Helt utrolig deilig :)

I natt våknet jeg og ble liggende å skrive på mine positive lister. På gode smaker skrev jeg " en neve blåbær rett fra tua i skogen". Det å ta en blåbærtur var også et mål for august, for nå er det tomt i kjelleren og hvordan skal det da gå med pannekakemiddagene fremover?!? 

I dag etter en utsatt stråling møtte jeg mannen til venninnen min i heisen, på vei opp til å besøke meg. Han hadde med en liten gave, 

En flaske blåbærsaft og en boks med blåbær, rett fra høyfjellet. Alt vakkert dekorert av barna. 

Tusen hjertelig takk! Nå skal jeg kose meg og drømme meg vekk til frisk skogsluft og et skue av blått i blått. 

R + R

Søsteren min prøvde iherdig å plukke til meg, men etter fire vepsestikk gav hun opp, men... Takket være gode naboer som bare planter og ikke høster, så ble det saft på meg i år også. 

En saftsil som det drypper godt av er en fryd for øyet og når det bare skal stå sånn og dryppe så kan jo kokken ta seg en dusj. Var bokstavlig talt the naked chef på slutten.. 

Det tok bare litt over to timer fra jeg startet med å vaske rabarbraen til siste saft var helt på flasker. Synes ikke det er så gærent, men på slutten av prosessen så kjente jeg det knekte kragebenet mitt..

Men nå står fem liter saft i kjelleren klar for å nytes i vinterens mørke, så da gjør ikke den smerten så mye ;)

Hageterapi.

Noen ganger så stresser hagen meg. Når planter må dekkes for før vinterens kulde, sjekkes i løpet av sesongen og vannes godt når snøen forsvinner, men kulden ennå sitter i bakken. 

Jeg blir også ganske så stressa når jeg kommer hjem og ser alle disse posene med planter og blomster som må komme seg i jord før de dør. Er ikke noe vits å kjøpe planter hvis de bare skal stå og tørke i potten sin. 

Men for det meste av tiden så gir det meg en ro og fred. Jeg liker å planlegge innkjøp, drømme om hvordan jeg kan forvandle hagen med noen planter, se hvordan planter setter rot, trives og vokser seg større og større fra år til år. Noen er så voksevillige at en nesten kan se utvikling fra dag til dag :)

Da vi tok over huset for fire år siden var det kun anlagt en steinplatting, en humpete plen full av løvetann og en gressløk. 

Det har blitt litt anderledes her på de årene. Trær, busker og planter har kommet til. Noen har dødd, men de fleste har klart seg. For hvert år er det noen som går i søppeldunken og nye kommer til. 

Noen klager over at det er en kjedelig sommer, men varmen er her -for det forteller naturen. Hver kveld burde jeg ta en runde rundt i hagen med vannslangen, noen ganger er jeg for sliten, men for det meste så gir det meg veldig mye. I kveld er jeg glad for at naturen selv tar seg av kveldens vannerunde.. :)

Noe må klippes bort for at annet skal spire frem. 

Lavendelen skal inn for å tørkes, mens liljene skal få stå :)

Tar vi de inn vil de visne bort, derfor får de stå på rot. 

I år blir det mange epler :) ved roten har vi satt ned en klatrerose, så har vi blomstrende epletre hele sommeren. 

Nabotreet hadde en dårlig sesong i fjor, men nå kommer det ett eple :)

I krukker blomstrer det og salat og urter gror, under plommetreet har vi plantet erteblomster. Det kommer til å bli så fint :)

Sånn som jasminen en dag vil dekke tørkestativet og fylle klærne med deilig duft som ingen tøymykner kan gi. 

Eføy og kaprifoler dekker et gammelt gjerde, men det er for det meste en stykk kaprifol som hjelper mest til med å skjule borettslagets glemte del av sin hage..

Årets siste tilskudd. En Austinrose som skal bli en stor busk midt på plenen med blomster hele sommeren. 

Ripsbuskene har fremdeles mange kart, så det er tydelig at trosten ikke har sett det og at ungene har forstått Mamma sine trusler "La den ripsen være i fred!! Den skal bli RØD!!"

Og i tillegg pleier jeg å ikke vanne ned i selve plantehullet, for da blir det så rotete i jorda. Jeg vanner på plenen rundt hullet, så kan det renne ned til røttene. Kanskje et lite tips til andre som liker å vanne i hagen sin. 

