Det lå en lapp i postkassa mi...

Det var en duplikatmelding. Det stod at jeg måtte hente noe fort som svint. Jeg ante ikke hva det var eller hvem den var fra. Var det noe jeg hadde bestilt, men glemt? Var det en budrunde jeg hadde vært med på? Fredrikstad, sa meg ingenting, og heller ikke avsenderen. Da jeg fikk pappesken fra den grønnkledde butikkdama ble jeg ennå mer forundra, for den var ganske så stor. Kjøpte med meg litt ferdigmiddag og løp ut igjen til de som ventet i bilen.

Vel inne i bilen kikket jeg litt opp i esken og skjønte hva det var jeg hadde fått. Tårene strømmet nedover kinnene, i bilen på vei hjem.

Oppi esken lå dette:

Et vakkert ullteppe fra Customaid. 

Tenk at jeg skulle få det!

Jeg kastet det rundt meg som et sjal. Dette teppet som er satt i sammen av alle disse lappene. Alle lappene som er strikket med omtanke og kjærlighet, for å gi varme til meg.

Tårene trillet atter engang, da jeg fant denne lappen sydd fast i det ene hjørnet. Tenk at jeg skulle være så heldig å få teppe nummer 63, og akkurat på denne dagen. Den dagen da ryggen verket på nye steder og jeg igjen kjente redselen gnage i bakhodet. Når skal dette marerittet ende?!

Etter middag tente vi opp i peisen, jeg satte meg i godstolen (som er ordentlig god på vonde ryggdager) og kastet teppet over meg. Det varmet. Det varmet fra peisens flammer. Teppet varmet på bena, men mest av alt varmet det i hjertet mitt.

Tusen, tusen takk til alle dere som har vært med å strikket lapper til dette teppet. Takk til dere som har sydd det så fint i sammen. Tusen takk til deg som sendte det til meg.

Det varmer. 

Det varmer i dobbel forstand.

Takk:)

Til Bygda vi drar for å få litt julestemning..

Ute blåser det en varm vind som feier gjennom dalen og røsker tak i alle hushjørner. I kveld er det ekstra godt å sitte inne på Rjukan. Vanligvis så har vi masse snø på disse tider, så når det er så bart og mildt ute, kommer ikke julestemningen helt for meg..

På søndag dro vi til bedehuset. Der var det familiemøte, med sang, andakt og mat. Det er alltid skikkelig oppdekning der, for han som står på kjøkkenet gjør en skikkelig jobb! Denne gangen kom det to store grøtkjeler på bordet, med til sammen fire mandler oppi.

Gull spiste to hele porsjoner (Mammen gikk i skysseltrafikk med flere grøtboller oppover armene..), fant ingen mandel, men var likeglad. For marsipan er hun ikke noe glad i, og den aller største som hun vant i fjor, gav hun bare bort.

Etter grøt, var det åresalg.

Med ordentlige treårer med tall skrevet i fire forskjellige farger, strømmet gode barndomsminner på ;)

Jentene vant hver sin gevinst, og det var de to første nummerene som ble ropt opp!

Som seg hør og bør, var det en ny runde med åresalg og trekning, etter kaffe, twist og klementiner.

Ja, de kan stelle til skikkelig fest på bedehuset i Bygda!

I dag har barna hatt fri fra barnehagen, så da gikk turen nok en gang til Bygda. 

For oss tar det nesten en halvtime å kjøre dit, over en asfalt så hullete, flekkete og fæl at det er et under at ikke dekkene eksploderer.

Gaby's blomster holder denne uken workshop, eller god gammeldags dugnad på Dølehalle. Mandag til fredag 12-21, kan hvem som helst komme og lage fine dekorasjoner av kvist og kvast, som skal pryde julegaten i Austbygde.

 Vår spesialitet ble femkantede stjerner som vi pyntet med klementinskall-stjerner :)

 Blir barna for ville, så var det noen som så hensynsfullt hadde laget et lite bur å putte de inn i :)

Takk for en finfin dag Gaby!

