Kreativ kjøkkentjeneste.

Etter å ha fått heftig god massasje på skuldre, nakke og hodebunn (den dama veit hva hu gjør!) sovnet jeg nesten på behandlingsbenken. Men det er kanskje ikke så rart.. De høye skuldrene ble senket litt ned, nakken ble mykere og hodet ble knadd slik at kreativiteten kikket inn..!

Så der lå jeg under et varmt teppe, i et mørkt rom og lot kroppen få hvile mens hodet utviklet ideene ferdig. Vips! så var meny, invitasjoner, gjesteliste og pynt på plass til min spontane høstfeiring (så får vi se om det lar seg gjennomføre, men det er jo gøy å drømme..) Jeg hadde kommet på en ny maleide og gikk med spenstige skritt inn på butikken og kjøpte en stor bunke blader (viktig å smi mens jernet er varmt eller.. før lønningen må overføres til regningskontoen..)

Vel hjemme fikk nyvunnet energi sitt utløp på kjøkkenet.

Epler ble skrelt til dagens dessert. 

Her i huset har vi dessert hver dag. Høres kanskje litt skremmende usunt ut, men desserten kan være alt fra en seigmann, til druer, vannmelon eller som idag eplekake. Og den som ikke spiser opp middagen sin, får heller ikke dessert. 

Det er den spise-opp-middagen-metoden som funker best her i huset etter at Middagstrollet som banket på, og ville spise middag og tær, var avslørt.

Så får vi se hvor mange fingre som skal smake før kaka blir stekt.

Og med nystekt eplekake sier vi gratulerer med dagen til det ni år gamle søskenbarnet og morgendagens Bestemorsjubilant! Hadde det vært mulig å sende kake i posten så hadde vi sendt både nedover til Skien og over til Vestlandet.

Dagens middag er kylling med KR (KjøleskapsRester). Denne gangen er det potet, mais, løk, redikker (!) sopp og fløte. Alt er jo godt, så da satser vi på at det passer sammen. Aldri lagd før, aldri smakt før..

Når Toro er et fremmedord her i huset, så blir det fort seende slik ut på kjøkkenet. Sorry, Mannen!

10 år med den aller aller beste!

10 års bryllupsdag ble feiret i tosomhet på Tuddal høyfjellshotell. Vi drømte en gang om Paris, lurte på om vi skulle spise med utsikt over Rjukan, men fikk vår dose av Svalbard på andre siden av Gaustatoppen.

Bordet var stanhaftig dekket med gammelt servise, fjellblomster, flagg og gafler en kunne drept en mann med.. ;) I bakgrunnen var det rolig fjellandskap som regjerte.

Etter to apperitiffer (ørrettatar og gulrotsuppe), en blomkålsuppe til forrett, en fantastisk ørretcaspacio, en velsmakende and med tilbehør til hovedrett og en epleterte til dessert burde man hatt store problemer med å gå fra bordet. Selvom maten var veldig god, må jeg desverre si at ved endt måltid så var jeg ikke mett. Og det er jo ikke så bra...

 Men hva gjør vel egentlig det, når jeg kan nyte kvelden sammen med denne kjekke mannen!

I salongen ble det etter middag og utover kvelden servert kaffe i gamle mugger og nytt porselen.

Hvis du er glad i gamle ting, liker skogens ro og ikke blir stressa av mange ting i alle kroker, så burde du ta turen til Tuddal og dets vakre hotell.

Morgenen etterpå var det frokost fra halv ni og til alle var ferdige (+ i boka!), med lunkne brød, hjemmelagde syltetøy og knekkebrød. Og hvis en ville ha litt ekstra etterpå så var det bare å gå inn i bakeriet, legge litt kling i kassa og ta med seg bakvarer hjem. 

Det var akkurat det vi gjorde, bare at istedenfor å ta det med hjem, fant vi oss en sten og spiste det på Råen, på vei hjem:)

Takk for alle hyggelige meldinger, blomster og gaver i anledning vår bryllupsdag. Spesielt takk til Mormor, tante og kusine som kom og passet våre barn slik at vi kunne bare være oss to :)

Bringebærsaft!

Jeg har en drøm om bringebær i hagen. 

Det høres så pent, godt og enkelt ut. Hvert år kommer det bær på fjorårets skudd og når bærene er høstet kan en bare klippe ned de gamle skuddene og binde opp de nye. Enkelt og greit!

Med tanke på hvordan bringebærbuskene formelig gjør alt for å komme innenfor tomtegrensa, så tror jeg ikke det blir noe problem:) Og ja, gjerdet bør males i år, men kropp, sjel og sinn er innstilt på å male altfor mange meter med stakittgjerde i år, så vi får heller prøve til neste år...

