2010 -en liten oppsummering

Vi har fått oss et stort hus med 4 bygninger på slep, og blitt noen kløppere på oppussing
Vi suser rundt i en ny bil med flotte finesser
Vi har vært på tur til Straumen, Barcelona og Edinburgh
Men aller størst er
En vakker liten jente har kommet til verden
Og
En annen vakker jente har blitt så ufattelig stor

-tiden flyr så uendelig fort...

Livet går i en evig runddans.
Nye, små mennesker kommer til verden, mens andre sier man på gjensyn i Himmelen til. Noen forelsker seg og kjenner sommerfugler i magen, mens andre vil ta et endelig oppgjør og gjøre det slutt. Noen vil starte på noe nytt og utfordrende, mens andre trives i jobben de har. Alle sitter vi og håper på det beste for 2011, så da er bare det store spørsmålet hva dette nye året vil bringe for oss, og våre kjære venner og familie.
Tilslutt vil jeg si:
Godt nytt år og takk for det gamla:)

God Jul!

Tenk så ble det jul i år igjen:)

Og med god hjelp fra min største søster og min mann så kan jeg ønske velkommen til et rent og ryddig julehjem. Vi ser frem til hyggelige dager med masse god mat, hyggelig prat og avslappende stemning.

Canselled due to weather

Fra 15 til 19 desember har hele storfamilien på 16 vært i Edinburgh, i anledning min Mors 60 års dag. Til ikke å spille noe instrument så er Far ganske så god til å slå på stortromma:)
Når aldersforskjellen spriker mellom 5 uker og 60 år, så ble det ikke til at alle gikk i samla flokk hele tiden, men vi har opplevd masse forskjellig. Noen reiste i Zooen (en ganske så kald opplevelse..), noen på et illusjonsopplevelsessenter (vanvittig langt ord..), noen på wiskey-smake-opplevelses-sted, andre fikk shoppet både sent og tidlig, mens andre fikk ut energi i en Eventyrfabrikk. Noe vi gjorde sammen var... en tur til profesjonell fotograf som tok flotte bilder av oss, og nå er vi alle endelig samlet på et bilde:)
Fine dager i kaldt og gufsent vær fikk en litt lengre slutt enn vi ønsket. For Ryanair klarte å lande flyet som kom fra Torp, men ville ikke lette igjen, så det ble bare rett og slett kansellert...
Der satt vi da, uten hjelp fra hverken flyplass eller flyselskap (ja, vi kjørte jo med Ryanair, så hadde ikke forventet akkurat så mye hjelp...) Da var det bare å komme seg tilbake til hotellet og prøve å finne en annen løsning for å komme seg av denne øya som ikke takler litt snø.
Mannen ringte og søkte og fant tilslutt en løsning for oss fire. Så etter et par timer søvn, stod vi opp kl 4, pakket koffert, bagger, vogn og 2 små barn med oss for å ta toget opp til Aberdeen og Dyce, før vi kom oss til Aberdeen flyplass med den åpne oljeruta til Stavanger. Flyet ble forsinket med en halvtime fra Aberdeen, og det var ikke noe ålreit med tanke på at vi hadde 40 min fra vi landet til flyet til Torp skulle gå. Haldigvis for oss, så skulle vi på det samme flyet som vi landet med, men all bagasje måtte hentes før den kunne sjekkes inn, og vi måtte alle gå gjennom pass- og tollkontroll. Jeg sprang avgårde med minsten wrappet inn på magen og med Gull henslengt på hofta, mens mannen skulle ta seg av all bagasje. Jeg er glad for at Sola Flyplass ikke er så veldig stor, men med den lasten jeg hadde på meg, så syntes jeg den var lang nok, der jeg sprang for harde livet. Gleden var stor når flyvertinen stod i døråpningen med et stort smil om munnen og sa: "Så bra at dere rakk det!"
En lang tur hjem etter fine dager i Skottland ente med total kollaps på sofaen kl 23.30..
Det skal også legges til at Torp Flyplass hadde akkurat registrert en mistenklig pakke, som politiet måtte sjekke ut...

Pakke! Nisse!

Tidligere i høst kom min kjære mann hjem med en hel bråte med skatter og "skatter" fra barndomshjemmet. En av disse var hans kjære julekalender-nisse som han hadde da han var barn. Som den pynteperfeksjonist med en iver til å kaste om dagen, så var jeg ikke så veldig imponert... Men den er ordentlig koselig der den henger ved peisen og hver dag kommer det han med en liten pakke til Gull. Da er det frem med saksen og høytidlig åpning for å se hvilken Namme det er idag... Tradisjoner skapes:)

Se, for et koselig lynne denne nissen har:) Full fyr på peisen og Jelsa bakeri-kassen full av ved:)

årets julepost..

