Aller siste blomsterbukett..

Ute er det skikkelig høst, med trær som skifter farger, vind som blåser løvet rundt omkring og så er det mørkt om kvelden, skikkelig mørkt. 

Nå er det ikke lenge til frosten kommer til Rjukan og de siste blomstene takker for seg. For en uke siden plukket jeg den siste buketten og den har utfoldet seg bare mer og mer. 

Jeg er ganske fornøyd med meg selv og mine hagekunnskaper. Da vi tok over huset for over fire år siden bestod hagen av plen og en gressløk. År for år så har det kommet flere og flere planter til, og alle har fått sin helt spesielle plass. 

Fjellsyrinen står værutsatt til, men med sitt buskete utseende så gir den god ly for buskrosen like bak og sammen med hortensiaen er det første gjester ser når de kommer. Klatreplanter vokser både på et gammelt nettinggjerdet (fra den tiden huset var gårdshuset og ikke en del av et nabolag), gamle trær og nye fra året er klatrerosen under epletreet (da kan vi ha blomster fra tidlig vår til sen høst) 

Fra kjøkkenbenken kan man se opp mot lekestua, men også mot det som kommer til å bli et vakkert Magnoliatre med rosa blomster. Ved klesststativet har jeg plantet en velduftende jasmin, vi har epletrær, forskjellige ripsbusker, plommetre (faktisk innflyttingsgave..) og et bed med både nyttige og unyttige planter. 

Det som er så gøy med hage er å se utviklingen den har både innad i en sesong, men også fra år til år. Jeg har stor tro på at det som vi har plantet kommer til å bli så bra :) Må bare la det få noen år på å få satt seg og så er det jo alltid spennende med hva som har klarer vinterens kulde og vårens skumle vårsol. 

Der andre fester en rosa sløyfe til jakken sin, så er dette mitt bidrag til rosa oktober. Et bidrag som nå åpner seg mer og mer opp, og sprer fantastiske dufter på kjøkkenet. Som en av de alt for mange brystkreftrammede så er jeg glad for alle pengene kreftforeningen får inn til forskning, selv håper jeg bare at de snart finner en effektiv cellegift til meg, slik at jeg kan få tatt knekken på denne aggressive kreften. Jeg har jo en hage å pleie, planlegge og nyte...

R + R

Søsteren min prøvde iherdig å plukke til meg, men etter fire vepsestikk gav hun opp, men... Takket være gode naboer som bare planter og ikke høster, så ble det saft på meg i år også. 

En saftsil som det drypper godt av er en fryd for øyet og når det bare skal stå sånn og dryppe så kan jo kokken ta seg en dusj. Var bokstavlig talt the naked chef på slutten.. 

Det tok bare litt over to timer fra jeg startet med å vaske rabarbraen til siste saft var helt på flasker. Synes ikke det er så gærent, men på slutten av prosessen så kjente jeg det knekte kragebenet mitt..

Men nå står fem liter saft i kjelleren klar for å nytes i vinterens mørke, så da gjør ikke den smerten så mye ;)

Hageterapi.

Noen ganger så stresser hagen meg. Når planter må dekkes for før vinterens kulde, sjekkes i løpet av sesongen og vannes godt når snøen forsvinner, men kulden ennå sitter i bakken. 

Jeg blir også ganske så stressa når jeg kommer hjem og ser alle disse posene med planter og blomster som må komme seg i jord før de dør. Er ikke noe vits å kjøpe planter hvis de bare skal stå og tørke i potten sin. 

Men for det meste av tiden så gir det meg en ro og fred. Jeg liker å planlegge innkjøp, drømme om hvordan jeg kan forvandle hagen med noen planter, se hvordan planter setter rot, trives og vokser seg større og større fra år til år. Noen er så voksevillige at en nesten kan se utvikling fra dag til dag :)

Da vi tok over huset for fire år siden var det kun anlagt en steinplatting, en humpete plen full av løvetann og en gressløk. 