Anbefaler alle å ta seg en tur. Klipp noen kvister, surr litt metalltråd, og vips! så har du laget noe fint og unikt!

Smashing tepper!!

 Entreen vår har fått et lite løft:)

Til vanlig så er det bager, sko, dresser og whatnots på hele gulvet. For å beskytte gulvet har vi hatt en sliten og til tider skitten bomullsrye liggende, men den tid er nå forbi!

 Jeg blir glad bare jeg ser på teppet, og så passer det så veldig fint sammen med den runde fuglelampen vår:)

Skoproblemet ble enkelt løst med å kjøpe en hylle til, (før var jeg veldig nøye på at alt skulle være malt, nå er jeg mer opptatt av å få det i hus og bruke det..) og når alle jakker som enten var for tynne eller for små ble hengt ned i kjelleren, så ble det med ett ryddigere ;)

Fant et lignende teppe i turkisblå, så på et vips har Lillebror fått det lunt og godt på rommet sitt:) Mønsteret i teppet innbyr til flere timer med bilkjøring, så da passer det helt perfekt!

En glitrende god dag!

Rundt et bord dekket med en rød og hvit voksduk har nye vennskapsbånd blitt knyttet, mens lim har blitt penslet, glitter har strødd og kreativiteten har sittet løst!

Små og store jenter har hatt juleverksted og forvandlet traurige saker til glitrende skatter! I kunstpausen var det vafler, kaffe og kakao, før jentene sprang opp for å leke og forlot oss voksne i stillheten...

Et glitrende englekor og de vakreste fyrstikkesker jeg har sett!

Nå er alle gulvflater dekket av et florlett glitter i all regnbuens farger, så Mannen er ikke helt fornøyd der han drar støvsugeren etter seg fra rom til rom.. ;)

Men hvilken fantastisk god dag vi har hatt!

Takk til dere som vi delte den sammen med:)

Vi har fått husdyr!!!!!

Den dagen trodde jeg aldri kom til å skje at vi skulle ta gladelig imot en gave ala et dyr. Og det til og med en første-gang-vi-møtes-gave. Men det har skjedd og vi har allerede blitt veldig glad i han. For det er en han.

Han kom med en Storm, etter å ha vært borte fra gården i flere tiår. 

Trygve Tvergrot ble født like etter min Morfar, i 1908. Han levde et hyggelig og enkelt liv sammen med den koselige familien i våningshuset. Etter krigen fikk familien en katt så han bestemte seg for å bo oppe på den røde låven. Men da alle husene ble bygget rundt gården på søttitallet, mistet stedet sin sjarm og Trygve ble rotløs. Han begynte å trekke oppover mot byen og krøp til slutt inn i et sprukket kjellervindu, på en firemannsbolig. Det var støvete, skittent og edderkopper over alt. Trygve lengtet tilbake til livet på gården, men retningssans hadde han aldri hatt og bussen turte han ikke ta så han ble værende i kjelleren.. 

For ett år siden så flyttet en ny liten familie inn i huset. En dag da de skulle fylle kjellerboden med ski, vinterdekk, pappesker og gamle blomsterpotter, så fant de Trygve liggende i en krok.

Trygve ble med opp i leiligheten, fikk seg et bad, litt mat og masse kjærlighet. Etter en stund begynte Trygve å mykne opp og fortalte om den flotte gården og livet på landet. Mammaen strikket varme pledd, jenta kokte semulegrynsgrøt til han og pappaen lærte han å lese og regne. Trygve hadde det varmt og godt, men savnet etter Tvergrot var sterkt...

Etter å ha vært i en hall full av rosa tyll, kom jenta hjem og fortalte om familien de skulle på besøk til. "De bor på Tvergrot, Trygve! Kanskje det er den samme Tvergrot som du snakker sånn om?!" Trygve ble helt susete i hodet og begynte å telle ned dagene..

For å gjøre en lang historie kort; i kjøkkenvinduet, ved siden av en halvdød oreganoplante bor han nå i sitt lille hus.

