Lite til ingenting..

For noen dager siden fikk jeg en stor dose stråling. Bare en gang og bare et sted, men nok til at kroppen vil reparere seg. Nå har det gått noen dager og nå kommer ettervirkningene. Kroppen har nok med reparasjonen og orker ingenting mer.

Derfor er dette dagen for å ligge i senga, holde øynene så vidt åpne, før de blir for tunge og jeg bare må sove. Mat har vært uaktuelt i dag, men heldigvis finnes det drikke med sugerør.. :)

Så der andre nyter solen langs vannet, pjusker litt i hagen eller suser nedover fjellsidene, så ligger jeg inne i en sykehusseng -helt knocka ut! 

Mandagens treningstur.

Det er rart med det. Når man har det eller kan det, så tenker man ikke over hvor heldig man er. Når man plutselig ikke har det eller kan det lenger, når alt det en gjør blir en stor operasjon som krever flere involverte, en slagplan og tilrettelegging av hjelpemidler. Ja, da kan det føles helt håpløst, eller så blir man bare så glad for alle de fremskritt en gjør.

Det har jo aldri egentlig vært noe problem for de fleste av oss å komme oss opp av stolen/sofaen/sengen for å hente litt å drikke, hente avisa eller gå på do. For en uke siden gjorde jeg egentlig alle disse (og flere til) med stor letthet. Litt vondt hadde jeg i hofta, men ikke noe morfinen ikke kunne holde unna. :)

Nå må sårdrenet løsnes, upiduralpumpen hektes ned, puter under bena fjernes, sengeryggen rettes ut, ballerinaskoene må på, knyttenevene mine plantes i madrassen og så snur jeg meg ut mot sengekanten mens en sykepleier geleider det syke benet etter. Når jeg nesten sitter på kanten senkes sengen ned, slik at jeg har bakkekontakt. Så kommer prekestolen inn i bildet. Jeg lurer bakhjula inn under senga, med venstre benet rettet fremover, kommer jeg meg opp ved hjelp av høyre ben og armkraft. Etter noen kraftige magadrag er jeg så klar for å gå. Med rett rygg og stort fokus på hvordan jeg setter føttene fremfor meg og hvor mye kraft jeg legger både på de forskjellige benene og armene. 

Etter en treningsøkt som denne, så er kroppen så utslitt at den hungrer etter iskald drikke, og det fortjener den jammen og når jeg så legger den ned på en nyoppredd seng. Jeg hjelper veldig til med tilretteleggingen for gåturen, men når den er over så kollapser jeg og lar sykepleierne fikse alt av puter, slanger og alt det andre som hører til.

I dag gikk jeg de trettifem meterne bort til vinduet i korridoren. Stod der og kjente på solen som varmet så godt at jeg svettet. I kveld stod jeg der og kikket på bilene som kjørte forbi på ringveien, mens blåtimen var på hell og alt var på vei til å bli svart.

Etter hver gåtur har jeg også vært på do. Egentlig et kapittel for seg selv, men det skal jeg ikke skrive om her eller nå. 

Men det går fremover på mange vis, men guri så deilig det var for en uke siden å bare "sprette" opp og ut, uten noe større problemer. 

Om ikke så lenge så skal jeg klare det igjen, og da enda bedre enn hva jeg gjorde forrige uke ;)

God kveld!

Sportssøndag

Jeg har trimma i dag. Fysio visste ikke noe om det, men jeg hadde bestemt meg for at rommet var for lite. Jeg skulle ut på gangen. 

Da jeg kom ut dit der gulvet var fargekodet bestemte jeg meg for å gå til den gule, men jeg satte meg ikke ned og hvilte på en stol, før jeg var ved den grønne stripen. Da hadde jeg gått 20 meter :)

Etter en liten pust i bakken, fikk jeg inn teknikken og gikk fra følgerene mine. Veldig kult!

Tilsammen så har jeg i dag gått 40 meter, men etterpå så sov jeg som en sten i 2 timer. Tar på å trene!

Gleder meg til fortsettelsen i morgen.