Det perfekte hageantrekk?! 

Kort skjørt, hvite farger sånn at grønske og jord kan komme ekstra godt frem og tøysko som blir litt småvåte under vanning. 

Bare ben betyr mange småfluer og litt kulde, men det er bare enda en unnskyldning for å krype oppi sofaen med et teppe :)

Lys på bordet og en vakker bukett med grenroser fra Mor. Beauty is all around <3

Og i mellomtiden renner vonde tanker ut av meg like fort som blomstene spirer frem. Ordentlig hageterapi :)

Blomstrende grener

Jeg tror rett og slett at jeg er forelsket.

Etter en fantastisk flott sommerdag (trodde jo at det skulle regne og være kjipt i dag, men så ble det det motsatte!) sammen med gode venner, så har jeg nå bestemt meg for å få skaffet oss et Japansk prydepletre. 

Tror det hadde passet perfekt ved siden av flaggstangen og porten i stakittgjerdet. Tenk så koselig å komme på besøk, gående den veien fra og bli møtt av et knallrosa tre!

I mellomtiden så får jeg sitte her i stolen, i en overveldende blomsterduft og drømme om den perfekte hagen (den en gang skal bli..)

Syntes det ble ganske så koselig i storstua :) Rosa i sofaen, blomster i vannbad og suppeterine med motiv av epleblomster. 

I tvstua bugner det nå i vinduskarmen, takk Elisabeth :)

Ganske så fornøyd med epletreet vårt, tenk hvis alle disse blomstene blir til epler :), men det er synd å si at jeg ikke har sett et stripete insekt rundt det.. :(

Sånn ser nabotreet ut, plantet samme dag som det andre, men i en helt annen forfatning..

Meeen nå har det kommet noen få små blomster på det :)

Guri! Så fine frukttrærne er akkurat på denne tida! Nyt det!

Naturlige gardiner:)

Akkurat kommet hjem fra formiddagsbesøk i et vinterlandskap. Meterhøye brøytekanter, snø som laver ned, stolheisen som gikk kontinuerlig med skiglade dansker (Dansk vinterferie..) og en utsikt fra stuevinduet mot en skydekt Gaustatoppen.

Bak der er Gaustatoppen, ett eller annet sted ;)

Hvem trenger vel gardiner når naturen selv sørger for å hindre innsyn?! Tenk så vakkert når sollyset skinner på istappene og fremkaller all regnbuens farger :)

Takk for en fin dag:) God mat, god prat.

Det er ikke lenger tvil. Sommeren har sluppet taket og høsten er den regjerende sesong. 

Regnet spruter, vinden hyler og det frister lite å stikke en tur ut.

Men så er det jo noe vakkert med alle sider av året og dets tider. 

For at man skal se hvor fint bekken passer inn i resten av miljøet, så trenger den jo vann. Jo mer vann, jo flottere og mer brutal blir den.

På et vips og et lite øyeblunk så fristet det ikke lenger å sitte ute blandt de rosa blomstene.

Solens sesong er over, men det er i tiden fremover at den vil varme oss så utrolig godt. Så får jeg bare nyte det jeg får, før fjellet blir for mektig og slukker solens lys. 

Snart kommer vinter'n..

og vi forbereder oss som best vi kan:)

I helgen har Mannen lødd og lødd og lødd og lødd og lødved. Tilslutt hadde han stablet boden fra innerst til ytterst, fra topp til bunn med tilsammen 5,5 storsekker med ved. Imponert!

Vi har enda to storsekker fra ifjor som vi skal fyre opp først og masse ubehandla materiale fra loftstua som bare må kuttes i passelige lengder. Tror ikke vi kommer til å fryse i vinter:)

Jeg lør ikke ved. Ferdig snakka.

Jeg plukker, sylter og safter, og sånn deltar jeg til å forberede oss på vinterens utrøstelige kulde, da vi bare lengter etter bare føtter, åpne dører og solvarm utetrapp. Før har jeg alltid syltet, men i år har jeg laget saft. Mye lettere, bare slenge alt oppi gryta med litt vann, koke opp, sile av, måle opp, helle oppi sukker, koke og få det på flasker. (Når jeg skrev det sånn, så hørtes det jo litt slitsomt ut..) I år har det blitt mange spennende smaker, rips, solbær og blåbær er de safe, mens jordbær med krydder, bringebær+rabarbra og rips+bringebær er kun eksperimenter, som forhåpentligvis vil smake;) Tilsammen så står det over 15 (!!) liter med saft i kjelleren:) Hurra!

