Fashion ala Ruby

Når jeg endelig har fått litt fart på posen med single sokker så har plutselig trenden her i huset endret seg..

Nå er det en av hver som er kult. Skikkelig kult. ;)

Kveldskos for store og små.

Barnas kveldsmat ble sjokolademuffins. Ikke så sunt, men gjør det så mye?! når det er sååå godt!

Etter å ha slikket alt av bakeutstyr fritt for røre, kastet de seg over de varme kakene :)

Alle må få, før tannpuss og rett i sengs :)

Noen timer etterpå er det vi voksne som kan kose oss :) Stuen er ryddet og oppvasken tatt. 

Nå nyter vi deilig drikke i høye glass. Epler fra Telemark, perfekt!

Ha en god kveld og helg :)

Hageterapi.

Noen ganger så stresser hagen meg. Når planter må dekkes for før vinterens kulde, sjekkes i løpet av sesongen og vannes godt når snøen forsvinner, men kulden ennå sitter i bakken. 

Jeg blir også ganske så stressa når jeg kommer hjem og ser alle disse posene med planter og blomster som må komme seg i jord før de dør. Er ikke noe vits å kjøpe planter hvis de bare skal stå og tørke i potten sin. 

Men for det meste av tiden så gir det meg en ro og fred. Jeg liker å planlegge innkjøp, drømme om hvordan jeg kan forvandle hagen med noen planter, se hvordan planter setter rot, trives og vokser seg større og større fra år til år. Noen er så voksevillige at en nesten kan se utvikling fra dag til dag :)

Da vi tok over huset for fire år siden var det kun anlagt en steinplatting, en humpete plen full av løvetann og en gressløk. 

Det har blitt litt anderledes her på de årene. Trær, busker og planter har kommet til. Noen har dødd, men de fleste har klart seg. For hvert år er det noen som går i søppeldunken og nye kommer til. 

Noen klager over at det er en kjedelig sommer, men varmen er her -for det forteller naturen. Hver kveld burde jeg ta en runde rundt i hagen med vannslangen, noen ganger er jeg for sliten, men for det meste så gir det meg veldig mye. I kveld er jeg glad for at naturen selv tar seg av kveldens vannerunde.. :)

Noe må klippes bort for at annet skal spire frem. 

Lavendelen skal inn for å tørkes, mens liljene skal få stå :)

Tar vi de inn vil de visne bort, derfor får de stå på rot. 

I år blir det mange epler :) ved roten har vi satt ned en klatrerose, så har vi blomstrende epletre hele sommeren. 

Nabotreet hadde en dårlig sesong i fjor, men nå kommer det ett eple :)

I krukker blomstrer det og salat og urter gror, under plommetreet har vi plantet erteblomster. Det kommer til å bli så fint :)

Sånn som jasminen en dag vil dekke tørkestativet og fylle klærne med deilig duft som ingen tøymykner kan gi. 

Eføy og kaprifoler dekker et gammelt gjerde, men det er for det meste en stykk kaprifol som hjelper mest til med å skjule borettslagets glemte del av sin hage..

Årets siste tilskudd. En Austinrose som skal bli en stor busk midt på plenen med blomster hele sommeren. 

Ripsbuskene har fremdeles mange kart, så det er tydelig at trosten ikke har sett det og at ungene har forstått Mamma sine trusler "La den ripsen være i fred!! Den skal bli RØD!!"

Og i tillegg pleier jeg å ikke vanne ned i selve plantehullet, for da blir det så rotete i jorda. Jeg vanner på plenen rundt hullet, så kan det renne ned til røttene. Kanskje et lite tips til andre som liker å vanne i hagen sin. 

Det perfekte hageantrekk?! 

Kort skjørt, hvite farger sånn at grønske og jord kan komme ekstra godt frem og tøysko som blir litt småvåte under vanning. 

Bare ben betyr mange småfluer og litt kulde, men det er bare enda en unnskyldning for å krype oppi sofaen med et teppe :)

Lys på bordet og en vakker bukett med grenroser fra Mor. Beauty is all around <3

Og i mellomtiden renner vonde tanker ut av meg like fort som blomstene spirer frem. Ordentlig hageterapi :)

Litt alternativt...

For noen uker siden så ble jeg tipset om et kjerringråd som visstnok skal fungere mot kreft. Ja, ja, det skader ikke å prøve..

Så jeg skrelte seks (!!) hele hvitløker (ikke fedd, men hele sulamitten..) og i kjøkkenskapet stod det en flaske med akevitt. Hadde ikke Mannen drukket det opp før nå, så fikk det gå til verden av alternativ medisin. Så oppi blenderen med 2,5 dl akevitt og en hel bolle med hvitløk. Om det hadde lukta hvitløk i huset av å skrelle løkene, så var det ingenting mot nå..!