For i det hele tatt å se noe, så måtte det mange telys til:) Globelampen skal nok komme opp til jul, ellers blir det bespisning i mørket. Årets blomster er svibler satt i Norgesglass, og på bordet står en kjempestor en med lokk

Når jeg vet at jeg har en hel haug med kort og pakker som skal klargjøres til postgang, ja da må jeg gjøre det koselig rundt meg:)
Og selvsagt ha alt i ordentlig system slik at det blir struktur og samlebåndtendenser over arbeidet. I går kveld ble de siste kortene skrevet og adressene funnet. Og jeg spør meg i år igjen, som jeg også gjorde ifjor, "Hvorfor skriver jeg ikke ned disse adressene, slik at jeg har de liggende?!?" Men når jeg nå var ferdig med posten igår, tror du at jeg skrev opp adressene?? Å Nei du! Så det blir et svare strev til neste år også:)

Å hildrane du!!!

På under en uke skal dette rommet (det tidligere omtalte loftsrommet) bli forvandlet til kontor/gjesterom/lekerom. Kan si at jeg har en jobb foran meg... Det verste er vel at det er iskaldt der og ingen belysning, så jeg tasser rundt med hodelykt og ull fra topp til tå.
Wish me luck!
og for de som lurer... JA!! rommet skal plates og males slik at furuskogen forsvinner, men det skjer ikke nå. Vi har nok å finne på frem til jul.. gaver skal handles, lages, pakkes inn og snop og kaker bakes, mens mannen ligger i kjelleren og isolere som bare det. Som huseiere har man alltid noe å finne på...

En oase i hverdagen

Endelig er tv-stua helt ferdig:) ...Mangler litt malingsarbeid på lister, et par dørkarmer og litt lys og bilder som må opp på veggene, MEN det får bli en gang etter jul! Nå er dette rommet en oase, og med en så stor og deilig sofa å krype oppi, kan jeg trygt si at vi tilbringer litt tid her inne:) Den store kurven er full av tepper i forskjellige kvaliteter og størrelser ...og kurven i seg selv er jo så vakker og skikkelig gammel. Jeg har fått den av min største søster som visstnok fant den i et gammelt uthus i Bergen-området. En orginal bruksting til å bære høy i:)Tok et ganske dristig valg med å ha taket og den ene veggen i mørk grå, men det passer skikkelig bra og jeg er kjempefornøyd med valget. I taket er det spottbelysning med "stål"kant rundt og nå med det mørke taket ser man kun lysene. Det er vel det nærmeste jeg noen gang kommer et stjernetak... Det kunne fort blitt litt kjønnsløst med å kun ha grått og hvitt i rommet, så jeg er glad for at sofaen ikke ble solgt og at vi nå har en knallfarge i rommet. Også veldig kjekt når det blir mange gjester rundt kaffebordet:)Det ene vinduet vender mot gårdsplassen og naboens stuevinduer, så for å hindre innsyn, men ikke miste lyset, så har min vakre papirgardin av nederlandske Tord Boontje fått hedersplass. Jeg tror ikke de hadde bokhyller i gamle dager, for det er sannelig ikke mange vegger hvor det er mulig å sette opp noen standard Billy-hyller og siden de var med på flyttelasset måtte vi finne en plass til de. I et hjørnet av stua skal nå pyntesaker og bøker stå på hedersplass. Bøker man ikke er så stolt av gjemmes inn i bbb-reolen som tven står på..

en helg i lilla

Denne helgen kommer til å bli i det lilla og kosets tegn:) Vår etterlengtede sofa kom igår kveld og nå holder vi på å dekorer der inne. Endelig kan vi fjerne alt som ikke skal være der, men som har vært der så altfor lenge... (vi snakker verktøy, kjøleskapsbokser, 17.mai-proprell, en laptop som ikke brukes++) Det skal bli så deilig å få rydda det bort og vekk!Idag begynte jeg også så smått å pynte til advent. Hang opp en ny Palma-pappstjerne oppe i toppen av trappa, satte på plass vårt kjære reinsdyr og hengte opp krans på døra. Og så har jeg vært så flink at jeg har vaska trappa, entreen og tørka støv idag! (ikke daglig kost...) Men det er som jeg sa til mannen min; "det er så deilig å bare vite at det er rent her:)"
Imorgen skal vi til byen og der skal julegrana tennes:)
Jeg vet det kommer til å bli en koselig bytur. En av grunnene er at vi kommer til å treffe på mange vi kjenner og de vi ikke kjenner kommer også til å gratulerer oss med vår nye lille jente. Det er sånn det er her på Rjukan:) De to gangene jeg har vært på byen (siden vi kom hjem) har det vært så mange som har gratulert meg. Alle kan jo se at min store mage er borte! Dette er så utrolig koselig, å bli sett på denne måten. Det er en av tingene jeg setter veldig høyt ved å bo her, på et lite sted:)

Borte bra, men hjemme er desidert best.

