Bli lys! Og det ble det.

Ihvertfall noen steder...
For ett år siden kom jeg over en fantastisk Palma-lampe som jeg fablet om å ha over kjøkkenbordet. Jeg kjøpte den og gledet meg veldig til den skulle komme på plass, måtte bare få en elektriker på besøk, slik at alt ble forskriftsmessig. Så altså etter ett år med candlelight-suppers (kun for å få skimta maten) skulle vi endelig henge den opp:) Meeeen... det er jo ALLTID noe... Lampen var kjempeskjev!!! Ikke bare litt sånn hvis du myste, men sånn kjempe-ille-stygt-skjev... Så da var det bare å ta ned den, levere den tilbake og lete etter en ny. Har heldigvis funnet en som er fin og som forhåpentligvis vil bli fin der, men det er jo ikke den fantastiske Palma-lampen min...
Jeg får trøste meg med at jeg endelig har fått laget min fugle-lampe, som nå henger i entreen:)

Bizzy bizzy bizzy

Hvorfor det blir så sjeldent lagt inn nytt innlegg på bloggen?!
Jeg er en fryktelig travel dame, som har innsett at jeg nå har kun 1 uke (!!!) igjen av min mammapermisjon, før Pusen begynner i Ingolf og jeg atter en gang ikler meg sort og oransje. Denne uken må jeg være effektiv. Så jeg maler, designer, syr, kreerer, fikser i hjemmet og vasker min daglig dose med kopper, klær og gulv. Itillegg så kommer det håndtverkere her hjemme (som jeg må vaske gulvet etter...), jeg ordner med avtaler, gjør klart til feieren, snekrer litt ute og styrer på. Hvis jeg ikke sovner i livvaktstolen den første uken, ja så er det bare flaks!
Men tudelidu! Nå må jeg løpe videre... ta ned en lampe, levere den tilbake, finne ny til å henge opp. Og apropo henge opp, nå er vasken ferdig!

En laaaang dag blant gamle ting.

Verdens snilleste og beste jenter heter Zetterstrøm-Ask til etternavn!!! Hvorfor jeg kan påstå noe slikt?! Vel... etter en rask frokost og pakking idag morges kjørte vi forsiktig til Tinn Austbygd, for det var stedet å være idag. Med loppemarked på bedehuset, auksjon på Dølehalle og høstmarked på "torget", var mammaen ganske så spent og dette smittet over på jentene. Først en time på loppemarked hvor vi fant både litt av hvert for en billig penge, før vi satte kursen mot de to andre eventene. Det ble kostbare epler og plommer på markedet, men det gjør liksom ikke noe når det er bonden sjøl som selger det.. Så var det auksjonen. Et stort rom med en hel masse kjøkkenting, litt slitne møbler, masse gammelt redskap og fiskeutstyr, 3 (!!!) frysere (det var dødsboauksjon etter en gammel dame. Hva trengte vel hu tre frysere for?!), ørten kasser med duker og sengetøy, og til slutt en million nips og glassaker. Jeg hadde sett meg ut noen få ting, og noe av det kom ganske raskt, men så venta vi og vi venta og venta og venta. Pusen sov både en og to ganger og enda så venta vi. Men da Gullet hoppet og slo haka si i en krakk, tror jeg mange skjønte at nå var begeret fullt for jentene. Så da kom endelig melkespanna og sinkbaljene under hammeren. Spanna fikk jeg ikke, men jeg fikk meg to svære sinkbaljer som jentene kan svømme i til sommeren. Med baljene under armen takket vi for oss og satte endelig kursen hjemover etter 7 timer på auksjon (da måtte vi gi oss, men det var ennå masse igjen...) Jentene var det null problem med, men jeg tror det blir en stund til neste gang jeg reiser alene på auksjon med jentene. Vel hjemme var Gull så trøtt at hun sa at hun ville sove nå, ikke etterpå. Og det fikk hun sannelig lov til:) Tusen takk til Anne Kristine, som Gull syntes det var så stas å være med.