Hallbjørn Hareide hevdet at dette ikke ville lukte de tre ukene det skulle stå i kjøleskapet og trengtes kun litt clingfilm over bollen. Feil. Alt i kjøleskapet har luktet av hvitløk og sju lag med plastikk hjalp ikke. 

I dag var tiden kommet for å sile miksen. Inn under flere handleposer var dette synet som møtte meg. 

Verre ble det når jeg rørte i det..

Det er ingen filter på disse bildene, grønnfargen er reell.

Og nå skal jeg ta ti dråper av denne grønne væsken tre ganger om dagen. 

Med tanke på hvor mye det lukter og at i følge gammel tradisjon fra Nepal er sunt å spise hvitløk, så satser jeg på at dette er tingen i tiden fremover, sammen med medisinen som legene gir meg. 

Pluss pluss pluss skal denne gang ikke bli negativt, men positivt :)

Det gode livet gir..

Når livet er ganske så rått og brutalt, beskjedene er alt annet enn gode, øynene renner over av tårer og hodepinen truer seg igjennom flere lag med smertestillende -akkurat da er det så lett og grave seg enda lengre ned og være der.

Jeg skal innrømme at i det siste så har det vært mange tunge tanker, vonde tanker og hjerteskjærende oppdagelser. Jeg har helt siden jeg fikk diagnosen min (januar i 2013) valgt å være positiv og hatt som mål at jeg skal bli frisk, og at denne kreften skulle være en sånn "greie" som jeg ville referere til en gang i fremtiden.

Nå vet jeg at livet blir ikke som jeg trodde for ett år tilbake. 

Det vil aldri komme en dag der jeg kan kalle meg frisk og fri for kreft. Det vil heller være stadier av hvor tilstedeværende kreften er, hvor mye fokus den får og hvor mye behandling jeg trenger for å ha et godt liv. Medisinen som jeg får vil ikke være helbredende, men livsforlengende. Det er bare ett ord som skiller de, men et hav av muligheter og liv i mellom de.

For ikke å drukne i et hav av tårer, så har jeg begynt å skrive lister.

Ikke lister på alt som skal gjøres, men lister over goder. Gode lukter, smaker, lyder, gode steder og minner. Disse listene hjelper meg med å holde meg oppe, for i leten etter neste punkt ser jeg meg om etter alt som er positivt og godt i livet mitt. Sånn skal jeg fortsette hele sommeren igjennom.. Kanskje det på grunn av listene blir den beste sommeren ever, tross alt annet.. :)

Sommerfest ved Tinnsjøen.

Etter en lang og meget høytidlig og høykirkelig gudstjeneste i Austbygd kirke (synes barna var ekstra flinke som holdt seg så rolige som de gjorde) i dag reiste vi ned til Sjøtveit camping for å fortsette festen i ære for Silje Sjøtveit.

I vinter, sånn ca et halvt år siden, så var Silje og jeg på vei til konsert i Øyfjell. Brøytekantene var høye og alt var mørkt rundt oss, men siden den dagen så har jeg visst at 15. juni skulle vi holde av. Jeg er glad vi gjorde det, for vi har hatt en riktig så fin dag, og feiring av diakonvigslingen til Silje.

 Hun hadde bedt om at det skulle være fint vær, og gjett om hun ble bønnhørt!

 I strålende sol spiste vi middag ved et kjempestort langbord. Telte ikke over, men vi må jo ha vært nærmere hundre stykker i stort og smått..

Jeg slapper ekstra godt av når jeg vet at barna mine har det godt og leker med venner, eller får seg nye venner :) Minsten småsov seg gjennom det meste, Pusen surret rundt på lekeområdet og Gull var nede ved Tinnsjøen med en jevnaldrende.

 Det man kan kalle jeg-er-så-glad-i-deg-at-jeg-kunne-knuse-deg-kos.

 Veldig stas med trampoline. Og sånn som Pusen hoppet og spratt var det greit at det var nett rundt den ;)

 Etter vinterdvalen er det koselig å treffe venner igjen på en slik fantastisk fest.

Hvis suksess etter en fest kunne måles i klær, så innfridde denne. Jentene reiste hjem fra festen i bare trusa og minstemann sin skjorte så alt annet enn hvit ut. Bra vi har vaskemaskin og Vanish.

 Selv hadde jeg nyinnkjøpt antrekk fra Segal på meg. Shorts og lang kjoleskjortejakke i lin- og bomullsblanding, ett klassik antrekk som jeg kan ha i mange år fremover og fargen er bare helt meg ;) Perlekjedet vet jeg ikke hvor kommer fra, men jeg brukte det på bryllupsdagen vår.