Om vi ikke har bær i hagen, så var det ihvertfall mange bær rundt omkring på Tvergrot og tilslutt hadde jeg plukket 1,5 kilo!

Siden kvaliteten var heller dårlig var det ikke snakk om å lage noe syltetøy ut av herligheten, så da ble det... saft! (bombe..!)

Denne gangen med litt rabarbra og sitron. 

Bringebær er godt, rabarbra er godt og begge er de syrlige, så da slenger jeg oppi en sitron også for å fremheve syrligheten:)

Etter litt koking, lang avrenningstid (fikk et overraskende lunsjbesøk) og så litt oppkok med sukker, ble det to liter med saft som står lagret nede i kjelleren sammen med de andre flaskene med rødt. noen har vinkjeller, vi har en kjeller full av rød saft og syltetøy:)

Lørdagen startet med dunder og brak, men ble ganske så fin når onkel og to fettere plutselig stod på døra. Jeg synes det er så koselig å få sånt overraskende besøk, så takk for at dere la reiseveien om Rjukan, slik at vi kunne spise og skravle sammen:)

Olsokfeiring -litt på etterskudd..

Min Mormor og Morfar feiret alltid Olsok med hjemmelaget rømmegrøt. Dette er en tradisjon som jeg synes er veldig fin og som jeg ønsker at våre barn skal vokse opp med. Da får de lært litt om hvorfor Olsok har en så stor betydning for Norge at det har egen flaggdag, og også at rømmegrøt var festmat i gamle dager:)

På en gammel plankebit fra Molde-fjæra står en samling telysstaker, med våre eneste hageroser i bakgrunnen. Vasene er hvit opalin som jeg fikk for ingenting på en bruktbutikk -lykke!

 Som seg hør og bør var det flatbrød og spekemat som tilbehør:)

 Årets hjemmelagede jordbærsaft ble åpnet for denne anledningen, og den var perfekt! (But of course.. It was I that made it..!) 

 Etter en halvtimes vanlig kaotisk middagspising endte med at Pusen aldeles IKKE ville få dette svineri på tunga si (når skal vi som foreldre lære at hun HATER grøt..?!) og derfor spiste hun flatbrød med skinke. Gull var superfornøyd med at hun liker skinke igjen og lot derfor den kalde og halvspiste grøtporsjonen være igjen, og selvsagt en siste liten skvett i glasset (Jeg sparer den til kveldsen..!) Vi voksne spiste opp, noe som desverre gjorde at magen ble fullstendig full av grøt og liten lyst til å rydde kjøkken, leke med barn eller mate minstemann med middag. Men vi gjorde det likevel.. Kanskje derfor jeg nå skal flate max ut på sofaen og vente til det er tid for å legge seg..

Hvis jeg klarer å huske dette resultatet til neste år, så blir det kanskje en rømmegrøt/brødmat variant til hyllest for han Olav på Stiklestad:)

Sommer på flaske!

Etter å ha drukket flere flasker Rabarbrasaft fra safteriet så fant jeg ut at dette må jeg jo prøve å lage selv. Som sagt så gjort, måtte bare stikke til byen å kjøpe saftsil, sukker og flasker først..

En stor mengde jordbærrabarbra ble høstet,

 før de fikk seg et ordentlig vannbad. Hvem vil vel ha spindelvev og snegleslim i safta si?!

 Rabarbraen ble kuttet i passe store biter, veid

 og så ble 800 gr rabarbra slengt oppi gryta  sammen med noen norske jordbær, en halv vaniljestang, noen nellikspikre og 8 dl vann. Der koste de seg under lokket til det bare var blitt en mos av alt i sammen.

 Mosen ble silt av og 13 dl saft ble helt tilbake i gryta sammen med 3 dl sukker. Det varmet seg sakte opp til det kokte, før en halv teskje atamon ble rørt inn. Og den kokvarme saften ble helt over på varme flasker.

 Nå står det to fulle flasker med saft nede i kjelleren som vi kan kose nyyyyte og drømme om neste sommer. Den lille slanten i flaske nummer tre ble raskt drukket opp. Ikke bare fordi den smakte himmelskt, men også for man trengte minimalt med vann oppi...

Smak av sommer:)

På kjøkkenbenken står det fire pitte små syltetøyglass med konsentrert sommer. Forhåpentligvis har hermetiseringen fungert og vi kan nyte is med deilig jordbærsaus, mens det er snø og kulde utendørs. Nå skal jeg opp på byen og kjøpe det jeg trenger for å samle flere gode sommersmaker og -minner, så kan sommeren nytes ekstra lenge.. 