En annen kveld- og kjøre-bil-gesjeft jeg holder på med er hekling. 

Tusen takk til alle som har gitt med poser på poser med garn, uten deres rester så hadde det blitt et lite og kjedelig teppe. Og selvsagt takk til Arne og Carlos som har skrevet om oppskriften på primulateppe i sin nye hageheklebok. Planen er å hekle et nytt slumreteppe til hele familien, og helst innen jul.. Men jeg har jo ganske så mange prosjekter gående på en gang, så vi får se når det blir ferdig. Det må ihvertfall bli mye større før jeg kan være fornøyd! 

Så får jeg bare håpe og be om at de revmatiske plagene som jeg har fått i fingre og hender snart kan bli borte (en av de mange "små" bivirkningene ved hormonbehandlingen min..) sånn at tempoet kan være litt fortere enn to lapper om dagen. Blir jo aldri bygge-hytte-og-telt-teppe i det tempoet..

En tid med amoniakkforgiftning er forbi..

Etter snart fem år med ukentlige vasker av tøybleier, har jeg nå idag satt på det som mest sannsynlig er den siste. Antar at noen av dere nå roper yes! mens dere tar en liten seiersdans, men for meg så er det faktisk ganske vemodig.

I fem år har vi vasket, tørket, brettet og knyttet bomullsflakene rundt ei lita rumpe, og noen ganger også på storesøster. Men takket være de våte tøybleiene så har de sluttet lenge før normalen og heller sprunget rundt med ei lita truse :) På badet har det hengt ullbukser til lufting og på verandaen har de skitne bleiene blitt plassert. På sommeren har de svettet og oset gammel urin, men på vinteren har de vært som små luktfrie isklumper. Tomme lomme lom bom! sier det i vaskemaskinen før isen er helt smeltet bort.

Mange har spurt oss om hvorfor vi gadd å begynne med tøybleier. Svaret er egentlig veldig enkelt, men og allsidig.
På de fem årene så har det aldri vært en sår stump i dette huset! Rumpene har hatt luft (selv med bleie på), så bleieskiftet har faktisk gått veldig fort, vi har alltid vasket med vann (våtservietter svir!) og har det vært antydning til sårhet så har vi strødd på med potetmel istedenfor den klissete sinksalven.
Et annet aspekt som en ikke kommer utenom er miljøhensynet. Tør nesten ikke tenke på hvor mange kilo våte tisse og bæsjebleier vi ville ha kasta i søpla de siste årene, når det strengt tatt ikke var nødvendig. Gremmes over at vi nå desverre skal være med på dette søppelracet -ute av øyet, ute av sinn..
En tredje faktor er hvis vi har sett at det på en lørdagskveld at det begynner å bli tomt for bleier, ja så har vi bare satt på en vask:) Og vaskemaskinen har jo så godt av å få vaska seg ordentlig på 90 grader og med litt eddik i skyllevannet.

Hvorfor vi slutter, hvis vi synes det er så fantastisk?!
Det har seg slik at gutter og tøybleier ikke er sånn en herlig kombinasjon, da de har en tendens til å sprute ut alt tisset sitt på en liten flekk. En stakkars liten ullbukse med lanolin klarer ikke å holde stand mot det trykket, og da går det igjennom. Med to storesøstre som har et ekstremt stort forbruk av klær i løpet av dagen, så orker jeg ikke å ha flere unødvendige skift på minstemann også.
En tøybleie ligger som støpt rundt hoftene på en liten baby, og siden Kompis ikke krabber ennå, så vil vi legge tilrette som best vi kan for at han skal klare det innen jul, og da må tøybleiene av.

Så nå vasker jeg opp de siste skitne, pakker vekk ullbukser, lanolin og rispapir, og håper at flere gjør som vi har gjort, bruker tøybleier på sine små. Og hvis vi en sen lørdagskveld ser at vi er tom for papirbleier, så kan vi heldigvis bare gå ned i kjelleren og hente fram noen i bomull :)

Den blårosa sommerdagen

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari

For det er nok å ta av, det er mange tuer der

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor

Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus

og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk

Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk.

