Fint?!

Endelig var stua på stell og vi har fått fyr på peisen:)

Det gikk veldig raskt og enkelt å male stua (nesten for enkelt...) og vi var ganske så fornøyde når vi kunne sette på plass møblene. Det beste er at vi må ha 2 ileggsplater i spisebordet, bare for at det ikke skal se puslete ut i den store stua. Deilig å ha en stue som bare skal være til kos og avslapping foran peisen, uten en eneste multimediadings. (Multimediadingsene skal være tilstede i den andre stua, sammen med en kjempestor sofa.)

Etter å ha blitt noen riktige rever når det kommer til oppussing, så har vi erfart at når alt ser ut til å gå på skinner, så kommer det en aldri så liten avsporing.

Igår skjedde det en slik avsporing i stua. Mureren skulle bare svippe innom, bore et hull i brannmuren, smette peisovnen vår på plass og så skulle alt være klart for oppfyring. Men... Etter en liten stund med boring, så kom han til trevirke av ett eller annet slag (!!) Vi vet ikke om det er en hel vegg eller om det bare dreier seg om en bærebjelke av ett eller annet slag, men dette resulterte jo i at enten måtte hele brannmuren rives og bygges opp på ny (en kan liksom kjenne at pengene renner ut av lommeboka) eller så måtte røykuttaket være bak ovnen, istedenfor over. Vi gikk for alternativ 2. Med tanke på at det må være 24 cm fra røykrør til brennbart materiale, så boret han et lite undersøkelseshull for å se at hull nr 2 ville være en god løsning. Og det er det:) Sånn i etterpåklokskapens navn så skal man bare være lykkelig for at han støtte på dette problemet, for tenk om dette trevirke hadde ligget typp 3 cm fra røykrøret vårt (som vil bli opp imot 300 grader varmt), så kunne hele huset vårt brent ned, innenfra! Får frysninger på ryggen over hvor skrekkelig fatalt det ville vært...

Et hjelpemiddel i hverdagen

Jeg liker maskiner som gjør vaskejobben enten for meg, eller letter arbeidet mitt i hverdagen. I sommer så har vaskemaskinen vært alt annet enn hyggelig mot oss. Man ber om full sentrifugering slik at klærne bare trenger å svaie litt i brisen, for å bli tørre. Men hva er det man får... jo, klær som er så klissvåte at etter en dag på snora i full sol, må henges opp på tørkestativ inne for å bli tørt. Ikke særlig praktisk eller kjekt når været er litt ustabilt og Gull bruker tøybleier. Men... etter en god del ringing frem og tilbake til leverandør, reperatør og slagsted, så ente det opp med at en helt ny vaskemaskin ble levert til oss på lørdag:) Og hvilken lykke det er med en maskin som sentrifugerer med 1600 omdreininger!! Klærne er jo nesten ferdig tørre, og vasking av klær er igjen blitt en lett lek i hverdagen:)

