut... Jeg er litt vel tidlig ute til juledekorering, men så gidder jeg ikke å bruke masse penger på Mestergrønn, når jeg så lett kunne ha funnet det i naturen på høsten. Det kalles gjenbruk og å være litt smart. Men ikke få panikk, jeg er ikke sånn superklar for jul.
For meg er det ennå høst og hele desember er advent og ventetid, jula er ikke før på julaften:) Derfor spiste vi igår kveld lam og ikke det alle butikkene bugnet av, nemlig pinnekjøtt og ribbe. Hvis man spiser og gjør alt det julete nå, så blir det jo ikke noe stas til jul...
Derfor koser vi oss med høsten og at det fremdeles er hyggelige temperaturer ute, før det blir hvitt, kaldt og mørkt. Og siden jeg tenker på fremtiden...de konglene som ikke er noe fine, blir slengt i vedkassa til opptenning:)
En liten juleting, jeg kjøpte den perfekte julegaven til "lillesøsteren" min igår:)

Gul, Rød og Blå:)

Må bare fortelle om en fantastisk dag i barnehagen:) Jeg skulle komme som kunstneren som skulle lære de å male. Male det kunne jo de fra før av, men jeg viste de nye måter å tilføre farger og mønster på lerret. Barna var delt i tre grupper, der hver av grupene skulle lage et bilde. Ett gult, ett rødt og ett blått. Og de fikk maling, pensler, lim, skraper ("Hva ska vi me det herr a?!), papirlapper, poteter å trykke med og tilslutt glitter og glitterlim (!!) I begynnelsen var det litt spe maling med pensler, kun inni bokstavene. Etter en stund løsnet de mer og mer opp, og maleriene fikk mer og mer farge og tekstur. Tilslutt endte det opp med at de klinte hendene sine i malingen og kastet glitter på bildene. Utrolig morsomt! Noe av det beste med dagen var da ungen, som aldri har likt å få kliss på hendene, stod og smurte hendene sine inn med maling.
Snakk om seier! :)

Anbefales.

Hvis du gleder deg til jul og kjenner en iver etter å lage masse fint eller få flotte ideer?! Ikke kjøp alle mulige blader. Det eneste du trenger er "Eplas jul". Koster litt mye (149,-), men så er det faktisk en bok som du kan ta frem år etter år. Boken er veldig tilgjengelig, for den er tilsalgs alle steder som selger blader. Har bare snoket litt i boken, for jeg er i høstmodus og ikke helt julestemning.. men jeg ser allerede flere ting jeg kunne ønsket meg, især vakre julemus:)

Naturlig grafisk bademote.

Badet har blitt fornyet igjen... Jeg kjøpte et svært paraplytre som ikke likte hverken lys- eller vanningsforholdene på badet vårt, og derfor begynte det sin stille protest med å kaste litt blader. I begynnelsen var det bare noen få som lagde litt rot på bakken, men i det siste ble det bare flere og flere blader. Noe som dermed betydde at treet vant, ble hørt og nå står i storstua. Når treet flyttet på seg, ble det veldig nakent i kroken, så Pusen og jeg gikk i grøfteskråningen og fant en perfekt gren. Nå står den klint inn i hjørnet, lager et grafisk uttrykk på badet og det beste er at posene er kommet opp igjen. Fantastisk pynt og et sterkt barndomsminne fra Fjordglimt:)

Hakkebakkeskogen:)

I helgen fikk Gull endelig se Klatremus, Bakemester Harepus og Brumlemann, da vi var på teaterforestillingen Hakkebakkeskogen. Sammen med sikkert de fleste barnefamilier i Skiensområdet, troppet en liten Rjukanjente opp med rosa strutteskjørt, smykke og ring på fingeren. Hun var kjempefornøyd med at det var så mange andre barn, fullt av muligheter for å bare løpe fritt omkring, en pose full av godteri og så fint pynta. Under forestillingen klappet vi alle for hver lille akt, lo når de dobbelpepprede pepperkakene ble bakt og Gull sang med mens Bestemor Skogmus dalte ned fra himmelen. Alt i alt var det en veldig fin forestilling og moro for foreldrene å se at noe slikt falt godt i smak. "Når jeg blir stor stor jente, sånn helt opp til taket, så skal jeg være Klatremus der nede" :)

Det kom post i en rød postkasse idag, men før den ble lest, ble den behørlig teipet. Jånn, fint!

Jammen meg på tide!