 Jeg synes det tynne brune beltet hever antrekket, men det kan og byttes ut med et knallrosa som jeg har liggende. Neglelakken var i grønt, mint og lilla, og armbåndet har min kreative størstesøster laget ut av en gammel sølvskje.

Når solen treffer skoene og de skinner som en indisk stjernenatt, ja da er jeg glad for at også de ble med hjem fra skobutikken på fredag. Takk Gunn ;)

Heia Rjukan!

Var på sykehuset i dag. Du har sikkert hørt om det, det sykehuset som noen ønsker å legge ned pga manglende pasientsikkerhet. Rjukan sykehus. 

Hadde time til røntgen kl tolv, førstemann etter lunsj. Kom inn presis kl tolv, tok to bilder og ble sendt videre opp til legen som skulle se på de. 

Der oppe ble jeg ganske trøtt ( hadde trent hardt hos fysioterapeuten litt tidligere på dagen) og spurte om å få ligge på undersøkelsesbenken til legen kom. Sykepleieren som var der hentet en pute til meg, så jeg skulle ligge litt bedre. Hadde så vidt fått lukket øynene så kom en hyggelig ung lege inn. Han kikket på bildene mine og klemte på akkurat det stedet som gjorde vondt. Leger har en helt spesiell evne til å treffe det verste stedet..

Siden jeg snart skal inn til Oslo på etterkontroll, og det ikke var så mye å gjøre med det vonde, så hentet han en nymotens fatle og ville personlig kontakte min lege i Oslo og fortelle om funnet. Selv kunne jeg bare gå ned i røntgenresepsjonen og hente en cd med bildene på for å ta med til min kreftlege, for sikkerhets skyld. 

25 minutter etter at jeg kom til sykehuset var jeg ute igjen med en cd med bilder, armen i fatle og diagnosen kragebensbrudd. 

Er ikke det effektivt, så vet ikke jeg. 

Det er kanskje ikke så rart at jeg på mandag står opp på et ukristelig tidspunkt for å rekke bussen inn til Oslo. Da skal jeg bli med på en demonstrasjon mot nedleggelsen av Rjukan sykehus, som de hevder ikke gjør jobben sin. 

Med kragebensbrudd, vond rygg og en hofteprotese skal jeg gå med krykker opp Karl Johan, for at de folkevalgte skal få opp øynene sine og høre på folket. 

Håper du blir med. For styret i Helse SørØst er på god vei til å slette ikke bare Rjukan sykehus av kartet, men hele samfunnet vårt. Og det burde de ikke få lov til. 

Peoner i juni..

Litt gammelt og nytt som speiler seg i et støvete fat. 

Den vakreste blomst nå i juni. 

Den ene og alene, sammen med lys i forskjellige former. 

Håper helgen blir god med deilig vær, hyggelig besøk og masse blomster overalt. Takk Gud for at du sendte Den Hellige Ånd på den første pinsedag, slik at vi aldri er alene, men trygt plassert i din faderlige favn. God Pinse til dere alle. 

Jeg vil fortsette å leke Askepott, dog mot min vilje. 

Prikken over ien.

Noen ganger så skal det ikke så mye til for å forbedre noe. Bytt litt om på putetrekkene, legg duk på et nakent bord eller hva med en svær bukett med markblomster på bordet. Eller man kan gjøre noe med huset. Henge opp litt bilder, ommøblere eller som jeg nå endelig har fått gjort, byttet dørhåndtak. 

Før så hadde vi sånne, og det må jeg ærlig si ikke var helt etter min smak..

Gamle tredører har en veldig sjarm, men år med forskjellige eiere har forvandlet dørene om til noen sveitseroster. Skal man velge å feste beslaget over nøkkelhullet eller for å skjule gamle synder?!

Var tydelig at jeg ikke fjernet beslagene når jeg malte døren når vi flyttet inn, for under nøkkelbeslaget dukket "hvitfargen" som tidligere eier hadde malt dører, karmer, vinduer, tak og lister med. For å si det sånn, det har gått med noen liter for å få det nydelig og kvirrevirrehvitt i huset vårt. 

Nå er gamle skavanker byttet ut, skjult og fjernet. Nå har vi fått nye dørhåndtak på dørene og det skulle ikke mye til for å få et helt annet uttrykk :)

Jeg liker gull, glitter og glam, men akkurat dørhåndtak i messing passer ikke meg. Men hvis du synes det er stas, så har jeg fire håndtak du kan få for en billig penge. 

God dag videre og kanskje du skal oppdatere noe hjemme hos deg i kveld?! Det tar ikke lang tid, det som tar lengst tid er å få ut fingeren og komme i gang.