Picture perfect:)

Har du tid og mulighet, så vil jeg anbefale folk og komme til Rjukan og se på Rjukanfossen. Det er spektakulær foss som ble målt til 271 meter, og ble derfor tidlig en av Norges største turistattraksjon. Men målinger gjort noen tiår senere viste at den kun var 105 meter... Til vanlig så slippes fossen kun noen minutter under det årlige Marispelet, men nå flommer det over på Møsvatn og slusene må derfor åpnes. Vel verdt et besøk, for denne sjeldne fossen.

Husmor ala 1950

Hva gjør en vel på den siste forventede soldagen, før regnet atter en gang skal flomme over oss. Jo, jeg gikk til innkjøp av en god gammaldags skurebørste og har stått på alle fire og skurt kjøkkengulvet. Jeg hater å vaske gulvet, nettopp av den grunn at jeg må stå på alle fire og nislite for å få opp møkka. Dette gjør at jeg ikke gidder å vaske så himla ofte, og derfor er det jo alltid et svare strev å vaske over gulvene. Nå har jeg tilbragt 2 timer på å vaske frem et tilnærmet hvitt gulv og det er ikke bare bare, for gulvet var grått med masse størknet babygrøt (les: sement), stiv spagetthi og mystiske flekker. Og jeg mener, hva er vitsen med så masse mat bak komfyren, det er jo ingen som liksom vil spise den?!
Har en gulvsåpe som liksom skal ta alle de vanskelige flekkene.. ha ha ha. Når fabrikantene klarer å trylle fram en såpe som gjør underverker på mange uker gamle matrester (fra to effektive jenter som har en dyktighet på å miste ting på gulvet) uten at mor blir dårlig i ryggen og knærne smuldrer opp, ja de skal jeg løpe og kjøpe. (Har du sett reklamen med han som hevder at det bare tar 10 minutt å vaske på kjøkkenet?! Velkommen hjem til oss!) Når jeg ligger sånn og vasker, så tenker jeg på alt som jeg har lyst til å finne på, skape, lage og alt som må/bør gjøres.
Så med et rent (HURRA!) kjøkkengulv (resten av kjøkkenet er fremdeles rimlig bomba), sengetøy som henger på snora, en jentehelg å se frem til -hadde det vært kult å tatt turen opp til Rjukanfossen. Ikke bare negativt med mye regn og et fullt Møsvatn:)
Og egentlig skal det bli litt godt at solen om en måneds tid er borte, så slipper man å bli påminnet om at gulvene er bedritne og trenger en vask. Kanskje jeg også denne gangen slipper å få dårlig samvittighet for skitne vinduer, jeg mener... jeg har jo ikke vasket vinduer siden vi bodde på Notodden;)
Ha en god helgevask!!

Eplekaka smaka:)

150 gr smør og 200 gr sukker røres kvirrevirrehvitt (neeei... du får ikke smake. ikke gjør det Gull. fingrene ut av kenwooden. vekk med den skjea.)
2 egg blandes inn (neeei... æsj. ikke spis det, det er ekkelt)
før det tørre slenges opppi:
2 ts bakepulver (jeg like ikke jånn.)
50 gr potetmel
200 gr hvetemel
2 ts vaniljesukker (jeg like jånn ukker!)
Alt klines ut i en ferdig smurt kakeform, før 2-3 epler skjæres opp og dyttes nedi.
Til slutt et lett fint dryss av kanel og sukker (eller alternativt en dynge med kanel i midten)
(sånn jenta mi, nå kan du slikke bollen og kose deg) Slik ser kaka ut før den står på benken og får små og store pekefingre stukket nedi godsakene. (nam. dette er godt!)Etter 45 minutter inne i en 180 grader varm ovn, ser den slik ut. (som du ser har jeg ikke mulighet til å være en typisk interiørblogger, for komfyren er rett og slett møkkete.)Så var det tid for å spise kaka:) Grunnen til at vi bakte?! Vel.. jeg fant noen slitne epler i kjøleskapet og hva skal en finne på når minsten bare ligger oppe og purker, mens storesøster er rastløs. Og så passet det jo veldig bra med at "minsten" idag er 10 måneder:) Vi finner alltids en unnskyldning til å bake og spise kake..