Jeg vet ikke hva jeg som har kommet over meg de siste dagene, men jeg har vært helt hekta på å vaske! (Må sannelig få ristet av meg dette uvante...) Jeg har rydda, vaska støv (på alle flater!), flytta rundt på planter, ordnet med lys dekorering og idag var jeg kommet til vaskedelen. Jeg liker virkelig ikke å vaske gulver, men når gulvene ser slik ut;FØR og ETTER

sååå er det ikke annet å gjøre enn å ta frem skurebørsten og klut. Jeg skurer med vann tilsatt Ajax sin "Super-power"-såpe, men mot det generelt møkkete gulvet vårt så er det kun litt Jif skurekrem som funker. (Vet ikke om det er så bra for gulvet, men det blir i det minste rent og fritt for fettfargeflekker) Før jeg tørker over med gulvkluten...

Og mens jeg ligger der på alle fire så priser jeg meg nok en gang for at vi ikke gikk for olja gulver, men innser at hvitkalkede gulv ikke passer helt til vårt hverdagsliv. En gang har jeg hatt et perfekt gulv. Det var badet på Notodden, det hadde fliser (ikke fan, meen..) i sjatteringer av hybelkanin-grå. Perfekt for meg:) Det som er fint med et slikt gulv som jeg har skrubbet og skurt på idag er jo det faktum at det er veldig lett å se hvor jeg har vasket og hva som gjenstår. Og etter 3,5 timer og 5 slike bøtter så vet jeg at det er rent rundt omkring:)

Orkideene er plassert rundt omkring i stuene, treet på badet er blitt byttet ut med en grafisk gren (som ikke bryr seg om den verken får lys eller vann) og årets vedkurv er en av sinkbaljene jeg kjøpte på auksjon. Fjorårets vedkurv (en stor brødkasse fra Jelsa Bakeri) skal sammen med den hakke større kassen komme til heder og ære oppe på kontor/gjeste-/roterommet vårt. Kanskje jeg skal lagre litt dyner og sånn oppi de?! Som du sikkert ser, bildet ble tatt før jeg var helt ferdig med gulvvasken. Ha en god fredag!

Jeg skal prøve å overbevise Gull om at det er natta og hun fint kan klare å sove uten nanne... Wish me luck.

Fotokonkurranse:)

Med dette nydelige bildet av mine snupper, deltar jeg i en fotokonkurranse på Øyeblikk. Temaet var "Et barn er et lite menneske".

Selvom et barn er liten i størrelse, så har barn en stor evne til å vise store meninger, ønsker og ikke minst følelser. Som forelder er det ikke alltid like greit å skjønne hva som er galt. Når det blir hysterisk stemning fordi jeg bar Gull til badet, når hun ville gå selv, når ting ble lagt feil sted eller når noen ikke får tak i sin elskede tannbørste (som er med overalt. Det er en tannbørste jeg ikke ville ha puttet i munnen, men Pusen har en helt annen oppfatning.)
Det viktigste jeg hittil har skjønt (og prøver etter beste evne å etterleve) er at jeg må være rolig, puste, telle til 10 og bare være der til ting roer seg. Alt det med å puste rolig blir glemt når gleden, kjærligheten og omtanken er så STOR at en lillesøster bare må få et ordentlig smask!! og mammaen er overlykkelig for at det ble fanget opp av meg, og kameraet. Ekstra godt er det også når jeg vet at dette var bare et av mange fantastiske kjærlighetserklæringer mellom to gode søsken.

Vil anbefale deg å gå inn på siden. Mange nydelige øyeblikk som er fanget opp og som beskuer kan man bare fantasere om historien rundt:)

Nyoppusset lekestue:)