På lørdag reiste vi hjem fra Skien med bilen fullastet av saker og ting, og med 2 flotte jenter i baksete:) Naturen hadde tatt på seg fine hvite klær og det var skikkelig idyllisk å kjøre innover dalen i den blå time, da dagen gikk over til natt. Siden vi kom hjem har det vært konstant fyr i peisen, så nå er det deilig temperatur i hele huset. I en vakker gammel kurv som står i storstua vår, ligger vår lille skatt og sover dagen lang. På skiltet står det: "Mor og barn sover", men jeg kan love deg at hvis jeg skulle fulgt det, kunne jeg like godt gått i hi:) Den første som sov i denne kurven er i dag godt pensjonert, med mange barne- og oldebarn. Og de fleste i slekta har sovet i denne, hvor mange er det ikke tall på, men svigerfar og hans søskenbarn har tilbragt tid oppi der. Stoffet sydde Bestemor Tufte den gang min mann var en pitteliten baby og jeg synes det er skikkelig stas at det er tatt så godt vare på, slik at vi også kan bruke både stoffet og selvsagt kurven:) Kanskje vil en dag våre barnebarn sove i den samme kurven.
Etter over to uker i Skien, så er det en del som skal pakkes og ryddes på plass. Men jeg ser fram til å få ting på plass og bare stulle og stelle her hjemme. Hadde jo planer om å kjøpe masse julegaver, men det ble vel kanskje en... resten som ble kjøpt var til oss og huset. Så nå får vi heller gå for den gode løsningen å kjøpe gavene på nett.
Idag skal jeg og minsten ha en rolig dag, med kanskje en tur til byen enten spaserende eller med buss, men vi skal ihvertfall på butikken.
Det er jo så deilig å kunne bevege seg fritt igjen!
Ha en fin dag:)

Alene hjemme = et stort hobbyhus:)

I helgen har jeg vært alene hjemme og noen ganger så er det utrolig deilig å bare følge sine egne lyster og rytme. Jeg har hatt mange prosjekter hengende over meg som jeg i helgen har fått gjort noe med. Huset har sett ut som en bomba husflidsavdeling med forskjellige prosjekter over alt, og jeg har bare kunne gått fra det ene til det andre og KOST meg:) Når Gull ble født så ble det lagd ullteppe, gulvteppe, kommode og uro til henne, og jeg har bestemt at alle mine barn skal få det samme. Sååå i helgen har jeg pusset opp en kommode, gjort ferdig ullteppet, sydd et gulvteppe og i tillegg pusset opp en puff. I tiden frem til termin kan jeg derfor bare kose meg med å lage en uro:) (Sist brukte jeg en paraply som utgangspunkt, men denne gangen blir det nok noen renserihengere...)Den lakkerte furukommoden med "lekre" håndtak og en snedden liten puff med hengslet lokk.Slik ble puffen etter tre strøk med hvitmaling og et "silke"stoff fra Stoff&Stil. Stoffet ble trukket på med hammer og gjenbruk av pittesmå, halvveisbøyde spikere. Neste gang blir det med stiftepistol... Kommoden er malt tre ganger med hvitt og jeg tok en spansk en når det gjelder knottene. Brukte bare de gamle hengslene, klippet til litt ullfilt og limte det hele sammen med hjelp av en limpistol. Er ikke helt sånn som jeg vil ha det, men nå kan jeg ihvertfall se på kommoden uten å få grøssninger.

Ikke bare nærmere jul, men helst etterpå skal jeg lage ordentlige knotter med mange forskjellige dyr og symboler, akkurat slik som Gull fikk til sin kommode:)

Gulvteppet var utrolig morsomt å sy! En mengde ullfiltbiter i fargene lilla, turkis, mørkgrønn og grått, som jeg sikksakka i et forrykende tempo. Det beste med den gamle Husquarnamaskinen jeg har er 2 innstillinger på hurtighet, og jeg har den som regel alltid på den kjappeste, der jeg freser avgårde uten hjelp av knappenåler:)Et stort og varmt ullteppe i grått med innslag av oransje, rosa og rødt vil passe perfekt i den nye vognen i grått og rødt. Så om Mikro ikke har et eget rom med engang, så skal ungen ihvertfall ikke fryse med det første.
Problemet jeg har når jeg er alene hjemme er at jeg aldri kommer meg i seng, og når jeg til slutt får tasset meg opp til 2. etasje så har jeg alltid med meg en bok, som jeg bare skal lese ett kapitell til i... Noen som kjenner seg igjen?! Så nå kjenner jeg at etter litt rydding (må jo nesten få vekk litt av Husflid-preget), skal jeg bare sette meg ned i sofaen med en skissebok, skrible og tegne litt til årets nye kolleksjon med julekort. (Kan nok fint hende at en kopp te, litt hjemmelagde sjokoladebiter og deilige plommer slår følge med meg...)Har flere kort som er nesten ferdige, men trenger de siste detaljene på, før jeg er fornøyd.
Ha en god kveld!

Sjokolademums!

For et par uker siden var jeg på biblioteket og der kom jeg over noen fantastisk nydelige julebøker fra Bo Bedre. En nytelse å bla igjennom bøkene og kjenne at hjernen bobler over av alt det vakre som jeg får lyst til å lage. Bakerst i boken er det et eget kapitel med sjokolade og slikkerier og hver gang jeg har kikket på disse sidene har jeg fått vann i munnen. Vi snakker bringebærtrøfler, knallgrønne pistasjkuler, kastanjesjokolade, karameller med tranebær og pistasjnøtter, og den jeg bare måtte prøve; chilitrøfler!Så etter å ha handla inn de nødvendige ingrediensene, ble det i går kveld fullt fokus på sjokoladelaging:) Trøfler er veldig enkelt å lage så jeg fikk tid til masse annet innimellom og slengte meg også på å gjenskape min favoritt sjokolade, mørk sjokolade med svart pepper. Dette er en lekkerbisk som jeg oppdaget når vi bodde på Notodden, og det var kun Ica som forhandlet den. Nå finner jeg den ikke noe sted, så da bestemte jeg meg for å lage min egen. Smeltet mørk sjokolade, tilsatte morter-knust pepper, klinte det utover en plate, satte det kaldt og nå etter at den er knekt opp er det bare til å nyyyyte:)