London -over for denne gang.

Min husmorsweekend i London, sammen med størstesøster er over for denne gang. Men som alltid så må jeg si at London har overrasket meg og vist meg nye sider ved seg selv. Det er jo som alltid veldig deilig å forlate et septemberkaldt Norge, for så å komme til en overveldende og uventet sommervarme. Veldig sommervarmt er det jo nede i undergrunnen og det har blitt mye kjapp kjøring med den brune Bakerloo-line, især når jeg var så smart å anskaffe meg et Oystercard. 5 pund i depositum, billigere turer, full mulighet for å fylle på kortet, kjapp gjennomgang ved køene og det beste er vel det at jeg da ikke ser sååå turist ut. Anbefales på det varmeste av alle de ovenfornevnte grunner:) Hadde noen butikker jeg gledet meg til å gå innom, Primark, Hamley's, Waterstone og Moonson, og selvsagt mange andre som jeg fant på veien og slang innom. Men en ting som jeg vil si overrasket meg positivt var Camden market. Jeg har vært der før og det som var der falt ikke i smak. Jeg trenger liksom ikke piggete sekker, tacky tskjorter, lær i alle bauger og kanter, røkelse og New Age-ting, så når størstesøster absolutt ville reise dit var jeg ikke så veldig klar. Men i første butikken ble det to par sko, så noe dill og så noe dall, og så bare ballet det på seg. Ble til slutt ganske så mange poser... Jeg har handlet, men jeg har også spist. Hurra, for to gode spiseopplevelser på koselige steder. Det ene var Ungarsk mat på Gay Hussar, i Greek St. Nam nam nam, for en deilig mat!!! og veggene var dekket av morsomme karikaturer å hvile øynene på. Det andre spiseønsket mitt for turen var litt indisk mat, og hvilken fantastisk god mat jeg spiste! Ene og alene (etter at størstesøster hadde reist hjem) kom jeg over et sted i Covent garden som het Masala zone. Selve innredningen er helt utrolig gjennomført med nesten 200 håndlagde marionettedukker hengende ned fra taket, for å vise et tradisjonelt Radsjastan-bryllup. En slik dukke blir lagd av en mann og det tar han 10-15 dager, så den resturanten har gitt mange mennesker en god lønn. (Masala zone er en kjede på 10 resturanter i London, som alle har individuell dekor og kunst fra forskjellige deler av India.)Maten... Å guri malla. Sist jeg spiste så god mat var faktisk i Karol Bah, i Delhi. En kjempegod thali (maten blir servert på et stort sølvfat og forskjellige retter ligger i hver sin skål) med dal (Akkurat som Johns, Hurra!), poteter, grønnsaker, chutney, masse ris, papadums og en valgfri curry, samt at jeg hadde et butter-nan ved siden av. Tror det må være første gangen at jeg ikke klarte å spise opp, så masse var det. Og det aller aller beste var at jeg ikke benyttet meg av skje og gaffel, men spiste med fingrene -den beste måten å spise indisk mat på:) Etter maten hadde jeg en Masala chai, og det eneste som manglet var bismaken av kullrøyk (takk og pris!) og at den ikke ble servert i engangs leirkopp, ellers så var det akkurat som den hos skredderen i Dumka.
Men det aller aller aller aller aller beste med hele turen var å komme hjem, og bli møtt av Gull som løp mot meg og kastet armene rundt meg. Hurra!!

En nostalgisk reise..

