Ganske så tomt...

 Loftsrommet er nå forholdsvis tomt og det vil si at vi er klar for å renske huset vårt for ubehandlet furu:)
Dette rommet på ett par og tjue kvadratmeter har nå i to år "fungert" som gjesterom, kontor og oppbevaringsrom. Jeg må si "fungert" for det har ikke vært en optimal løsning. Gjestene har ikke hatt noe privat avdeling og ikke har det vært særlig hyggelig å invitere til overnatting i et rom som har hatt så mange pappesker, bager og midlertidlige løsninger. Med tanke på at det er mørkt, fryktelig utrivelig og til tider ganske så kaldt der oppe, så har heller ikke akkurat kreativiteten min blomstret..

Men fra mandag av starter en ny epoke! Da setter jeg igang med brekkjern og det skal bli en sann fryd! Alt panel på vegger, lister og gulv skal fjernes (taket beholder vi, for det er liksom greit...) og så skal vi bygge om. Det skal bli to rom, ett til den nye babyen og ett kontor til meg, på det som blir en ganske så stor gang setter vi en gjesteseng (kanskje ikke superprivat, men så har vi jo ikke gjester hver dag...)

Det beste er at vi i denne prosessen skal få dette loftsrommet (som er bygget på det gamle huset fra 1910) til å ligne på resten av huset. Det vil si at vi legger gulv på den gamle måten med å spikre furugulv på plass som vi siden beiser og lakker matt (hvem skulle tro at jeg skulle orke å gjøre det igjen...), veggpanelet skal være stående og alle lister vil bli brede dekorlister. Siden skal jo all denne herligheten males med minst tre strøk. (Kanskje vi i samme slengen får inspirasjon til å male de siste tingene rundt omkring i huset?!) Det kommer til å bli en ganske heftig jobb, men når vi er ferdige (fohåpentligvis i god tid før babyen kommer...) så har det blitt en helhet i huset og vi har fått det sånn som vi vil ha det.

Og når vi først styrer på der oppe, så skal badet tas. Det var vel i høst at jeg nevnte at vi skulle pusse det opp, vel... støtte på et lite problem som vi ikke har tatt tak i ennå, men med det sprakk også iveren etter å pusse det opp. Men nå derimot, nå skal det tas!

Aller først skal jeg nå smårydde og pynte litt, skrive handleliste og så glede meg til storveis besøk fra VEstlAndet!

Ha en strålende helg, det vet jeg at min blir:)

Snått og snue!

Jeg er nå så umåtelig lei!!!

I over en uke har jeg hatt lite energi, mye hodepine (sånn irriterende som stikker inn i øynene...), blåst ut ekstreme mengder snørr og sterke smerter i overkjeven (som om tennene mine presser seg ut av posisjon)

Som gravid så har man jo egentlig ekstremt god luktesans, men her i gården er den sporløst borte. Igår lagde jeg en middag som inneholdt kylling og siden noe av kyllingen vi har i fryseren er dårlig, så var det mannen som måtte smake på den ferdige retten og kjenne om jeg hadde tatt rett kylling... Og idag kom han ned fra annen etasje og lurte på om jeg hadde hatt oppvaskmaskinen åpen? Ja... Ja, for den har stinka i flere dager og nå kjente jeg det helt opp. Ops! ( kan si det sånn at den står og går nå...)

Det store problemet med nesespray er at når man har begynt å bruke det, så er det virkelig en smak av himmelen for den som går rundt med tette bihuler. Det å kunne puste godt ned i lungene -med lukket munn! :) Fantastisk! Meeen... Hvor lenge var Adam i Paradis?! Det fylles opp og da må det bare ut (orker virkelig ikke å svelge snørr for så å måtte hoste opp disse ekle klumpene i uker etterpå.. Blææh!) og (som mannen sier) da er det MYE lyd fra en liten trompet. Har opplevd at Gull har holdt seg for ørene... Hehehe;)

Etter noe som må være 250 brukte snåttapapir, så er det faktisk ikke det som er det verste (nesa blir omhyggelig pleiet av eight hour cream), det verste er å våkne opp på natta med så stort trykk i hodet at det føles som om tennene mine er i ferd med å løsne. Uansett hvordan jeg snur og vender på meg, så blir det ikke bedre før en paracet er innabords og jeg faller inn i koma igjen. Slike smerter som jeg nå har hatt i alt for lang tid, har jeg aldri kjent før. Grusomt å føle at jeg må tygge tenna hardt i sammen, for at de ikke skal dette ut og det gir meg jo bare mer vondt i hodet.

For å si det sånn, jeg er inne i en ond sirkel som jeg vil ut av!!! Tar imot trøst, gode råd og generelt gode tanker, med åpne armer..