Mørke chilitrøfler
2,5 dl med kremfløte
2 små tørka chilier
300 gr mørk sjokolade
75 gr usaltet smør

Kok opp fløten med chilien, la fløten trekke (ikke på varm plate) i en time med chilien oppi. Skrap ut frø fra den oppsvulmede chilien og hakk opp fruktkjøttet. Fløten varmes opp og sjokolade, chili og smør smeltes til en glatt røre. Så er det bare å avkjøle den i kjøleskapet før kuler trilles i kakaopulver. Nam!
Jeg modifiserte selvsagt denne oppskriften slik at den passer litt bedre til meg og mitt formål (Blir det altfor mørkt, blir det ikke godt etter min gane, så jeg hadde både oppi lys og vanlig mørk kokesjokolade) og trøfler holder ikke til evig tid, så siden dette bare var en juleprøve, tok jeg en halv porsjon.

Send glede i posten

Hei alle sammen!

Nå har jeg lagt ut flere produkter på min eplabutikk. Før årets nye kolleksjon av julekort (som jeg jobber intenst med om dagen...) så selger jeg ut det jeg har av kort fra tidligere år. Dette er siste sjanse til å få tak i disse designene, så ikke nøl for lenge før du kaster deg over tilbudet. Håper du liker det du ser:)Skriv et kort, send et kort og gjør noen glad! Og ikke minst.. kjøp kort fra meg, og gjør meg veldig glad;)

Mens vi venter på vinteren...

Der andre forteller om snøen som allerede har kommet (og kanskje gått igjen?!), så har ikke jeg sett noe til den her på Rjukan. Men til gjengjeld så er det stabilt og kaldt om dagen, noe som gjør at alle fossene fryser mer og mer for hver dag som går. Så nå er det bare å vente på de vågale klatrerne som kommer fra hele Europa for å prøve muskler. På andre siden av dalen skal visst en av de beste fossene være, så vi har orkesterplass til vinterens show:)

Bilde fra Visitnorway.com

Til ettertanke

Idag er det akkurat 6 måneder siden vi tok over huset vårt her på Rjukan. Det har vært 6 måneder med MASSE oppussing, og vi har gjort en hel del... Helt rart å tenke på hvor anderledes det så ut den aprildagen (som virker som en halv evighet siden) da vi fikk et knippe med nøkler som var en vaktmester verdig:) Vi har lært utrolig mye gjennom dette halve året, både hvordan man skal gjøre ting og hvordan man helst ikke bør gjør det. (Vi har også lært masse om oss selv og hverandre i form av hva man kan klare, både psykisk og fysisk) Og det er mange overraskelser som venter en i et gammelt hus, hvor andre har drevet med oppussing tidligere. En merker liksom hvor det er en "helligdag", og hvor det er lagt igjen både tid, krefter og penger. Så er det å lære seg evnen til å akseptere det en må ignorere og ha i bakhodet at dette huset aldri vil bli helt optimalt, for det er ikke bygget etter en 2015-standard. Men jeg er blitt veldig glad i huset og ser det potensialet det har som ramme for min familie og det hjem vi skal skape sammen. Jeg er også veldig fornøyd med de valg vi har tatt rundt selve oppussingen, vi har fått det både avslappet og lekkert uten å følge noen "trender", men kjørt vår egen stil og løp. Akkurat nå om dagen så gleder jeg meg veldig til faktisk å sortere papirer på kontoret, mens mannen gleder seg til å få orden i verktøyet... Det skal bli helt skjønt når helgearbeid i huset består av å vaske bad og gulver, og kanskje litt støv her og der (kjenner jeg meg selv rett så blir det nok ganske så sjeldent med det siste...) og man etterpå kan slenge seg i sofaen med dagens aviser:)Idag er det også en annen merkedag... det er nå 5 uker til termin og jeg legger herved ned malepensel, arbeidsbukse og andre oppussingsremedier. Jeg har nå innsett at jeg må ta meg en pust i bakken og kose meg max med Gull, før et nytt familiemedlem krever min fulle oppmerksomhet. Det er jo ganske så viktig å få tilstrekkelig med hvile før urkvinnen i meg skal sette et nytt barn til denne verden. Kanskje man bare må innse at nå må det være tid for å bare være Dagrun og ikke få dårlig samvittighet for at alt i huset ikke er helt på stell... Det vil jo bli bra til slutt og det viktigste er jo, at om ikke lenge så vil jeg se ned på magen min og gjennom et vell av tårer møte blikket til mitt nye lille barn. Den som jeg har ventet på i 9 måneder og gledet meg så til å bli bedre kjent med. I det magiske øyeblikk så er hele verden glemt. Glemt er alle nattlige dobesøk, leggkramper og andre kroppslige plager og aller mest: hus får være hus.