Alf Prøysen skrev en idyllisk sang om en blåbærtur. Så vakker er sangen at selv uten skrytebilder på Facebook og Instagram så får en lyst til å komme seg ut i skogen og plukke skogens blå smaragder. 

Himmelen var blå, Tinnsjøen var blå og overalt i skogen hang de søte bærene og ventet på oss:) Den fine bilen ble kjørt opp på den skrekkelige grusveien og vi labbet i vei.

 Kompis fant ikke roen, ville ikke sove og likte aldeles ikke den sterke sola, mens Pusen satt og gråt "Je vil hjem..!", storsøster prøvde å trøste de små med å finne blåbær som de kunne spise og vi voksne føyk over tuene med bærplukkerne våre. Etter en halvtimes plukking var det bare å pakke sammen, få med barna og innse at det var for mange insekter, kryp og ukjente ting i Atråskogen til at Pusen kunne trives. En blir ikke speider sånn med en gang...

Det er tydelig at det er mye bær i skogen for oppi bøtta var det nesten to kilo med blåbær, umodne tyttebær, blader, kvist og kvast. Så får vi se hvor mye brukende bær jeg kan lage saft på (meldt dårlig vær, så da blir det rens og kok i morgen..) og er vi heldige så kan vi voksne ta en kveldstur litt senere i uka, mens ungene sover:)

 Vel hjemme i trygge omgivelser fikk vi koselig besøk i fra Bø. 

Sang, vann, lek, frukt, grillmat og slikkepinner, og selvsagt veldig hyggelig prat sånn innimellom:)

En rosa hortensia er plantet i hagen. 

Når vi ser den kan vi tenke tilbake på denne deilige sommerdagen:)

Bringebærsaft!

Jeg har en drøm om bringebær i hagen. 

Det høres så pent, godt og enkelt ut. Hvert år kommer det bær på fjorårets skudd og når bærene er høstet kan en bare klippe ned de gamle skuddene og binde opp de nye. Enkelt og greit!

Med tanke på hvordan bringebærbuskene formelig gjør alt for å komme innenfor tomtegrensa, så tror jeg ikke det blir noe problem:) Og ja, gjerdet bør males i år, men kropp, sjel og sinn er innstilt på å male altfor mange meter med stakittgjerde i år, så vi får heller prøve til neste år...

Om vi ikke har bær i hagen, så var det ihvertfall mange bær rundt omkring på Tvergrot og tilslutt hadde jeg plukket 1,5 kilo!

Siden kvaliteten var heller dårlig var det ikke snakk om å lage noe syltetøy ut av herligheten, så da ble det... saft! (bombe..!)

Denne gangen med litt rabarbra og sitron. 

Bringebær er godt, rabarbra er godt og begge er de syrlige, så da slenger jeg oppi en sitron også for å fremheve syrligheten:)

Etter litt koking, lang avrenningstid (fikk et overraskende lunsjbesøk) og så litt oppkok med sukker, ble det to liter med saft som står lagret nede i kjelleren sammen med de andre flaskene med rødt. noen har vinkjeller, vi har en kjeller full av rød saft og syltetøy:)

Lørdagen startet med dunder og brak, men ble ganske så fin når onkel og to fettere plutselig stod på døra. Jeg synes det er så koselig å få sånt overraskende besøk, så takk for at dere la reiseveien om Rjukan, slik at vi kunne spise og skravle sammen:)

En vakker vakker hage.

Mens regnet øser ned ute så er det deilig å se tilbake på en fin helg med fine folk, masse vakre blomster (våren har kommet litt lenger i vest..) og selvsagt strålende sol!

Japansk kirsebærtre i Bergen

Den vakre botaniske hagen, som vi gikk forbi ganske så mange ganger:)

Rhododendron i hvitt!

Store flotte Magnoliatrær!

På søndag var det tid for å vende nesa mot Rjukan igjen og stor var min skuffelse da vi måtte kjøre som et olja lyn for å rekke ferja og ikke kunne stoppe på planteutsalgene langs veien.. :(

Men.. Rett etter Odda kom vi til et hagesenter og med oss hjem ble det ikke bare et hvitt magnoliatre, men også et rosa, samt skjærsmin og litt småblomster.

Nå er det bare å manne seg opp og gå å plante og tenke så positivt som det går ann, mens man vet at jeg ihvertfall ikke trenger å vanne plantene etterpå... Så får jeg bare krysse fingrene for at plantene vil trives og vokse seg store og sterke!