Jeg er på vei opp mitt fjell for å plante flagget mitt!

God søndag videre :)

En hellig stund på 506

I dag hadde vi en hellig stund på rom 506.

Jesus har jo sagt at "der to eller tre er samlet i mitt navn, der er også jeg." 

Jeg ble salvet i pannen og som før så brant det. Jeg kjente at vi fire som var i rommet var ikke alene. Vi fikk tekster, sang, bilder og kjente Guds hellige Ånd som var så nær. 

Tidligere denne uken har flere forskjellige "fått" tekster, setninger, ord uten helt å se sammenhengen, men når vi samlet oss, så samlet også disse tingene seg og vi fikk se en klarhet.

Nok er nok, og jeg skal overleve.

Jeg skal gå opp av den mørke kjelleren, skritt for skritt opp trappen. På veien skal jeg lære mer om Gud og Jesus, og når jeg møter Jesus på trappen, så er ikke det for å tilbringe tid i Himmelen med han, men for å holde meg tett inntil han resten av livet.

Min familie, slekt og venner skal ta av seg sin sørgekappe og finne frem sine gledesklær, for det skal bli en gledens dag når jeg er fri fra fangenskapet! Gled dere med meg, for det vil bli en god dag :D

Ha en velsignet kveld videre!

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred.

Livet er fullt av kontraster.

Og akkurat det har jeg fått kjenne på de siste dagene. For bare noen dager siden så hadde jeg denne utsikten 

Nøt livets gode dager med sommer, sol, mangois, ikledd en knallblå bikini og en flott ny hatt

Livet var faktisk bare så godt!

På tirsdag kveld skulle jeg bare flytte på Pusen, slik at hun ikke skulle falle ut av sengen å slå seg. Det var ikke hun som slo seg, det var meg.

På et øyeblikk så hørtes et knas og lårhalsen min brakk tvers av! 

Jeg har født tre barn med minimalt med smertelindrende medikamenter og hvis jeg kunne kombinert alle disse tre fødslene, så var smertene ingenting imot det jeg kjente på tirsdag. Jeg skrek ned i madrassen, hylte, hulket og bet på madrassen, mens snørr og tårer fosset! OJeg klarte ikke å kontrollere mine smerter, de var så ekstremt intense og det aller verste jeg har kjent. 

AMK, legen og venner kom raskt på pletten, men for meg kjentes det som en evighet. 

Etter opphold på intensiven på Rjukan sykehus, helikoptertur til Rikshospitalet, før en ambulansetur til Radiumhospitalet hvor jeg ble operert på torsdag.

Ulikt de fleste andre 32-åringer så har jeg nå en hofte av metall og vil alltid pipe i sikkerhetskontrollen.. ;)

Livet er fullt av kontraster og veien man går er ikke alltid en highway, og akkurat nå føler jeg at jeg og min familie har fått litt nok.

I dag har jeg sovet ut narkosen min, i morgen skal jeg opp og stå på min nye hofte. For fysioterapeuten vil ikke la deg hvile, men jobbe, trene og komme seg videre i livet.

Bling bling :)

Jeg har vært så heldig å fått noen aldeles nydelige gaver fra min søster. Hun vet virkelig hva jeg liker, for det er indisk og blinker som Alibaba sitt skattekammer!

I en pose fra Metro i Chennai, lå disse vakre skoene.

Utrolig vakre og akkurat sånne som jeg elsker å gå med. (De forrige jeg kjøpte i "real camel leather" kastet jeg motvillig da halve skosålen var slittbort og jeg egentlig gikk barføtt..)

Se de vakre detaljene!!

Og det passer perfekt sammen med deg vakre armbåndet jeg fikk. Med ett kom gifteringen så klart og tydelig fram :)

Sølv belagt med gull, med grønne og røde stener, store blanke "diamanter", mange små perler og utrolige detaljer. For hver gang jeg ser det, så ser jeg noe mer og nytt for meg.

Dette er et smykke som jeg allerede setter utrolig pris på og kommer til å bare bli mer og mer glad i.