Dektektiv Jack Frost himself...

Frosten har satt sitt spor, og Gull skal vel være glad for at lekestua ikke er helt innflyttningsklar, for der hadde det vært littegranne småkaldt om dagen... (Planen er å pusse opp lekestua til våren. Da blir det full overhaling med legging av takpanner i skifer, sliping av gulv, maling ute og inne, bygging av hems og selvsagt pynte den fin med småmøbler og tekstiler. Mammaen gleder seg litt til dette prosjektet:) Det blir liksom et hus i miniatyr...) Selv om en får frysninger på ryggen av å bare kikke ut av vinduet, så er det også veldig fint:) Hvert eneste grasstrå på plenen er omhyllet av rim og frost, noe som gjør de individuelle og ikke bare en del av den store plenen. Våre stakkars små trær hutrer i kulda, men er nok glad det ikke blåser, for da sopte de bakken. Synes synd på plommetreet som fikk typp 5 timer i jorda før storm og kulde kom, spennede å se om det overlever vinteren... Jeg er veldig glad for at jeg ikke er søppeltømmer, for hver dag drypper det litt vann fra taket som samler seg på søppelbøttene og som hver kveld og natt blir til is ...brrrr! Det kan se ut som om de er fulle av vannblemmer:) Akkurat fått nye søppelbøtter her i kommunen og nå skal det meste resirkuleres. Det beste er at vi har fått egen dunk til glass- og metallavfall, noe som gjør at vi slipper å fylle opp kjelleren vår med søppel som en aldri får kastet, fordi det aldri passer å dra med seg pose på pose med skramlete skrot, når en skal handle mat. Det beste med kulde er jo å tulle seg inn i et varmt og deilig teppe, og her er mitt siste tilskudd på strikkefronten. Ullteppe i pudder- og sjøfarger som du kan lese mer om og kjøpe i Epla-butikken min:)

Ha en frostfin dag!

Fint?!

Endelig var stua på stell og vi har fått fyr på peisen:)

Det gikk veldig raskt og enkelt å male stua (nesten for enkelt...) og vi var ganske så fornøyde når vi kunne sette på plass møblene. Det beste er at vi må ha 2 ileggsplater i spisebordet, bare for at det ikke skal se puslete ut i den store stua. Deilig å ha en stue som bare skal være til kos og avslapping foran peisen, uten en eneste multimediadings. (Multimediadingsene skal være tilstede i den andre stua, sammen med en kjempestor sofa.)

Etter å ha blitt noen riktige rever når det kommer til oppussing, så har vi erfart at når alt ser ut til å gå på skinner, så kommer det en aldri så liten avsporing.

Igår skjedde det en slik avsporing i stua. Mureren skulle bare svippe innom, bore et hull i brannmuren, smette peisovnen vår på plass og så skulle alt være klart for oppfyring. Men... Etter en liten stund med boring, så kom han til trevirke av ett eller annet slag (!!) Vi vet ikke om det er en hel vegg eller om det bare dreier seg om en bærebjelke av ett eller annet slag, men dette resulterte jo i at enten måtte hele brannmuren rives og bygges opp på ny (en kan liksom kjenne at pengene renner ut av lommeboka) eller så måtte røykuttaket være bak ovnen, istedenfor over. Vi gikk for alternativ 2. Med tanke på at det må være 24 cm fra røykrør til brennbart materiale, så boret han et lite undersøkelseshull for å se at hull nr 2 ville være en god løsning. Og det er det:) Sånn i etterpåklokskapens navn så skal man bare være lykkelig for at han støtte på dette problemet, for tenk om dette trevirke hadde ligget typp 3 cm fra røykrøret vårt (som vil bli opp imot 300 grader varmt), så kunne hele huset vårt brent ned, innenfra! Får frysninger på ryggen over hvor skrekkelig fatalt det ville vært...

Et hjelpemiddel i hverdagen

Jeg liker maskiner som gjør vaskejobben enten for meg, eller letter arbeidet mitt i hverdagen. I sommer så har vaskemaskinen vært alt annet enn hyggelig mot oss. Man ber om full sentrifugering slik at klærne bare trenger å svaie litt i brisen, for å bli tørre. Men hva er det man får... jo, klær som er så klissvåte at etter en dag på snora i full sol, må henges opp på tørkestativ inne for å bli tørt. Ikke særlig praktisk eller kjekt når været er litt ustabilt og Gull bruker tøybleier. Men... etter en god del ringing frem og tilbake til leverandør, reperatør og slagsted, så ente det opp med at en helt ny vaskemaskin ble levert til oss på lørdag:) Og hvilken lykke det er med en maskin som sentrifugerer med 1600 omdreininger!! Klærne er jo nesten ferdig tørre, og vasking av klær er igjen blitt en lett lek i hverdagen:)

