Gleden over noe nytt:)

Kanskje det bare er meg, men jeg begynner å bli ganske lei av alle disse papirlappene med noen streker og krusseduller som skal spares på og ligger overalt. Siden jeg selv elsker det kreative så vil jeg jo selvsagt oppfordre jentene mine til det samme, men når kreativiteten går ut over våre lyse gulv, så må vi ta grep. Derfor var lykken ganske så stor da jeg kommer over en bærbar løsning.
Lørdagens våte vær skremte oss (og resten av Skiens befolkning...) inn på Herkules (ett altfor stort og tettpakka kjøpesenter i Skien).

Der kom jeg over noen fine tavler fra Home & Cottage og med fargede og hvite kritt fra Søstrene Greene, så ble både Mammaen og barna fornøyde. Vasen i bakgrunnen ble også funnet på H&C. En billig vase som passer ypperlig til en peon, noen lave roser eller en flat bukett.
Men det aller beste kjøpet jeg kom over er ikke så mye til pynt, men mest til bruk. Hansen og Dysvik skal legges ned og i den anledning kjøpte jeg nye håndklær til badet, på salg! Endelig skal vi få en hvit helhet på håndklærne, og skippe de enslige og superslitte som har fulgt oss så altfor lenge. Siden jeg var i den stimen, så ble det nye tekstiler til kjøkkenet også, så da får jeg rensket litt opp i den avdelingen også:) Siden jeg er en fan av gjenbruk så kaster jeg ikke de gamle tekstilene, men leverer de til lokalavisa sitt trykkeri.

Ripsete dager...

Våre ripsbusker ble plantet for to år siden, men har ennå ikke blitt så kraftige at en kan sanke så mye. Kun til småspising mens man surrer rundt i hagen:) Heldigvis for meg så har min søster to gamle og store ripsbusker fulle av bær, og bærene skulle hun ikke bruke til noe som helst.. Derfor tok jeg med to småtrøtte jenter og en plukkevillig Mormor med meg på høsting. Tilsammen var vi tre voksne som fylte opp store kar, mens skravlen gikk og man samtidig holdt humøret sånn någenlunde oppe på de små.
Etter to intense kvelder med rensing (Arg! Det blir jo ikke mindre... og fy, som alt dette ruslet klistrer seg til fingrene) så jeg endelig bunnen på bollen og visste at det verste var unnagjort. Søndagen kom og jeg tenkte å koke det i Skien, men hadde bommet kraftig på sukkermengden. Så da ble glass og rips med oss hjem til Rjukan.

Idag har det endelig blitt syltetøy på oss!

Bær og vann kokte lenge, før en liten mengde sukker ble tilført.

Takk og pris for stor gryte, for det ble en ganske så stor porsjon:) 

Hele 20 små og store glass skal lagres nede i kjelleren, før man kan nyte en smak av sommer -midt på vinteren!

Resten av ripsen skal sukres og nytes med vaniljesaus:)

God kveld i stuen!

Er det ikke typisk!

Den ene helgen som jeg glemmer å ta med kamera på tur, så hadde det vært sååå kjekt å ha det med. Om jeg ikke har fått knipset de gyldne øyeblikkene, så har jeg gjemt de i hjertet mitt:)
Vaffel- og jordbærdesserten på verandaen ble til en fest for jentene, da 3 søskenbarn, 3 tanter og 2 onkler kom overraskende innom Mormor og Bestefar sitt hus. Det ble slik en sprudlende stemning at Mammaen ble totalt tatt på senga over hvor sent det ble før jentene ble lagt.
Etter en deilig lørdagsmiddag tok meg og minstestoresøster en tur ut på bar og jeg nøt Strawberry dacuiri (uten dacuiri) til langt på natt. Takk for lufteturen:)
Jentene fikk også ut masse energi da vi tilbragte deilige søndagstimer i hagen til Ask. Barna aktiviserte seg selv til det fulle og vi voksne fikk kvalitetstid på plattingen, eneste vi måtte bry oss om var det faktum om det nå var tid for å kle på barna litt mer enn en truse. Så etter en heidundrende dag i solen og en helg med sene kvelder, trodde jeg at jentene kom til å sovne ved Mæla. Men neeeeeida! De holdt seg våkne og Tinnsjøveien gikk som en drøm da jentene bare lo og fjasa i baksetet. Lykken var STOR da de igjen var på hver sin pappaarm:)
Borte bra, men Pappa er best!

Skal man bare sitte her og glo...

så får man finne på no'.

Med snart fullgått løp er jeg nå kommet i redemodus. Egentlig et ganske så koselig modus, men det kan òg bli litt stressende. I sær når redet ikke er ferdig og jeg begynner å klargjøre en god del av innholdet. Da er det greit å fokusere på babyteppet (fremfor møbler og annet interiør) for teppet er lett å stue vekk til det skal brukes.

