Som et brennende kors i min panne.

Når man har vendt seg til snorke, kose, sutte, sovelydene til familien (må jo ærlig innrømme at det ikke bare er plass til to stykker i dobbeltsenga hjemme...) så er det fryktelig rart og inderlig ensomt å ikke høre de. Plutselig føler jeg meg så veldig alene. Da blir den store, myke og regulerbare senga, med rød alarmtråd ikke nok. For det eneste jeg ønsker er mitt normale hektiske og helt fantastiske liv tilbake!!
Men det er litt godt å være i Skien, kunne sende en melding og vips så er hele dagen fylt opp av besøk...
I ettermiddag fikk jeg forbønn med håndpåleggelse og salving. For noen av dere så blir nok det helt ekstremt fjernt og ganske så hokuspokus, men for meg så var det så godt:)
Korset som ble salvet i pannen min brant og jeg kjente en kraft så inderlig sterk. Den spredde seg til et helt spesifikt sted på kroppen min og sammen vibrerte disse motpolene mot og med hverandre. For en helt vanvittig følelse å kjenne Gud virke sånn på kroppen min. Det vonde må bare vike for nå er det Kongenes Konge og Herrenes Herre som styrer.
Jeg kjenner en ro, indre styrke og kraft. Dette skal gå bra. Det må bli bra og jeg SKAL bli helt frisk!
Det blir bare litt anderledes vinter og vår enn det jeg hadde regnet med for en liten uke siden...

Tusen takk til alle som løfter meg opp for Gud, ber for meg, sender en liten tanke, trøster mine kjære og i det hele tatt er med meg. Jeg er helt overveldet over alle som tenker på meg. Hadde jeg hatt tid og krefter så skulle jeg takket dere alle personlig, men vi får ta det på et senere tidspunkt:)