Takk til kokken som kom med inspirasjonen og tante som viste meg fremgangsmåten:)

To av de små glassene ble ordentlig hermetisert, mens innholdet i de andre gikk rett tilbake i gryta for å koke sammen med porsjon nummer to:)

Skikkelig deilig sommersalat!

Kanskje du er som meg og forventet øspøs regn i dag, men våknet opp til knallblå himmel og sol?! Min bunad og dialekt er to faktorer som avslører at jeg kommer fra Vestlandet og som vestlendinger flest så vet jeg at en soldag må nytes fult ut, for hvem vet når det blir så fint igjen... Så kanskje det blir middag ute i dag, i så fall skal jeg gi deg inspirasjon til en knall salat!

Salaten er egentlig todelt, der det grønne blandes med dressingen, mens resten legges som pynt på toppen. Ergo så må en ikke bare forsyne seg litt på toppen, men ta et ordentlig jafs helt til bunns i bollen. Det grønne (hjertesalat, isbergsalat, agurk, vårløk..) og andre faste ting (redikker, squash..) kuttes og legges i vann, før det slynges og slenges oppi bollen.

Dressingen består av moste hvitløksfedd, sennep og sitron. Salt, pepper og olje adder man sånn at man blir fornøyd. Sikkert noen som hevder at en MÅ ha Dijonsennep, Virginolje og økologiske sitroner for at det skal bli godt, men jeg gidder feks ikke å finne halve sitroner som er ihjelmugna i kjøleskapet -så jeg kjører 80's sitronsaft.

Etter at dressingen er blandet godt med det grønne strør man på litt sukker, slenger oppi noen firedelte cherrytomater, kanskje litt avokado før en strør på salt, pepper og mer sukker. Tykkbalsamicosaus fordeles over det hele, før man skreller litt parmesan og har på toppen. Det er viktig å ikke gå Grana Padano-fella, men kjøpe Parmigiano-Reggiano. Ellers blir det som å piske krem av matfløten - ingen suksess! Tomatene kan med fordel gjerne stekes litt i en panne med masse sukker, litt salt og pepper -for da blir de skikkelig gode:)

Salaten passer ypperlig til godt stekt grillmat, ris, ovnsstekte poteter eller brød og tzatziki..

Svar til en leser.. 

Grana Padano er en hard haldfet ost akkurat som Parmigiano-Reggiano, men i motsetning til Parmigiano-Reggiano er den ikke parmesan, men en mildere type som ikke er lagret så lenge som sin kjente frende. Jeg har en italiensk venn som er en ypperlig kokk. Som andre italienere jeg kjenner så kan han være ganske så overbevisende i sin talemåte, og som han sa: "There is no other parmigiano, then Parmigiano-Reggiano!" Du får mer og bedre smak ved å kjøpe Parmigiano-Reggiano, men du må vel helst på Meny for å få tak i den...

Skikkelig sommervarme når man kan huske i bare trusa klokken sju om kvelden:)

Et sted å komme tilbake til:)

Skrubbsultne etter en formiddag med moderne kunst var det helt himmelskt å komme inn på Lofoten fiskeresturant på Tjuvholmen. Nydelig treretters fiskemiddag akkompagnert med hyggelig prat, dyptpløyende spørsmål og visjoner for 2013.
Stort pluss for frottekluter og håndkrem på toalettene (og Torstein som skjønte at sånn liker Dagrun) samt desserten som kom i nydelige "norgesglass". Så god og mektig var maten at vi faktisk ikke klarte å få i oss all desserten, men da vi gikk fra restauranten så følte vi oss ikke som stinne pølser, men bare gode og mette:)

Vi kunne bare ha bordet til halv seks, men sannelig fløy timene i godt lag:) Jo mere vi er sammen jo bedre blir vi kjent, og så mye hyggeligere er det å møtes neste gang igjen. Jeg er minst av fire søstre, men jeg synes søskenflokken min blir bare bedre og større og flottere for hver gang. Jeg sitter inne i min herlige krattskog og gleder meg over alle disse flotte menneskene som beriker livet mitt hver eneste dag. Tenk så flott!

Tusen takk for en herlig søndag! Jeg smiler, nyter og gleder meg til den store klisjefesten vi skal ha med varme bål, blomster, lys, gitarspill og sang:) Leve livet!