Et bittebittebittelite frø

Tenk at alt her i verden starter som et bittebittebittelite frø. Alt som sprirer og gror på markene, de store trærne i skogen, hver en tanke så fri og alle store mennesker og personligheter. Alt var en gang så ufattelig lite at en nesten ikke kan se det med det blotte øye. I disse dager er det høsttakkefest i forskjellige kirker rundt omkring i landet, en fest og hyllest til Gud der vi takker for alt Han har gitt oss. Idag som i tidligere tider bærer man frem mat til alteret, men for meg som ikke er hverken bonde eller har de store avlingene i hagen, kan det bli litt søkt. Men jeg har jo så uendelig masse å takke Gud for. En mann som elsker meg, egne barn både rundt meg og inni meg, en stor familie (som bare blir større og større), gode venner, kreative evner og egenskaper, et varmt og godt hus i vakre og landlige omgivelser ...og slik kan jeg bare fortsette i det uendelige. Alt dette gode har jeg å takke min Far i himmelen for, Han passer på meg og mine. Alt jeg trenger å gjøre i gjengjeld er å bøye kne, stole på Han og legge mitt fulle liv i Hans hender. Da jeg for nå 8 (!!) år siden var i India, var det så lett å gi seg over til Gud og Hans planer, for det var så masse jeg ikke kunne styre. Alt ble lagt til rette for meg i forhold til mat og husstell, noe som gjorde at jeg kunne vie all min tid til Gud, Bibelen og arbeidet jeg var med å gjorde der, men jeg visste på en måte ikke hva som lå bak neste sving. Hvor Gud ledet oss og hva som ville skje med oss og de, både under og etter vårt møte. Her hjemme i Norge har jeg en kalender som er full av både tider og steder som jeg binder meg opp til å være. Selvsagt skjer det uforutsette ting her hos oss også, men det er bare smådetaljer som en ved et senere tidspunkt kan rette på. I India var vårt halve år delt opp i bolker på 1, 2 eller 3 ukers tid i forskjellige bispedømmer (med navn som ikke sa oss stort) og hva som ventet oss visste vi ikke. Men vi la stedene og tiden vår der i Guds hender og vi ble rikt velsignet. Ikke i penger og arvet gods, men menneskene, stedene, livet de levde og opplevelsene vi fikk har ihvertfall endret meg og mitt syn på verden. Tenk de fattigste av de fattigste som ikke hadde penger å gi i kollekten, kom med det de hadde (en liten pose med ris) og takket Gud for alt det Han hadde gitt de. Tenk om vi i all vår rikdom kunne takke Gud med en slik ydmykhet og hengivenhet, bare slippe tak i alt som vi må ha kontroll over og la Gud styre vårt liv. Hva som venter oss vet vi jo ikke, men Han som har skapt alt dette vakre på jorden kun fra et bittebittebittelite frø og bare vil oss vel, har nok en fantastisk plan for våre liv. Om vi bare bøyer kne, stoler på Han og lar Han lede oss på den rette vei.

Fransk revolusjon ala Dagrun

Vi har mus i garasjen.. ikke det kuleste husdyret å ha, men heldigvis er det kun bilen som sover der og ikke vi. Jeg liker ikke å ha ansvar eller et eierforhold ovenfor dyr -være seg hund, katt eller mus, så jaktsesongen har begynt. Utrustet med 4 giljotinfeller, litt utgått og tørket spekeskinke og selvsagt med mot i brøstet er jeg i gang. På 3 dager har jeg dumpet 9 mus (stive og halsknekket) ned i søppelkassa vår. Antar at dette er bare begynnelsen på en heftig musesesong. Egentlig mange innlegg om friluftsliv (både ute og inne) i det siste, men det er ikke fordi jeg tvinner tommeltotter og kikker ut av vinduet. Det har bare blitt sånn. Egentlig så har vi brukt MASSE tid i stua (malt tak x 3, malt vegger x 3, malt tak- og gulvlister x 3, malt brannmur x 3, beiset gulv x 2 (24 timers tørketid!!), lakket gulv x 2) og i kveld skal vi endelig få satt på plass litt møbler. For å tørke av penselen, så har vi også malt noen kommoder og diverse små møbler. Skal bli deilig å endelig få lagt klærne sine på et annet sted enn gulvet...

Fløy en liten blåfugl...

Har hørt at når en bor landlig til, så er sjansen større for at en får nærkontakt med ville dyr. Vi har allerede erfart at musene liker garasjen vår (..feller skal kjøpes idag, men hvem skal fjerne de døde musene, når mor ikke er her med statestikken sin?!), men idag morges fikk jeg møte et annet vilt dyr. Hadde en avtale og visste at det ville komme besøk her kl 9.30 idag morges, og siden vi ikke har ringeklokke, så ble jeg litt satt ut når det hørtes ut som det banket på døra kl 8.40 (og jeg lå ennå i senga..) Men det var ikke noen som banket på fra utsiden. Det var noen som desperat prøvde å komme seg ut gjennom vinduet vårt. En kjøttmeis!!! Den har vært modig og fløyet inn vår utette lufteventil, men så ikke kommet seg ut igjen. Nå flakset den frem og tilbake og stanget hodet sitt inn i vinduet som en japansk kamikazeflyger. Ble nok litt skremt når den så meg liggende i senga;) Så dyrevennen Dagrun, "spratt" opp av senga, fikk åpnet vinduet og på en-to-tre så satt fuglen på naboens veranda og kikket underfundig bort på dette rare stor fuglehuset...

Bildet er fra naturmangfoldaret.no

Fargesprakende fyrverkeri!!!