Han har rød lue på hodet og rundt halsen har han fått et godt tykt skjerf, som festes med en knapp. Det er godt å ha det litt varmt, så han ikke fryser der ved det kalde vinduet.

På sin blå madrass sitter han og leser Dagens Næringsliv, mens føttene er stukket inn under teppet. Det dufter godt av oregano og blir han sulten, så stikker han bare snuten ut over kanten og tar litt krydder. Endelig har Trygve Tvergrot kommet hjem igjen :)

Huset har blitt litt anderledes siden sist og han kjenner ikke helt de nye menneskene, men starten har vært god og her bor det heldigvis ingen hund eller katte!

I morgen skal Mammaen og jentene gjøre det riktig så koselig for han, og kanskje får han damebesøk når kvelden kommer?! ;) Første dagen har vært god, så da blir nok de andre dagene også det!

I mangel av en hylle...

 Ble noen gamle trekasser stablet opp på hverandre, og vips! kom all malingen min på plass!

Og ja, jeg elsker å sortere etter farger :)

Evigvarende roser..

Da spikrene ikke klarte å holde på vekten av bildet og det datt ned to ganger i løpet av en dag, fant jeg ut at det kanskje var på tide å bytte litt...

 Så det kalde blå bildet ble byttet ut med en stor rød rose!

 Nå ser det ganske så innbydende og koselig ut i sofakroken..

og tante Ingebjørg sin gamle hagestol har fått pels i setet og en redesigna rosepute slengt oppi.

Gleder meg til kvelden, når sterarinlys blir tent og roen senker seg i heimen..

Velkommen inn på mitt nye kontor!

Etter ett og et halvt år med kaos, pappesker og feilplasserte møbler har jeg endelig fått mitt etterlengtede kontor. Et rom som er bare mitt. Et rom med mitt system. Et rom med en dør som jeg kan lukke og låse når tiden er ute, men arbeidet ikke er slutt.

Jeg er egentlig veldig glad i farger, men liker å ha en ren palett. Så det hvite kontoret har fått innslag av røde detaljer blandet sammen med alle de gamle møblene.

Kan ikke si at rotet er borte, men med denne supre kommoden så er det ihvertfall mye lettere å holde rede på hva jeg har.

Jeg liker ting med en historie. Derfor er det ganske kult at denne kommoden en gang inneholdt hemmelige papirer på Rjukan Sykehus. Sofaen som står på rommet (må jo ha en ekstra sengeplass til gjester..) stod en gang på hemsen hos Bestemor Tufte og kontorpulten hadde Harry på Tuftebygget.

Kanskje ikke den mest praktiske pulten, men arvegods er arvegods, så da beholder vi den. Strømmen er ikke koblet til helt ennå, så da er det godt med et saueskinn i baken, mens jeg spiser frokost og går igjennom nettavisene.

Det kjedeligste med et kontor er jo at alle de fæle ringpermene må være der. Heldigvis så står de på en hylle helt opp under taket. 

Eskene?! Jo, de vakre juleeskene laget jeg designet på ifjor for et stort firma og er nå så heldig å ha noen til å vise frem. Egenproduserte bilder må opp og skape litt liv:)

Det gjenstår mye sortering, kasting og ordning, men for hver lille ting som kommer på plass, hver eske som blir tømt og hvert gammelt blad som blir kastet så kommer jeg nærmere målet. Hurra!

Det inspirerer meg til å ta et tak andre steder i huset, så nå fornyer vi litt i gangen, i tvstua, på badet og på Pusen sitt rom...

Stakkars jenta har sovet inne på et lagerrom egentlig hele sitt liv, men nå er sofa, gyngestol, hyller, permer, bilder, esker og skrot ute og hun har fått et koselig rom.

Under de nye hyllene fra Bloomingville kan hun nå invitere søsteren inn på kaffe og kaker:)

Ha en fin fredag videre!

Her skal jeg ordne litt i tvstua, bytte noen feilkjøp og male et bilde.

Torsdagskveld...

Kjøpt bokser og ryddet på badet. Kjøpt teppe og ryddet mer på kontoret. Kjøpt skohylle og rydder i entreen. Skal nå rydde bort sommerjakker.. Etterpå blir det avslapping, før senga sengana..