Det går mot lettere tider:)

Jeg merker at ting går lettere og formen blir bedre, og det er jammen godt for her om dagen ville jeg bare grave meg ned i min egen pine. Frokosten har idag bestått av knekkebrød(!) og te, samt at jeg vurderer å lage grøt til middag. Nå er det en halv paracet, så en dusj og så håper jeg å kunne få meg litt luft. Har ikke vært ute av huset siden tirsdag og kjenner hodepinen er nok mye grunnet det, ikke bare på grunn av at jeg har vært syk.

Begynte i helga med det jeg antok var årets allergi, men det utartet seg fort til en forkjølelse, som da altså endte i bihulebetennelse (egen diagnostisert etter googling..). Lenge siden jeg har følt meg så ekstremt elendig. Vondt for å tygge, puste, smerter i ledd og i tillegg var SpD (Snørr per Døgn) på flere liter. Så i flere døgn har jeg omgitt meg med paracet, vannflaske, nesespray, leppepomade og ørten brukte og ubrukte snåttapapir...

Takk og pris har jeg en alle tiders mann som kom ilende hjem igår med en bærepose med bli-bedre-fort-ting( druer, iste, loff og banan, Maison interiør, Walters mandler m.m), fyrte opp og lot mammaen sitte som tilskuer mens han tok seg av jentene. Da den yngste måtte hvile seg, dro pappaen og Gull på Rjukanbadet og mammaen stupte rett inn i Drømmeland igjen.

På sånne dager er det bare helt fantastisk å være på et team med en så vidunderlig mann som bare tar grep og gjør det beste for alle jentene sine:) Jeg er egentlig aldri i tvil om mannen min er den rette for meg, for fra første stund jeg faktisk møtte han så utmerket han seg som en som har omtanke for andre, men når "kriser" slår inn, ja da står han der klippefast. Takk for at du er min:)

En ordentlig skattejakt-dag!

For en fantastisk dag i ordentlig sjørøverånd! Etter en lang frokost fortalte jeg jentene om noe rart jeg hadde sett på utsiden av vinduet mitt i natt. Nemlig en stor kanin eller en slags hare, og det var rett og slett veldig rart. Vi bestemte oss for å gå ut i hagen og se om det kanskje lå noen påskeegg der ute, og det gjorde det sannelig! Pusen fant raskt ut hvordan dette skulle knekkes, og kastet det gjentatte ganger på bakken, før det endelig åpnet seg og hun kunne fylle opp munnen med snop. Utrolig hvor mye som kan gå inn i den lille munnen... Og storesøster var ikke sent etter med å åpne sitt:) Etter at eggene var funnet reiste vi ut til Hydrostranda hvor det var mange samlet. Vi kom akkurat tidsnok til å høre om flaskeposten de akkurat hadde funnet, og i den lå det et kart.. Et ordentlig skattekart! Siden sjørøvere skriver litt rart, tok det litt tid før man fikk tydet det, men det var selve gravingen etter skatten som kom til å ta tid... Barn og mammaer gravde på tur og den ene ungen lå med hodet ned i gropa for å få litt "bedre" oversikt. Mens alle de andre var ivrige etter å finne en skattekiste, satt Pusen og koste seg på verdens største sandkasse. Lykken er ikke å strebe etter glitter og gull, men finne gleden i hverdagslige ting.

Til slutt ble kisten full av penger, kjærlighet, karameller og smoothies funnet og fordelt mellom skattejegerne. Med karameller i tenna og sukker i blodet spant barna rundt på svaberg og fjell, mens resten slappet av på stranda.
En deilig forsmak på hva som venter til sommeren..

Absolutt ikke lamme lår!

Sitter her i stolen og prøver å få tidenes beste lammelår til å synke litt lenger ned i magen. Fantastisk deilig tilbehør ( fløtestua poteter, mintgele, grønnsaker ++) og veldig hyggelig folk vi spiste sammen med:)

Trodde at dagen kom til å bli ganske kjedelig når jeg våknet opp til vindfullt snøvær, men etter litt tenking ble det til at vi tok oss en sykkeltur. Med jentene inni sykkelvogna og alle sykkelstiene på Gulset til rådighet, freste vi innom tre mørke Kolbu-hus, før vi banket på en oransje dør nede på Bakken.

Og der var det folk! I et vakkert påskepyntet hjem fikk vi servert deilig påskete og hjemmelaget appelsiniskrem med rosmarin. Nam nam nam! Gleder meg allerede til neste gang:)

Den lille dyrehagen

er ganske så liten, men samtidig akkurat passe stor. To små jenter rekker å se over hele parken, spise nygrilla pølser og holde pittelitt på slanger.