Et bittebittebittelite frø

Tenk at alt her i verden starter som et bittebittebittelite frø. Alt som sprirer og gror på markene, de store trærne i skogen, hver en tanke så fri og alle store mennesker og personligheter. Alt var en gang så ufattelig lite at en nesten ikke kan se det med det blotte øye. I disse dager er det høsttakkefest i forskjellige kirker rundt omkring i landet, en fest og hyllest til Gud der vi takker for alt Han har gitt oss. Idag som i tidligere tider bærer man frem mat til alteret, men for meg som ikke er hverken bonde eller har de store avlingene i hagen, kan det bli litt søkt. Men jeg har jo så uendelig masse å takke Gud for. En mann som elsker meg, egne barn både rundt meg og inni meg, en stor familie (som bare blir større og større), gode venner, kreative evner og egenskaper, et varmt og godt hus i vakre og landlige omgivelser ...og slik kan jeg bare fortsette i det uendelige. Alt dette gode har jeg å takke min Far i himmelen for, Han passer på meg og mine. Alt jeg trenger å gjøre i gjengjeld er å bøye kne, stole på Han og legge mitt fulle liv i Hans hender. Da jeg for nå 8 (!!) år siden var i India, var det så lett å gi seg over til Gud og Hans planer, for det var så masse jeg ikke kunne styre. Alt ble lagt til rette for meg i forhold til mat og husstell, noe som gjorde at jeg kunne vie all min tid til Gud, Bibelen og arbeidet jeg var med å gjorde der, men jeg visste på en måte ikke hva som lå bak neste sving. Hvor Gud ledet oss og hva som ville skje med oss og de, både under og etter vårt møte. Her hjemme i Norge har jeg en kalender som er full av både tider og steder som jeg binder meg opp til å være. Selvsagt skjer det uforutsette ting her hos oss også, men det er bare smådetaljer som en ved et senere tidspunkt kan rette på. I India var vårt halve år delt opp i bolker på 1, 2 eller 3 ukers tid i forskjellige bispedømmer (med navn som ikke sa oss stort) og hva som ventet oss visste vi ikke. Men vi la stedene og tiden vår der i Guds hender og vi ble rikt velsignet. Ikke i penger og arvet gods, men menneskene, stedene, livet de levde og opplevelsene vi fikk har ihvertfall endret meg og mitt syn på verden. Tenk de fattigste av de fattigste som ikke hadde penger å gi i kollekten, kom med det de hadde (en liten pose med ris) og takket Gud for alt det Han hadde gitt de. Tenk om vi i all vår rikdom kunne takke Gud med en slik ydmykhet og hengivenhet, bare slippe tak i alt som vi må ha kontroll over og la Gud styre vårt liv. Hva som venter oss vet vi jo ikke, men Han som har skapt alt dette vakre på jorden kun fra et bittebittebittelite frø og bare vil oss vel, har nok en fantastisk plan for våre liv. Om vi bare bøyer kne, stoler på Han og lar Han lede oss på den rette vei.

Fransk revolusjon ala Dagrun

Vi har mus i garasjen.. ikke det kuleste husdyret å ha, men heldigvis er det kun bilen som sover der og ikke vi. Jeg liker ikke å ha ansvar eller et eierforhold ovenfor dyr -være seg hund, katt eller mus, så jaktsesongen har begynt. Utrustet med 4 giljotinfeller, litt utgått og tørket spekeskinke og selvsagt med mot i brøstet er jeg i gang. På 3 dager har jeg dumpet 9 mus (stive og halsknekket) ned i søppelkassa vår. Antar at dette er bare begynnelsen på en heftig musesesong. Egentlig mange innlegg om friluftsliv (både ute og inne) i det siste, men det er ikke fordi jeg tvinner tommeltotter og kikker ut av vinduet. Det har bare blitt sånn. Egentlig så har vi brukt MASSE tid i stua (malt tak x 3, malt vegger x 3, malt tak- og gulvlister x 3, malt brannmur x 3, beiset gulv x 2 (24 timers tørketid!!), lakket gulv x 2) og i kveld skal vi endelig få satt på plass litt møbler. For å tørke av penselen, så har vi også malt noen kommoder og diverse små møbler. Skal bli deilig å endelig få lagt klærne sine på et annet sted enn gulvet...

Fløy en liten blåfugl...

Har hørt at når en bor landlig til, så er sjansen større for at en får nærkontakt med ville dyr. Vi har allerede erfart at musene liker garasjen vår (..feller skal kjøpes idag, men hvem skal fjerne de døde musene, når mor ikke er her med statestikken sin?!), men idag morges fikk jeg møte et annet vilt dyr. Hadde en avtale og visste at det ville komme besøk her kl 9.30 idag morges, og siden vi ikke har ringeklokke, så ble jeg litt satt ut når det hørtes ut som det banket på døra kl 8.40 (og jeg lå ennå i senga..) Men det var ikke noen som banket på fra utsiden. Det var noen som desperat prøvde å komme seg ut gjennom vinduet vårt. En kjøttmeis!!! Den har vært modig og fløyet inn vår utette lufteventil, men så ikke kommet seg ut igjen. Nå flakset den frem og tilbake og stanget hodet sitt inn i vinduet som en japansk kamikazeflyger. Ble nok litt skremt når den så meg liggende i senga;) Så dyrevennen Dagrun, "spratt" opp av senga, fikk åpnet vinduet og på en-to-tre så satt fuglen på naboens veranda og kikket underfundig bort på dette rare stor fuglehuset...