Elsker når Mannen bare skal kjøpe melk og brød, og kommer hjem med dette!

God kveld!

Gudsrikeleik -søndagsskole på en onsdag ettermiddag.

Klokken fire i dag troppet vi jentesterke opp i Rjukan kirke. Det var egentlig bare Gull og jeg som skulle, men Pusen har en jernvilje av de sjeldne, så med Løveungen under armen ble hun med.

I dag hørte barna om det lille sennepsfrøet. Det pittelille frøet som ble puttet i jorda og vokste seg stort som et tre. Så stort at allverdens fugler kom og bygde rede der. Når fortellingen var slutt, satte de seg ned og malte fine farger på utklipte fugler. 

Jeg satt og klipte ut fugler for disse små barna. De små barna som er som en åker der sennepsfrøene blir sådd. Om de får riktig stell, vann og næring, så kan det vokse store trær der.

Human Etisk forbund vil kanskje mene at det er galt av meg å ta barna med på et slikt arrangement, men vil man ikke det beste for sine barn da?! Og en gang der inne i fremtiden vil jeg at barna mine skal se tilbake på sitt liv og se at ja, det begynte en gang på søndagsskolen -enten den var på en søndag eller en onsdag. Og da vi kom hjem pratet vi mer om det vi hadde hørt, for vi foreldre er de beste lærere og troen vokser best i et trygt miljø -hjemme.

Neste gang skal de tørre fuglene få vinger og vi skal høre julefortellingen før det blir mer klipp og lim. Juleverksted fritt for nisser, men med det som julen handler om.

Hvis du har barn i alderen 4-7 år og har mulighet til å komme onsdag om to uker, så hadde det vært koselig å sett deg i kirkestua på Rjukan kirke. :)

Lenge siden sist...

Begynner å bli en stund siden siste innlegg..

Litt fordi jeg har et annet fokus om dagen, litt fordi jeg ikke orker og gidder, men mest fordi det skjer så veldig masse fra morgen til Dagsrevyen, at når kvelden kommer så er øyelokkene tunge.

For to uker siden så var jeg inne på Radiumhospitalet og hadde en endagsfraksjon (stråling kun en dag, men da en heftig dose stråler!) Grunnen var en svulst på størrelse med en stor klinkekule i brystbenet, som gav meg så store smerter ved hvert åndedrag. 

Strålingen har gjort meg både slapp, sliten og litt deprimert..

Meeen...

Nå etter fjorten dager så er smertene mye mindre, morgen- og kveldsmorfindosen min har gått ned, jeg sover mindre og kjenner at det har fungert også denne gangen.

Takk for alle som daglig løfter meg frem for Gud. 

Helgelykke

Hvilken lykke!! Etter å ha ligget flere uker kun på venstre side (pga store smerter i brystkassen) har jeg nå stått opp fra en hvil utført på høyre side! :)

Kanskje det er et bevis på at forrige ukes endagsstråling nå begynner å få resultater. Jeg har jo hatt de slått-i-bakken-dagene (kroppen har nok å holde på med inni seg, at den ihvertfall ikke orker å holde kropp og øyelokk åpne..) og selvom stråleområde ikke var så stort så har kjent smertene ved hvert åndedrag. Nå må jeg bare passe på å ikke bli smitta av de fire forkjøla folka jeg bor sammen med..

Men til kvelden legger jeg meg igjen på høyre side, med et smil :)

Noen dager gjør det så vondt at det er vanskelig å se bortenfor sin egen smertetåke.
De små gode ting blir glemt mens jeg teller dagens antall av hurtigvirkende morfin. Motiver blir sett, men bilder blir ikke tatt. Vakre stunder blir registrert, men ikke puttet i noe register. Det blir for mye å både oppleve, rapportere og skrive om hendelsene...
Så da holder jeg meg til å oppleve de, mens jeg venter på at tåka skal lette og hodet og kropp bli klart igjen.
Håper det ikke er så lenge til...