Siden vi ikke aner hvem som elter og velter på seg inni magen min, så holder jeg fargene rimelig kjønnsnøytrale, med noen glimt av "jente-" og "guttefarger". Får stadig streng beskjed fra Gull hvilke farger som er for jenter og hvilke som er for gutter -en klar negativ side ved å ha barnehagebarn. Men idag ville hun virkelig ha de blå støvlene, så hun er ikke helt "ødelagt" :)
Ellers så begynner vi nå å drodle ganske ofte over forskjellige navn. Men det er ikke lett når vi har en god del kriterier som skal oppfylles og har lagt listen så høyt med jentenes navn. Å ikke vite om vi får jente eller gutt er utrolig spennende, og jeg er glad for at vi aldri har visst det under graviditetene. Det er liksom et ekstra kick under fødselen å fremdeles lure på hvem som kommer og nå er det bare å lure på hvem gledestårene vil strømme for denne gang, jente eller gutt?!

Gammel furu kan faktisk bli bra:)

Denne gamle og ganske så kjedelige kommoden kom hjem til oss i vinter. Fikk den fra mine foreldre, som vet at før de kan kaste noe, må de sjekke med meg. Det er mange ting som ikke har hatt noen nytte eller verdi for de lenger, som har blitt tatt godt imot hos meg.
Etter x antall strøk med hvitmaling (skulle nok kanskje ha kosta på meg et strøk med grunning først...) så bestemte jeg meg for at nok var nok. Gull kommer jo snart hjem fra ferie og jeg lovte henne og meg selv om at kommoden skulle være ferdig når hun kom.

Nye knotter ble saget, spikket og slipt til, før de fikk seg et godt strøk med hvitmaling. Som så veldig mye annet, så synes jeg faktisk at en del av det som selges i butikker ikke er akkurat sånn som jeg vil ha det, og jeg gidder liksom ikke gå på kompromiss av hva jeg har sett for meg. Det resulterer i at det tar lang tid før ting kommer i hus her, eller at jeg faktisk innser at jeg må lage det selv. Nye møbelknotter er jo minste problem, det er verre med det vitrineskapet jeg har sett for meg...

Etter litt lek med maling og fantasi, ble knottene montert på kommoden. (Etter å ha lett etter malingen min i poser og esker, ser jeg fram til et kontor hvor jeg skal ha maling pent stilt opp -etter farge...)

Så nå er kommoden blitt et vakkert innslag på Gull sitt rom, og som passer helt utmerket med kleskommoden hennes. Så kan den fylles med alt det rot og skrot som Gull liker å leke med:)
Idag er kroken vakkert ryddet, imorgen ser det nok helt anderledes ut her... Men her kan dere ihvertfall se hvordan jeg liker at det ser ut:) Så får jeg bare krysse fingrene for at hun liker sin nyoppussede lekekommode.

Sjekk 'a!!

I enden av gangen har det nå blitt endringer. Som jeg tidligere har fortalt så har vi et stort rom i andre etasje som nå endelig skal komme til sin rett. Jeg liker symetri og er glad for at vi nå får to helt like og speilvendte rom i nordenden av huset. Ett til den nye babyen og ett kontor til meg. Endelig skal jeg få drømmekontoret mitt, akkurat sånn som jeg vil ha det:)

Taket har vi ikke gjort noe med, bare malt det ferdig med tre strøk hvitt! Og det er nesten gøy å male tak, når det på en-to-tre får takhøyden til å øke med 30 cm:) og med resten av rommet rimelig uferdig gjør det ikke noe om det skulle dryppe litt på spongulvet.

Gull har nå vært på besteforeldre-ferie i Skien i snart en uke og det har ført til at vi har kommet langt med oppussingen. Pusen er for liten til å reise alene på ferie, så hun er hjemme med oss. Men med tanke på at hun sover på dagen, slokner som et lys på kvelden og ikke sier et kvekk på morgenen, så får vi jobbet godt og hvilt oss mellom slagene:)
Mannen har fått god hjelp av en likesinnede frende. En frende med erfaring fra hjemmesnekring og en forkjærlighet for vater og millimeter, the perfect match:) Når han plutselig var alene hjemme tre kvelder, så tilbragte han de hos oss og skillevegger kom opp!
I går kveld ble de første smartpanelene satt opp og det er jo så lett, raskt og genialt -at alt annet blir liksom veldig bakstreversk og tåpelig. Så nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Slenge opp noen plater, få på litt maling, legge tregulv, lister, strøm og vips! så kan babyen komme. Siden rommet mot vest (ingen barn i dette hus skal få noen morgensol inn på rommet..) er til babyen, så prioriterer vi det først. Men jeg vil jo ikke nøle alt for lenge med kontoret heller..

Den som trodde at jeg nøyde meg med kun ett prosjekt tar feil!
Helt til høyre i bildet er døren inn til det lille badet vårt. Det har nå malt ferdig i tak og på vegger og da er jo neste steg å sette på plass badekaret. Veeel... nå har jeg vasket badekaret som står i kjelleren og en kan vel si det sånn at det trengs mer enn bare en liten runde med skrubben. Her trengs full reemaljering av proffesjonelle. Æsj... så da er det liksom ikke så grei skuring allikevel..

Men ikke noen vits å henge med hodet! Jeg har nok av andre småprosjekter på gang. Gull sitt rom er forvandlet til malerom for noen småmøbler som trenger en ny frisk farge. En gammel nattbordskommode, en sliten puff og et vakkert lite bord som min Mor fikk da hun var liten jente.
Så nå er det helt greit med ruske-kjipe-vær, for vi finner nok på noe å inne.