Det har blitt litt anderledes her på de årene. Trær, busker og planter har kommet til. Noen har dødd, men de fleste har klart seg. For hvert år er det noen som går i søppeldunken og nye kommer til. 

Noen klager over at det er en kjedelig sommer, men varmen er her -for det forteller naturen. Hver kveld burde jeg ta en runde rundt i hagen med vannslangen, noen ganger er jeg for sliten, men for det meste så gir det meg veldig mye. I kveld er jeg glad for at naturen selv tar seg av kveldens vannerunde.. :)

Noe må klippes bort for at annet skal spire frem. 

Lavendelen skal inn for å tørkes, mens liljene skal få stå :)

Tar vi de inn vil de visne bort, derfor får de stå på rot. 

I år blir det mange epler :) ved roten har vi satt ned en klatrerose, så har vi blomstrende epletre hele sommeren. 

Nabotreet hadde en dårlig sesong i fjor, men nå kommer det ett eple :)

I krukker blomstrer det og salat og urter gror, under plommetreet har vi plantet erteblomster. Det kommer til å bli så fint :)

Sånn som jasminen en dag vil dekke tørkestativet og fylle klærne med deilig duft som ingen tøymykner kan gi. 

Eføy og kaprifoler dekker et gammelt gjerde, men det er for det meste en stykk kaprifol som hjelper mest til med å skjule borettslagets glemte del av sin hage..

Årets siste tilskudd. En Austinrose som skal bli en stor busk midt på plenen med blomster hele sommeren. 

Ripsbuskene har fremdeles mange kart, så det er tydelig at trosten ikke har sett det og at ungene har forstått Mamma sine trusler "La den ripsen være i fred!! Den skal bli RØD!!"

Og i tillegg pleier jeg å ikke vanne ned i selve plantehullet, for da blir det så rotete i jorda. Jeg vanner på plenen rundt hullet, så kan det renne ned til røttene. Kanskje et lite tips til andre som liker å vanne i hagen sin. 

Det perfekte hageantrekk?! 

Kort skjørt, hvite farger sånn at grønske og jord kan komme ekstra godt frem og tøysko som blir litt småvåte under vanning. 

Bare ben betyr mange småfluer og litt kulde, men det er bare enda en unnskyldning for å krype oppi sofaen med et teppe :)

Lys på bordet og en vakker bukett med grenroser fra Mor. Beauty is all around <3

Og i mellomtiden renner vonde tanker ut av meg like fort som blomstene spirer frem. Ordentlig hageterapi :)

Blomstrende grener

Jeg tror rett og slett at jeg er forelsket.

Etter en fantastisk flott sommerdag (trodde jo at det skulle regne og være kjipt i dag, men så ble det det motsatte!) sammen med gode venner, så har jeg nå bestemt meg for å få skaffet oss et Japansk prydepletre. 

Tror det hadde passet perfekt ved siden av flaggstangen og porten i stakittgjerdet. Tenk så koselig å komme på besøk, gående den veien fra og bli møtt av et knallrosa tre!

I mellomtiden så får jeg sitte her i stolen, i en overveldende blomsterduft og drømme om den perfekte hagen (den en gang skal bli..)

Syntes det ble ganske så koselig i storstua :) Rosa i sofaen, blomster i vannbad og suppeterine med motiv av epleblomster. 

I tvstua bugner det nå i vinduskarmen, takk Elisabeth :)

Ganske så fornøyd med epletreet vårt, tenk hvis alle disse blomstene blir til epler :), men det er synd å si at jeg ikke har sett et stripete insekt rundt det.. :(

Sånn ser nabotreet ut, plantet samme dag som det andre, men i en helt annen forfatning..

Meeen nå har det kommet noen få små blomster på det :)

Guri! Så fine frukttrærne er akkurat på denne tida! Nyt det!