Igjen stod jeg på Torp og ventet på å klatre om bord i et Ryanair-fly, for en svipp over til England. En kjølig norsk septemberbris blåste meg i ansiktet og fikk tankene mine til å svirre tilbake til alle de gangene jeg har stått sånn -sagt farvel til Norge og vendt mine tanker mot England. Imotsetning til de andre gangene så skulle jeg nå bare ha en god helg i London, og ikke et hav av oppgaver, essays og forelesninger å se frem til. (Som jeg i ettertid ser tilbake på i et rosa skinn fra glemsomhetens briller..) Det er ett eller annet som skjer med meg når jeg sitter på flyet over og er omgitt av respektløse nordmenn som turer frem. Jeg henter frem mine engelske fakter og håper ingen ser at jeg har samme passforside som de andre, samtidig som jeg går inn i min egen boble. På Stansted kjenner jeg gleden over det engelske kommer tilbake, med alle sine obs! obs!-skilt og høflige manerer som jeg med glede gjengjelder. Jeg er "hjemme".
Jeg var inneforstått med at disse følelsene ville komme, og gjerne bli sterkere når jeg hørte toget vestover med sitt stopp i Swindon, ble annonsert. Men at jeg ved et lite sniff på Paddington station skulle bli sendt rett tilbake til Kolkata, var jeg ikke klar over. Vips! så kjente jeg den lune varmen fra togskinnene, lukten av fordervert søppel på skinnegangen, så alle disse reisende med alle sine pakkenelliker og rødskjortede bærere med hodet fullt av tunge kofferter. Og alle tiggerne. De forkrøplete, de loslitte, de slitne kvinnene, de mange mange barn som vokser opp med utrygge fremtidsutsikter. Guri... jeg er for all del ikke ferdig med hverken England eller India.

Godt? Vondt? Aner ikke...

Ha ha ha... Å lage "likør" er rett og slett festlig:) Andre er nøye på alt av oppmåling og smakstilsetting på kjøkkenet. Jeg bare slenger opp i litt som er godt og som sikkert (kanskje) passer fint sammen. Nå ble det rabarbra likør med peppermynte, honning og chili... Hmmm... passer kanskje godt når en har litt vondt i halsen?!

1 stk Norgesglass.
1 neve peppermynteblader
1 god del lynghonning
litt mere sukker
2 tørka chilier fra India (SUPERsterke, tilogmed 3 år etter at jeg kjøpte de...)
60% sprit fra polet
1 mørk kjeller
1 glemsom hjerne og god tålmodighet.

Så får vi se hvordan det smaker vinteren 2013, og om det er en oppskrift som skal gjentas...
For tålmodige leser; fortsettelse følger:)

Du burde bli møbelsnekker, du!

Kommentaren jeg fikk fra mannen når han fikk se mitt nyeste prosjekt skrudd ferdig sammen:) Er opptatt med å ordne i stand bursdagspresangen til vår kjære jente som fyller 3 år i oktober, så det blir lite tid til blogging. Hva kun skal få?! Jo hun skal få lekehuset fullstendig oppusset og nydekorert, all made by mum:) Til nå har jeg reparert og malt utgangsdøra, satt inn nye ruter i vinduet og kittet det, tatt x antall strøk på vegger og tak (men... en kan nesten ikke se at jeg har gjort det, for malingen bare suger inn i plankene) og lagd en kjøkkenbenk. Kjøkkenbenken er nesten et kapitell for seg selv, men jeg kan i hvertfall si at hvis jeg noen gang skal lage det en gang til, så skal jeg benytte meg mye mer av vinkeljern og vater. Blitt skakt og skjevt, men det er virkelig lagd med kjærlighet -og det er vel det som i det store og det hele teller. Nå er det strålende solskinn her hjemme, så det er en fryd å gjøre hagen klar for vinteren, med den siste lukingen, litt raking og innhøsting av naturens goder. Peppermynten tørker seg for å bli vinterens forfriskende te. Gressløken skal klippes og puttes i fryseren, mens rabarbraen puttes på glass med litt søtt og sterkt:) Så er det bare å få flyttet på noen planter, gravd opp noen som ikke tåler vinter ala Rjukan og legge de andre under godt og lunt vinterteppe. Du tenker nok at nå kommer endelig den deilige høsten, men her antar jeg at det første snøfall inntrer om ca en måneds tid. Håper bare veden er i hus og varmepumpen er installert til da:)