De siste par helgene har vi fått gleden av å noen kjøreturer på fjellet, både over fjellet til Tuddal og til Rauland. Og hvilket vakkert syn som møter en! Om det er solskinn eller regn, så eksploderer en mengde farger i mot en. På avstand er det bare en fin høsttone over landskapet, men ser man etter så vil man se alle disse små feltene av farger som skaper den store helheten. Geiterams med de siste knallrosa blomstene sine stående ranke i veikanten, gulhvit mose på grønne og rosa steiner, lilla lyng utover myrene, gule og oransje blader på knudrete fjellbjørker, blafrende myrull med sine hvite pomponger, grønne strå... Ja, jeg sitter bare og suger til meg alle disse nydelige nyansene som gir så masse energi. Jegerne er virkelige heldige, som har sine faste (og hellige) uker ute i den flotte høstnaturen, bare så synd at det blir forventet at de skal ha med seg noe kjøtt hjem... På vei til Rauland så vi faktisk en elgku med årskalv, som stod helt stille og kikket på oss, før de tuslet inn i bjørkeskogen. Fy søren for noen store og fine dyr:)

Bildet er fra vg.no

The last supper...

Igår kveld var vi en tur opp til den røde Tuftebu i Rauland. Svigermor feiret bursdagen sin der, og vi barna kom strømmende fra fjern og nær. Vi har jo også vært spesielt heldige med at Gull har vært der hele helgen og fått frisk fjelluft ned i lungene:)

I tradisjonen tro så bestod menyen (selvsagt) av peisgrillet kylling, ris, salat og (litt for lite..) bernaisesaus. Det hele begynte en gang på 70-tallet da eldstesønn i slekta jobbet på en fabrikk som lagde frysere og tok med seg en frysekurv hjem. Bestemor Tufte tok den med opp på hytta, og vips! så var en ny trend på gang. Det er vel spesielt Askedelen av slekta som har favnet sterkt rundt disse peisgrilla fuglene, og for min mann så har dette vært den ultimate lørdagsmiddagen på hytta. Men nå var altså tiden kommet for siste måltid. Hytta blir desverre lagt ut for salg nå i september, og kyllingene må heretter blir grillet andre steder.

Etter en hyggelig kveld, med en ullinnpakka Benny sovende i sofaen, satte vi kursen hjem igjen med en ett(er)lys(t) bil...

Gammel ovn vs ny ovn.

Jeg må ærlig innrømme at mannen min og jeg er litt rare. Nå har vi, siden vi tok over huset, vært ganske så bestemte på at i storstua passer det ypperlig med en gammel rundovn utsmykket med en flott krone. Og vi har vært på finn, og kikket og kikket, ringt rundt og blitt mer og mer overbevist om hvilken type vi kunne tenke oss. Nå er oppussingen av stua i god gang. Taket er ferdigmalt og veggene har begynt å få en lekker farge på seg:) (det eneste kjipe, og som bremser arbeidet vårt, er et dekorprosjekt fra typp 1995 som ennå vises på veggene. Midt på veggen har det vært en tapetbord (!!) og selv etter flere malingsstrøk av tidligere eier, og min iherdige pussejobb, så synes den ennå. Så nå må vi gyve på med ordentlig nøye og riktig sliping, før veggene blir ferdigmalte...) Men tilbake til ovn. Her om dagen fant vi plutselig ut at vi kanskje heller skulle satse på en nyere type ovn, med rentbrennende kammer og økonomisk vedfyring. Fant en som vi kunne tenke oss, og rett istad så ringte min mann og sa at han akkurat hadde kjøpt den ovnen. Så nå blir det fancysmancy Contura-ovn på oss, istedenfor en god gammel rundovn fra 1800-og-den-tid. Gleder meg allerede til å sitte foran peisen og se flammene danse over kubbene, mens snøen dalar lett og kvit, i den kolde vintertid:)

Jeg er et epla i den store hagen:)

Nå er det offisielt. Jeg har blitt et ordentlig epla og medlem av en stor hage av kreativitet! Du kan sjekke ut nettbutikken min her, og jeg håper du liker det du ser:) Jeg har mange ideer, så det vil komme mer og mer med min signatur. Har lagt ut noen tepper for salg. Deilige, myke og akkurat passe store til en ny verdensborger. Og så er de ikke i sånne utprega jente- eller guttefarger, det er jo ikke alltid at en vet hvem som kommer...Det var så nydelig vær ute idag og sollyset fikk frem de nydelige fargene jeg har brukt i teppene mine:) Det er så spennende å sitte med den store garnposen mellom beina, kikke på de forskjellige nøstene og plukke ut de som skal bli til et nytt teppe. Hvordan teppet blir til slutt, legger jeg ikke noen føringer for sånn i starten. Da lar jeg bare pinnene klirre, og garnet surre og gå. Det blir nesten som når jeg starter med et blankt lerrett og lar bildet utvikle seg til et ferdig maleri, bare ved å la penselen føre fargene dit de skal.

En dag i hundre.