Hageterapi

Sitte på knærne med høye støvler og regnjakke på. Gresset og bakken er våt av mange dagers regnvær, og det fortsetter å regne. Med små krefter må man bruke små redskaper, og sakte men sikkert så blir gress, røtter, jord og stein fjernet. Kunne sikkert gått mye fortere å være to hvor en kan dirigere og en kan grave. Og sittestilling, arbeidsmåte og ressursbruk ville nok sjokkert både fysioterapeut, fastlege og kreftsykepleier.. Men akkurat idag var det ikke bare hagestell, men også terapi.

Å se fingrene grave og skrape vekk jord, mens neglene fylles med jord og jeg tenker; "Takk og pris, så har jeg ikke lakket neglene ferdig før helgens selskap.." det er faktisk veldig deilig. Bare for en stakkars liten time kose meg med å bygge og skape den fantastiske hagen jeg ser for mitt indre øye. 

Hage er ikke gjort med et trylleslag. Ideene til vår hage tenker jeg nøye igjennom. Hva vil jeg ha hvor og hva vil vi ha ut av vår hage? På kalde vinterdager kan jeg glede meg over tiden som skal komme og når frosten slipper taket så er det en fornøyelse å surre rundt i hagen og se hva som titter opp av jorda og hvor det spirer. Noe må klippes, noe må fjernes og flyttes, men som regel så er jeg veldig fornøyd med de hage- og plantevalgene jeg har tatt. 

Lykken er stor når plantedrømmene mine kommer på tilbud og det da er "meant to be". 

Mens smertene trykket i nakken når jeg gravde og bena nesten ikke ville flytte seg pga hoftevondt, så var det bare å dytte de signalene langt vekk -for nå ville jeg plante mine barndomsminner. Etter sten for sten, og bøtte for bøtte kunne jeg endelig sette ned skjærsminen ved tørkestativet. År etter år vil den vokse seg stor og sterk, sende ut sin nydelige blomsterduft og samtidig skjule våre håndklær og truser. Med tanke på at dreneringsrøret fra takrenna går like forbi plantehullet, så burde busken få alt det vannet den trenger i fremtiden, og akkurat nå i starten så trenger jeg ikke å tenke så veldig mye på vanning...

Noen av dere vil sikkert mene at det var regelrett idioti av meg å bruke alenetid på å holde på ute i hagen til jeg ble både våt og kald. Det mest fornuftige ville jo kanskje vært å sitte under etter teppe og lese en av mine ørten uleste bøker, eller ta en hvil..?! Men for dere som er så heldige at dere "dessverre" ikke har opplevd noe i nærheten av mine fem siste måneder, så kan jeg vel ikke si annet enn hold munn! Dere tror kanskje dere vet hvordan det kan være å havne oppi en lignende situasjon som min, men det å havne på en sånn fysisk- og psykisk karusell hvor man ikke har kontroll over øyeblikket og må overlate alt til andre, samtidig som en faktisk har en sykdom som mange dør av! Ja, da er det ikke alltid like kult..

Så akkurat idag ville jeg bare være litt "vanlig" igjen og gjøre ting som jeg normalt ville gjort på denne tiden av året, vær eller ikke vær. For noen ganger vil man bare glemme, ta en ekstra dose med morfin og late for så bare en stakkars liten time at alt er som det engang var. Alle dere som dessverre har vært i någenlunde samme situasjon som meg, skjønner vel kanskje hvorfor det var så veldig viktig for meg i dag å heller grave i jorda enn å lese en god bok.

Og hva er vel bedre etter en arbeidsøkt enn å spise god lunsj, ta en varm dusj og så hvile seg før middag?! Hagearbeid tar tid om dagen, men jeg håper å samle nok krefter slik at jeg om noen dager kan gå ut å plante enda en busk til min drømmehage.

God kveld!

En vakker vakker hage.