Bildet er fra naturmangfoldaret.no

Fargesprakende fyrverkeri!!!

De siste par helgene har vi fått gleden av å noen kjøreturer på fjellet, både over fjellet til Tuddal og til Rauland. Og hvilket vakkert syn som møter en! Om det er solskinn eller regn, så eksploderer en mengde farger i mot en. På avstand er det bare en fin høsttone over landskapet, men ser man etter så vil man se alle disse små feltene av farger som skaper den store helheten. Geiterams med de siste knallrosa blomstene sine stående ranke i veikanten, gulhvit mose på grønne og rosa steiner, lilla lyng utover myrene, gule og oransje blader på knudrete fjellbjørker, blafrende myrull med sine hvite pomponger, grønne strå... Ja, jeg sitter bare og suger til meg alle disse nydelige nyansene som gir så masse energi. Jegerne er virkelige heldige, som har sine faste (og hellige) uker ute i den flotte høstnaturen, bare så synd at det blir forventet at de skal ha med seg noe kjøtt hjem... På vei til Rauland så vi faktisk en elgku med årskalv, som stod helt stille og kikket på oss, før de tuslet inn i bjørkeskogen. Fy søren for noen store og fine dyr:)

Bildet er fra vg.no

The last supper...

Igår kveld var vi en tur opp til den røde Tuftebu i Rauland. Svigermor feiret bursdagen sin der, og vi barna kom strømmende fra fjern og nær. Vi har jo også vært spesielt heldige med at Gull har vært der hele helgen og fått frisk fjelluft ned i lungene:)

I tradisjonen tro så bestod menyen (selvsagt) av peisgrillet kylling, ris, salat og (litt for lite..) bernaisesaus. Det hele begynte en gang på 70-tallet da eldstesønn i slekta jobbet på en fabrikk som lagde frysere og tok med seg en frysekurv hjem. Bestemor Tufte tok den med opp på hytta, og vips! så var en ny trend på gang. Det er vel spesielt Askedelen av slekta som har favnet sterkt rundt disse peisgrilla fuglene, og for min mann så har dette vært den ultimate lørdagsmiddagen på hytta. Men nå var altså tiden kommet for siste måltid. Hytta blir desverre lagt ut for salg nå i september, og kyllingene må heretter blir grillet andre steder.

Etter en hyggelig kveld, med en ullinnpakka Benny sovende i sofaen, satte vi kursen hjem igjen med en ett(er)lys(t) bil...

Gammel ovn vs ny ovn.

Jeg må ærlig innrømme at mannen min og jeg er litt rare. Nå har vi, siden vi tok over huset, vært ganske så bestemte på at i storstua passer det ypperlig med en gammel rundovn utsmykket med en flott krone. Og vi har vært på finn, og kikket og kikket, ringt rundt og blitt mer og mer overbevist om hvilken type vi kunne tenke oss. Nå er oppussingen av stua i god gang. Taket er ferdigmalt og veggene har begynt å få en lekker farge på seg:) (det eneste kjipe, og som bremser arbeidet vårt, er et dekorprosjekt fra typp 1995 som ennå vises på veggene. Midt på veggen har det vært en tapetbord (!!) og selv etter flere malingsstrøk av tidligere eier, og min iherdige pussejobb, så synes den ennå. Så nå må vi gyve på med ordentlig nøye og riktig sliping, før veggene blir ferdigmalte...) Men tilbake til ovn. Her om dagen fant vi plutselig ut at vi kanskje heller skulle satse på en nyere type ovn, med rentbrennende kammer og økonomisk vedfyring. Fant en som vi kunne tenke oss, og rett istad så ringte min mann og sa at han akkurat hadde kjøpt den ovnen. Så nå blir det fancysmancy Contura-ovn på oss, istedenfor en god gammel rundovn fra 1800-og-den-tid. Gleder meg allerede til å sitte foran peisen og se flammene danse over kubbene, mens snøen dalar lett og kvit, i den kolde vintertid:)