Egentlig så er jeg pyntet som til en bryllupsfest. Det er bare et lite problem...

Skoene er for store! 

Ikke bare litt sånn la-oss-legge-inn-en-liten-såle-store, men sånn passer-for-en-dame-på-en-nittifem-store. Og det er ikke fint med raggsokker i sånne sko...

Finnes det noen der ute i bloggeverden som kan hjelpe meg?! Finnes det en mulighet for å "åpne opp" sålen og gjøre selve skoen mindre?! Kan dette gjøres av en landsens skomaker, eller må jeg inn på Grønland å prøve lykken?!

Gode svar mottas med takk.

I mellomtiden nyter jeg synet av dem og prøver de på i ny og ned. 

#denfølelsen

Du vet.

Når du kommer over noe som du synes er fint, litt kjekt og ikke så dyrt til å være det merket. Når du bare blir mer og mer glad i de sterke fargene, det flotte grafiske motivet (men ikke hardt i svart og hvitt), at det er så stort at tre jenter kan gjemme seg under det, selvom det er tynt så varmer det på kvelden og mest av alt at en bare dro kortet og kjøpte det -når sjansen bød seg.

Den følelsen.

Meg og mitt nye Desigual-sjal <3

Litt grammatiske tanker på en søndagskveld...

Jeg vet ikke med deg, men det er noe som jeg synes begynner å bli en skikkelig farsott, og altfor mye misbrukt, så er det symboler.

Plutselig så kan liksom ikke folk skrive (enten på Facebook eller i meldinger); "Skal på fjelltur med vennegjengen. Gleder meg :) " Nå må de utbroderes i det vide og det brede.. "Skal på fjelltur med vennegjengen. Ski. Snøkrystall. Pølser. Solbriller. Kopp med kakao. Bål. Stjernehimmel. Vinglass. Ølflaske. Gleder meg. Smilefjes med stor munn. Smilefjes med hjerteøyne. Hjerte. Hjerte. Tommel opp."  Før turen har startet, så har man allerede sagt hva den skal inneholde. Blir det da spennende å høre om en tur, som en egentlig vet alt om?!

Jeg har bodd med et spansk par. De brukte, uten egentlig å tenke seg om, tegn som talestøtte. Snakket de om en jeger som var på harejakt, så viste de tegn for både hare, jeger og skyte, selvom vi skjønte hva de snakket om uten at de trengte å bruke alle disse tegnene.

Har vi blitt helt prega over hvordan de prater rundt Middelhavet, eller klarer vi ikke å uttrykke oss uten alle disse tegnene?! Skjønner at det kan være litt morsomt, men MÅ man liksom gjøre det ca hele tiden?!

En annen ting er også alle disse utropstegnene. I mine øyne (og ører) så betyr liksom ett utropstegn at en hever stemmen, to at en roper og tre at en skriker. Fire må jo da være at en står på verandaen og hyler alt en klarer. Hva gjør da de som må uttrykke seg med å bruke ti femten utropstegn? Skriker verre enn en flyalarm?

Og om ikke utropstegn var ille. Hva med alle disse punktumene? Du trenger ikke skrive linje på linje med masse prikker, vi skjønte det etter de tre første. Ett er et punktum finale, to kan være en skrivefeil, men tre er en liten pustepause til ettertanke...

Tenker ikke at de det gjelder kommer til å endre måten de skriver på, men kanskje de tenker seg om en ekstra gang før de setter det sekstende punktumene eller det sjette hjertet på rad.

God natt og sov godt!

For all you dear English speaking readers, the next paragraph might have some misspellings, but I think it will be better than Google that give you the "right" words, put it in a box and toss it in to a sentence, that many times makes no sence.

I don't know how it is in England, but here in Norway some people can't send a message without putting either an extreme amount of exclemationmarks, dots or symbols for everything. I mean are they really sitting in front of there computers and screaming while they make so many bodymovements that the cups fly around the room?! Seriouslly?!

How about we all tune down on Facebook and rater get more open face to face?!