Mens regnet øser ned ute så er det deilig å se tilbake på en fin helg med fine folk, masse vakre blomster (våren har kommet litt lenger i vest..) og selvsagt strålende sol!

Japansk kirsebærtre i Bergen

Den vakre botaniske hagen, som vi gikk forbi ganske så mange ganger:)

Rhododendron i hvitt!

Store flotte Magnoliatrær!

På søndag var det tid for å vende nesa mot Rjukan igjen og stor var min skuffelse da vi måtte kjøre som et olja lyn for å rekke ferja og ikke kunne stoppe på planteutsalgene langs veien.. :(

Men.. Rett etter Odda kom vi til et hagesenter og med oss hjem ble det ikke bare et hvitt magnoliatre, men også et rosa, samt skjærsmin og litt småblomster.

Nå er det bare å manne seg opp og gå å plante og tenke så positivt som det går ann, mens man vet at jeg ihvertfall ikke trenger å vanne plantene etterpå... Så får jeg bare krysse fingrene for at plantene vil trives og vokse seg store og sterke!

Rosa fingre:)

Det er høst og på tide å endre litt på blomstene i hagen. 

Butikkene bugner av Ericaer (lyngen som drysser for et lite nys..) og Callunaer (lyngen som ser fin ut når den egentlig tørket inn for lenge siden..), men jeg klarer liksom ikke å kaste de fine sommerblomstene våre ennå. De er store, friske, fulle av blomst og ganske så vakre i fargene. 

Siden det da ikke ble med noen lyngblomster hjem fra butikken, men heller tulipaner i dus rosafarge, så ble blomster spadd opp og løker satt ned.

 

  

Ifjor gikk jeg til storinnkjøp av blomsterløker og da lærte jeg hvor kjedelig det etterhvert er å spa ett og ett hull til løkene, så neste gang måtte vi ikke ha så mange nye løker. Uheldigvis så fikk jeg opplyst at alle løker skal hver vår dras opp, tørke under en busk og så plantes igjen på høsten. 

Ikke helt hva jeg hadde sett for meg...

Så i år var vi mer effektive og smarte. Rusket opp jorda i bedet, fant uendelig mange store steiner og noen spikere, før vi slengte nedi løkene. Hva som kommer opp og hvor det kommer opp er litt uvisst, men forhåpentligvis blir det vakkert og et klart tegn om at vinteren er forbi:)

Mens vi jentene ordnet, vannet og stelte fint i hagen, lå Lillebrori ly for vinden og syntes vel at hagearbeid er litt trøttende...

Flittiglisene har dessverre blitt utrolig store og flotte i år. Siden det er blomster som liker mye vann, hadde jeg håpet på at årets sommervær ville drept de ganske så fort, men sånn gikk det ikke. Blomstene er spadd opp fra bedet og plantet om i krukker, så nå ble det litt gammalt nytt på trappene våre, inntil lyngen i butikken frister for mye og bare må bli med hjem...

Plommer på Tvergrot...

Små, søte og deilige plommer på vårt nusselige tre, som en gang i fremtiden skal kaste kjølende skygge over formiddagsbordet vårt. Kanskje det ikke skjer før det igjen er små tassende føtter som springer rundt på plattingen her.. :)

 Perfekt størrelse på både jente og tre.

Se så stor fangst det ble! Ikke nok til et eneste syltetøyglass, derfor må de nok dessverre spises opp med det samme.. -Huff da! De minste (på størrelse med en terning) og bløteste ente opp i en jordbærgrøt av akkurat passe mengde store steiner, noen skjeer sandkassesand og perfekt kuttet plengress. Lørdagsgodteri :)

Ha en fin lørdagskveld 

Her blir det Mgp jr. med vår snart 8 år store overnattingsgjest:)

Møbler med nostalgi

En gang på tidlig 80-tallet var det en basar på Jelsa. På akkurat denne basaren vant Mor og Far to hagebenker som naboen vår hadde snekret. Han var ikke en hvem som helst hobbysnekker, men selveste tømrer Kjell Solheim. Benkene ble med på flyttelasset til Østlandet, fikk seg et lyst strøk med maling og var hagemøblene våre. Så ble det så mye mer praktisk med lette plaststoler som en kunne stable og derfor ikke tok så stor plass. Hagebenkene ble båret ned i garasjen med det rare i, og heldigvis glemt..