Mammaen og pappaen har endelig tatt kvelden etter å ha vasket, støvsugd, handlet mat, ryddet og lagd blåbærkake. Grunnen? Imorgen skal vi feire vår kjære Gulltull som fyller 3 år:) Og gaven det er en helt nyoppusset fullt møblert lekestue, made by mum:) Det har tatt lang tid, for mye måtte gjøres og da helst på kveldstid. Lekestua er fra typp 1910 (er vel en god grunn til at jeg ville kjøpe dette stedet..) har god takhøyde, gamle vinduer og et stort potensiale. I slutten av august kjøpte jeg fire klipsrammer, hvor glasset ble til fire nye ruter i det største vinduet. All gammel kitt og maling måtte av, før ny kitt kunne klines på (guri, for et kliss!) Utgangsdøra var skjev, slitt og ville ikke gå helt igjen. Derfor ble den hengslet av og Mammaen gikk løs med stikksaga:) Støtter og "speil" ble fjernet, før jeg fant ut at den beste måten var jo rett og slett å få løsnet døra i festene sine, få sklidd på plass noen nye speil og så hamre døra tilbake sammen igjen. For at lekestua skal stå i stil med hovedhuset, så ble utgangsdøra malt brannbilrød:) (Ja. Det står ikke helt i stil med hovedhuset per dags dato, men planen er å oppdatere huset vårt med noen liter maling, og da vil de bli riktig så samkjørte) Når vindusrutene var på plass og døra gikk helt igjen, var huset vind- og vanntett:) Etter å ha funnet ut at Brio-komfyrer ikke er så stabile, men heller dyre, bestemte jeg meg for bare enkelt og greit (?) å snekre en. Vel... for å si det sånn. Hvis jeg noen gang skal snekre noe sånt igjen, så skal jeg benytte meg mye mer av vinkeljern og vater. Litt skjevt, men har allerede erfart at den tåler to små jenter som klatrer på den. Så var det bare å gå løs med maling. Det har blitt mange strøk for treverket var så sprøtt at maleflaten var tørr på null komma niks. Jeg har vel brukt 3 liter hvit maling, 2 liter lyseblå, 1 liter gulvmaling, samt 80 glans på detaljer.. Men se bare hvor skrekkelig det var... Så var alt unntatt gulvet tatt...Og så.. Velkommen inn!!!Kjøkkenkroken der det bare er å sette igang med å frese noe mat eller sette over en kopp kaffi til kakene. Gryter og panner kommer fra Ava og SkrotTor, mens kaffikjelen fikk jeg kjøpt av en medauksjonær.Krokene er fra Live, kjøkkenhåndklær fra Sprell, grytekluter fra Kid, mens søppelbøtte og kost er fra Søstrene Greene.Bakeutstyr står i et rødt blikkskap fra Ikea (som jeg hadde på rommet mitt i Vigesveg..) og over henger et vakkert speil fra Ingrid:)Ved østveggen står det kaffibord og salgbenk fra SkrotTor, mens den fine gamle hylla hang for to dager siden i snekkerboden vår her på Tvergrot. Litt brekking, kosting og skrubbing senere, så var hylla oppe på veggen:) (Kan nok fint hende at den finner veien inn på Mammaen sitt kontor etter hvert..) Kaffisett hun fikk for ett år siden og som har blitt meget flittig brukt:)Mens de voksne drikker kaffi, så kan dokkebabyen ligge i sprinkelseng fra SkrotTor ( ja, jeg er ofte innom der...), teppet har jeg strikket og gardinene er redesignet av noen gamle gardiner etter Mormor:)Treleker er sikkert mye finere å ha, men denne maten har blitt badet med, spist på, kastet rundt (uten å lage merker i gulvet:) ) og kan fint glemmes ute i hagen en natt.På bordet står et fat med store fristelser, proppfulle av karbohydrater:)Og blir det litt ensomt i stua, så slår bare Gull på tråden til kjente og kjære. Så kanskje du om ikke så lenge vil få en telefon med spørsmål om å komme Gull sitt hus. Hjertelig velkommen:) Så får jeg bare håpe at gaven faller i smak og at hun med flere vil få glede av det. For alt er laget med kjærlighet.

Tida flyr!

Idag er dagen kommet da jeg atter en gang skal kle på meg sort Adidas-shorts, oransje tskjorte og crocs (!!!), for så å passe på at ingen drukner på min vakt. Heldigvis får jeg en myk start, men det blir allikevel rart å bare være Dagrun, om det så bare er for noen timer. Men den største overgangen blir jo det at jeg ikke kan trekke meg tilbake på samme måte som jeg har hatt privilegie til å gjøre her hjemme. Er man på jobb, ja så er man på jobb.
Likte en ting mannen min sa igår: Han hadde aldri klart og motivert seg til å gjøre alle de tingene som jeg har gjort mens jeg har vært hjemme dette året halvannet. :) Og det får meg jo til å tenke på alt jeg har gjort. Ikke bare de store tingene (Hatt separatutstilling, ryddet loft og kjeller, pusset opp lekestua, lagd fuglelampe +++), men så er det også alle disse små og dagligdags tingene med å bake, vaske, rydde, ommøblere, male, støvsuge, organisere og holde familien flytende. Det har vært godt å være hjemme, men så skal det også bli godt å treffe masse andre mennesker, i bikini ;)

Bevis på levd liv

Hurra! Litt nye bilder, litt gamle bilder, noen flotte fotografbilder, litt kunst, litt reproduksjoner, bilder med historie og bilder av noe som nå er historie. Endelig har vi fått opp noen bilder i stua, og det kan faktisk se ut som om det bor noen her:) Kanskje vi nå skal være så vågale å spikre i flere vegger?! (Hvis du hadde visst hvor lang tid, hvor mye sparkel og ikke minst pussepapir vi har brukt i dette huset, så ville du skjønt hvorfor jeg nøler.) Det eneste som jeg ser allerede blir et lite irritasjonsmoment, er at bildene vil dingle og henge litt skjevt for det minste lille pust. Og jeg kan jo ikke gå rundt å rette på de konstant. Derfor må jeg herved innfinne meg med at bildene vil komme til å henge skjevt. Skrekk!