Våknet trøtt og fæl (og etter min mening alt for tidlig), men karret meg ned på badet og fant ansiktet mitt igjen. Hadde mest av alt bare lyst til å legge meg på sofaen og slappe av, men dagen hadde en plan og den måtte følges. (Har oppdaget til mitt sviende nederlag at ukeplanen ikke går helt opp. Hvis noen har et bekken å låne bort, så tar jeg hjertlig imot...) Idag var tiden kommet for massiv bilkjøring, evindelig tråkking på Ikea og snoping på Stoff & Stil. Spørsmålet jeg må stille ang Ikea er følgende; Hvorfor kan de ikke bare ha "mine" avdelinger der, og skippe alle de uinteressante?! Så mye unødvendig gåing innemellom alle disse superultrakjipe tinga som ingen har lyst på og egentlig ikke passer helt, men fordi det er så billig så blir det til at man tar den. Lurer på hvor mange sånne kjøp det blir i løpet av en dag der inne... Jeg er nok i en kategori av grusomme kunder. For siden stedet er så gedigent, så fyller jeg opp vognen etterhvert som jeg snigler meg fremover, men tvilen kommer alltid snikende og det er ikke få ganger jeg legger ting tilbake. Problemet er jo det at jeg da er langt vekk fra der den egentlig skal være og puter blir lagt med lamper, stekespade med håndklær og søppelbøtter med blomstene. Ja, jeg innrømmer det, Ikeas mange maur får endel ekstraarbeid pga meg og min ubesluttsomhet. Ubesluttsomheten min kommer også galopperende når det kommer til alt utvalget på Stoff & Stil. Her er heldigvis butikken på størrelsen med Stoffbua, så en blir ikke så sliten av å gå, heller av å måtte ta et endelig valg. Stoffer som er klippet, byttes ikke! For en forferdelig ting å måtte forholde seg til. Men etter mye om og men endte jeg opp med ganske så mange forskjellige ting som skal bli til både det ene og det andre. Vi snakker pysj (!) og bukser til Gull (mammaen har kanskje tatt seg litt vel mye vann over hodet nå..) sengetøy, trekking av puff +++ Hvis ideene blir realisert, så lover jeg at det kommer bilder.

Risikosport med litt for trange bukser

En gang i våres, når jeg kjøpte min nye malerbukse, så var jeg litt skuffet over at minste størrelsen var en stor medium. Idag synes jeg faktisk det var helt ok at de ikke hadde en mindre størrelse. For en kan jo si det slik at de problemer jeg hadde tidligere med en bukse som gled ned hele tiden, er nå borte. Min store mage holder buksen fint på plass:) Risikosporten jeg har bedrevet?? Jo, idag har jeg malt tak. Skjønner godt at dette normalt sett er noe som kvinner setter menn til å gjøre. Fy, for et gris med maling som drippdrapp hele tiden ned fra en smekkfull pensel. Jeg ble heldigvis bare truffet to ganger, men det var kun takket være mine raske reflekser. Gulvet og sokkene derimot er rimelig peppret av hvite flekker. Takk og pris for at gulvet er totalt dekket med papp. Nå venter sofa og seng, digg!

Det e bra du hadde vet at koma att.

Dette var kommentaren jeg fikk hos min kjære ripsdame, da jeg kom for å plukke mer. Til tross for at jeg fikk med meg 3 kilo, kunne hun ikke se på busken at jeg hadde plukket noe spesielt. Og syltetøyet falt virkelig i smak. Hun hadde aldri hørt om at noen laget syltetøy av rips, kun saft og gele. Men nå skulle ikke hun styre noe mer med den geleen, for dette syltetøyet var mye bedre. Så all ære og takk til min kjære Mormor:)

By the way...

...sånn er det hos oss idag. O' lykkelige middagsstund

Jeg ELSKER rips!!!

Da vi flyttet opp til denne ripsmekkaen ifjor, ble jeg sjokkert over alle de flotte bærene som råtnet på buskene. Jeg snakket med en nabodame hvor jeg fikk komme og forsyne meg og idag var jeg tilbake:) Hadde en stressartet plukkesekvens etter jobb, og fikk med meg nesten 3 kilo, på 3 kvarter! Nå står det å putrer på komfyren, og skal gi familien en smaksbombe hele vinteren igjennom. (vel... må nesten se hvor mange glass det blir, for sist ble jeg tom i januar og vi måtte da gå til det nederlag og kjøpe syltetøy...) Kan nok fint hende at jeg tar meg en tur etter jobb imorgen også, for det er jo deilig å ha noen fryste bær liggende, samt ha muligheten til å fråtse i godsakene nå som det er sommer
Om jeg syntes gårsdagens syltetøy var søtt, så er det ingenting sammenlignet med dagens. 4 kilo!!! sukker skal oppi.
Søtt, men guri så godt det blir:)
Psst! Vi må få oss en større gryte (til komla, fårikål, pinnekjøtt og sylting) for det holdt på å renne over og før alt av sukker var oppi, så måtte jeg ta av 2 store glass med syltetøy. Sleit også med en manko på glass, så esker i flere etasjer ble saumfart for å finne nok glass. Men ente opp med en herlighet på 20 glass (med smått og stort) med deilig ripssyltetøy. Etter jobb skal jeg bort til den koselige damen, med et par glass, og en pose til å plukke litt mer:)