Så kom jeg med nykjøpt hus, stor hage og ikke noe særlig til utemøbler. Kjekt at jeg visste at det stod to benker i Mor og Far sin garasje, og at de hadde stått der ganske så lenge. Så med en Far som var i et godt kastehumør, ble de slengt bakpå tilhengeren og kjørt til Rjukan. Etter ett års bruk har jeg nå endelig fått ut fingeren og rustet de opp. Etter å ha høytrykkspylt, pusset og vasket sporadisk over de, fikk de seg en god slant med maling. Ordentlig Drygolin-maling, slik at de tåler det sommerværet som vi ikke vil ha, men som vi så ofte får...

Et bord fra Ikea har også blitt hvitt, mens stolene som hører til er ikke så slitt og skal få leve litt til i sin mørke habitt.
Siden alt jeg trenger til uteputene (skumgummi, fleecepledd og voksduk) er i hus (og har vært her i ett år nå...), så håper jeg at jeg innen St. Hans har fått de på plass. Viktig å sette seg et mål langt der framme, for da blir jeg positivt overrasket hvis jeg gjør det raskere:)
Nå som utemøblene er så fine og hvite gleder jeg meg stort til huset er like kvirrevirrehvitt!!

En smak av sommer:)

 Døra er slått opp på vidt gap, det er varmere ute enn inne og hvis dette fortsetter kommer jeg til å være i en lang lykkerus! 

Fargerike sommerblomster.

 Humlene er i god gang med å sikre oss plommer til høsten,

 mens epleblomstene akkurat har sprunget ut.

 Sokkene er av og det er deilig å gå i gresset. 

Løvetannen skal vi iår bekjempe med nebb og klør, for nå vil jeg ha grønn og ikke gul plen!

 Sand i støvlene, sand i buksa, sand i håret, sand i skjørtet, sand overalt!

Så deilig det er og så fri en er, når en bare kan putte føttene i støvler og springe ut!

Det spirer og gror:)

Beklager at det blir så voldsomt mye skriverier om sol, men etter nesten 6 mnder uten, så er jeg nå så lykkelig over hver eneste solstråle som finner veien til meg:) Egentlig så burde jeg jo åpne alle vinduer, slenge dyner ut til lufting og få renska godt opp. Meeen... det er så mye hyggeligere å være ute, plante litt i krukker og gjøre det trivelig på trappa. Etter en liten runde rundt i hagen (plukke opp småsøppel som snøen skjulte, fjerne fugleneket og se at ukens gjøremål innebærer raking av plen...) så fant jeg for det første ut at det er alt for seint å klippe ned klatreplantene, for det har kommet skudd!! og hvis plantene får hele seks måneder med vokseperiode, så kan de kanskje bli kjempestore i år og dekke det stygge gamle flettverksgjerdet:) Gjerdet skal stå, for noe gammelt må man bevare, men det blir flott å slippe å se rett på naboens ustelte og glemte ugressfelt. I den ene lune og varme kroken vår, som jeg i begynnelsen tenkte skulle bli den perfekte frokostplassen, skyter det fullt av spirer opp fra bakken:) Husker ikke helt hva vi plantet der, for Gull og jeg gikk litt bananas i høst og kjøpte løk over måte, men det har tydeligvis overlevd vinteren:) Så er det bare å se om Magnoliatreet aller innerst i kroken også har klart den kalde vinteren.. Siden Gaustatoppen snart skygger for solen, så må jeg bare gripe sjansen og sitte ute og nyte den:)

Ha en strålende fredag!