Folk på Notodden er heldige:)

Veeel... kanskje i skrivende stund har glemt alle rånerene, den høye musikken, det litt stille preget over bysentrum.
Men på Ica har de verdens beste sylte!
Har du muligheten så stikk innom og kjøp deg noen hekto. Det er en matopplevelse du sent vil glemme. Mager sylte (uten de ekle fettrandene som man bare fjerner allikevel..) som kan minne litt om knesylta som Mor lagde før.
Nam! Nam! Nam!
Jeg kunne spist og spist, og det har jeg gjort...

for nå er det tomt:(

London -over for denne gang.

Min husmorsweekend i London, sammen med størstesøster er over for denne gang. Men som alltid så må jeg si at London har overrasket meg og vist meg nye sider ved seg selv. Det er jo som alltid veldig deilig å forlate et septemberkaldt Norge, for så å komme til en overveldende og uventet sommervarme. Veldig sommervarmt er det jo nede i undergrunnen og det har blitt mye kjapp kjøring med den brune Bakerloo-line, især når jeg var så smart å anskaffe meg et Oystercard. 5 pund i depositum, billigere turer, full mulighet for å fylle på kortet, kjapp gjennomgang ved køene og det beste er vel det at jeg da ikke ser sååå turist ut. Anbefales på det varmeste av alle de ovenfornevnte grunner:) Hadde noen butikker jeg gledet meg til å gå innom, Primark, Hamley's, Waterstone og Moonson, og selvsagt mange andre som jeg fant på veien og slang innom. Men en ting som jeg vil si overrasket meg positivt var Camden market. Jeg har vært der før og det som var der falt ikke i smak. Jeg trenger liksom ikke piggete sekker, tacky tskjorter, lær i alle bauger og kanter, røkelse og New Age-ting, så når størstesøster absolutt ville reise dit var jeg ikke så veldig klar. Men i første butikken ble det to par sko, så noe dill og så noe dall, og så bare ballet det på seg. Ble til slutt ganske så mange poser... Jeg har handlet, men jeg har også spist. Hurra, for to gode spiseopplevelser på koselige steder. Det ene var Ungarsk mat på Gay Hussar, i Greek St. Nam nam nam, for en deilig mat!!! og veggene var dekket av morsomme karikaturer å hvile øynene på. Det andre spiseønsket mitt for turen var litt indisk mat, og hvilken fantastisk god mat jeg spiste! Ene og alene (etter at størstesøster hadde reist hjem) kom jeg over et sted i Covent garden som het Masala zone. Selve innredningen er helt utrolig gjennomført med nesten 200 håndlagde marionettedukker hengende ned fra taket, for å vise et tradisjonelt Radsjastan-bryllup. En slik dukke blir lagd av en mann og det tar han 10-15 dager, så den resturanten har gitt mange mennesker en god lønn. (Masala zone er en kjede på 10 resturanter i London, som alle har individuell dekor og kunst fra forskjellige deler av India.)Maten... Å guri malla. Sist jeg spiste så god mat var faktisk i Karol Bah, i Delhi. En kjempegod thali (maten blir servert på et stort sølvfat og forskjellige retter ligger i hver sin skål) med dal (Akkurat som Johns, Hurra!), poteter, grønnsaker, chutney, masse ris, papadums og en valgfri curry, samt at jeg hadde et butter-nan ved siden av. Tror det må være første gangen at jeg ikke klarte å spise opp, så masse var det. Og det aller aller beste var at jeg ikke benyttet meg av skje og gaffel, men spiste med fingrene -den beste måten å spise indisk mat på:) Etter maten hadde jeg en Masala chai, og det eneste som manglet var bismaken av kullrøyk (takk og pris!) og at den ikke ble servert i engangs leirkopp, ellers så var det akkurat som den hos skredderen i Dumka.
Men det aller aller aller aller aller beste med hele turen var å komme hjem, og bli møtt av Gull som løp mot meg og kastet armene rundt meg. Hurra!!

Ella's kitchen

Mat skal smake godt. Og det gjelder også mat til de aller minste. Med den første ungen (og all verdens tid i verden) så lagde jeg all middagsmaten, grøt og fruktmoser fra bunnen av, men nå strekker ikke tiden til. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har oppdaget Ella's kitchen og den gode maten som de tilbyr:) Fruktmosene er helt fantastiske og middagsmaten smaker ikke papp og plast (slik som annen babymat kan minne om...) og jeg rett og slett elsker designet på de! De er ekstremt enkle å ha med på tur, søler ikke og gir lite restsøppel -itillegg så har de så vakre farger at de nesten bør stå framme på kjøkkenbenken.. (hadde jeg bare ikke fått fnatt av alt unødvendig som står framme...) Pusen og jeg anbefaler disse på det sterkeste.