En god helg med mange gode møter:)

Da vi var kommet til Mæla kom det fra baksete; " Hvor lenge er det til vi er framme?" " Om 2 timer." " 2 timer?! Det er jo ingenting jo.. " :)
Så om man har en positiv innstilling på å skulle kjøre nesten hele fylket på langs, så er det ikke så ille å forflytte seg for småturer ned til Grenland.

Veldig koselig og deilig å være på besøk i Skien, se hvordan jentene så lett leker med andre, kose med noen pittesmå babyer, spise deilig lørdagsmat, være på søndagsskolen og høre flott tale. Sum a sumarum; møte foreldre, barn og familier som vi vil ha mer kontakt med:)
Og når det er målet vårt (et mål som krever en innsats fra oss) så koster det ikke så mange krefter å ta turen.

God søndagskveld, her blir det sushi og Mr. Selfridge:)

Ting tar tid nå for tida..

Sånn cirka fem måneder etter at jeg først begynte å fable om å snu rundt på tvstua, fikk vi endelig gjort det. :)

Var egentlig ikke den største jobben.. Flytte tre bokhyller, snu om på sofaen, støvsuge teppet og fylle opp hyllene med bøker. Nå er stua blitt delt litt opp i tre.. Sofaen fyller bakveggen, mens teppet rammer inn kaffeområdet før halve resten av stua er tømt, slik at det faktisk er plass til masse lek! For leking er jo akkurat det som skjer her mellom sofaen og tven..
Bøkene blir sortert etter farge en dag jeg har sånn akkurat pase lyst og energi til sånt, og veggene skal igjen fylles opp med malerier og bilder. Men akkurat i kveld nyter vi stillheten i andre etasje og går hardt inn i rollen som to trøtte foreldre ligger som slakt i hver sin ende av sofaen.

Greit å vite når nok er nok og det eneste som teller er å lade opp til resten av helgen.
God kveld og god helg videre!

Stor seng, til en stor jente:)

Største jenta har blitt stor. 

Veldig stor. 

Så stor at hun nå må ha stor seng. 

Det holder ikke lenger med bare å dra senga litt større. 

Nå må det drastiske tiltak til for å prøve å lokke hu til å sove i sin egen seng.. gjerne hele natta igjennom.

Heldige vi som har muligheten til å arve, istedenfor å måtte kjøpe nytt.

Så opp fra en kjeller i Skien kom Pappaens gamle seng, og det var veldig stas å skulle få sove i samme seng som pappa hadde da han var liten.

Meeen.. lakka furuseng kommer ikke inn i dette huset uten litt maling, så Gull og jeg satte igang med å pusse, vaske og male. Fargen valgte hun ut selv:)

Veldig fin farge som går godt med de lilla veggene, 

men for mammaen så holdt det liksom ikke å bare male den rosa..

Så ut i garasjen, finne en plate, tegne, kutte og pusse,

 før den fikk noen strøk med hvitmaling.

 Så litt detaljer i rødt og noen sorte streker,

 før den japanske kattepusen ble skrudd fast på hodegjerde:)

Nå er det en skikkelig jenteseng!

Over senga har det nå kommet en himmel (arvet fra en tante, takk!) som jeg sydde fast noen filtblomster på. Som et slags blomsterregn..

Ved siden av senga står det nå en nattbordskommode (her kan du se hvordan den så ut før..) med en egen lampe og bøker klare til å bli lest. Så slipper vi foreldrene å hoppe i sofaen nede hver gang en ferdiglest bok slippes i gulvet.

 Vimpelrekken er hengt opp igjen, denne gangen over godstolen fra mine oldeforeldre:)

Jeg må si meg ganske så fornøyd med resultatet. Et søtt lite rom for en veldig søt jente. Så er det bare å vente på at hun (og resten av familien) skal komme hjem, og se uttrykket hennes når hun får se sitt "nye" rom..

God natt og drøm søtt!

Er det bare meg eller er det litt varmt her?!

På brøkdelen av et sekund så stiger kroppstemperaturen min fra normale trettisjuogenhalv til noe som kjennes som langt over førti grader. Svetten begynner å piple på nesa, hårfeste blir fuktig, brillene begynner å dugge og det renner mellom puppene. Nok en hetetokt er på vei og det er ikke noe å gjøre noe med..
Snakket med ei som fortalte at ja, det er forferdelig med sånne hetetokter og hun hadde to tre sånne om dagen. Hopp i havet! To tre stykker har jeg hatt innen klokka er ni om morgenen og sånn fortsetter det resten av dagen min. Herlighet, jeg får jo hetetokt bare av å våkne om morgenen og hvis jeg skulle ha dusjet for hver gang så hadde det vært forgjeves, for det å stelle seg etterpå gir en ny hetetokt..
Så det er ike rart at jeg vasker sengetøyet oftere enn før og går med jakker inne. Jakker som MÅ kastes når heten slår på inni meg, og som raskt må komme på igjen ved den etterfølgende kulderien..

Men heller et liv med de varme vinder, enn en kald grav.
For det er alternativene mine, så får jeg bare håpe at de sterkeste bivirkningene forsvinner om et års tid.. As we speak -nå må jeg kaste jakka.

På riktig vei:)

Det føles nesten litt rart...
Kroppen har vært så angstfylt og forknytt de siste dagene, og det kjenner jeg ikke før nå. Nå som jeg bare kan slippe alt og juble av hjertens lyst!!

For det første legen sa til meg var; "Jeg har bare gode nyheter." :)
Nakkekragen er kastet, stokken trenger jeg ikke lenger og det er ikke lenger medisinsk nødvendig å sove i en sykeseng. Med svultser som krymper, er borte og benvev som vokser seg sterkt igjen kan jeg fortsette videre med hormonbehandlingen og tilslutt leve et normalt liv igjen. Det er vel dette man kan kalle et mirakel.

For bare tre måneder siden var min livs horisont dekket av tunge, mørke skyer som sperret for utsikten, nå er skylaget sprukket opp og solen sender sine varme stråler ned til meg. Det skal bli en god vår og sommer, og etterhvert skal jeg bli helt helt frisk igjen.
Takk til alle som har tenkt på meg og bedt for meg. Gud hører våre bønner, takk og pris!!

En mage full av sommerfugler og jernklumper.

Om noen dager skal jeg inn til første kontroll. Da skal jeg ta alle slags mulige bilder av hele kroppen min og endelig få noen svar på om de tre siste måneders opplegg har fungert.
Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er redd. Skikkelig redd for hva de skal finne..

I påsken ble jeg minnet på en historie. Historien om Jesus og den lamme ( Luk. 5, 17-26 ). En mann var så syk og lam i beina at fire av hans venner bestemte seg for å bringe han frem for Jesus. Da de kom frem til huset hvor Jesus talte, var det klin umulig å komme inn døra, så de gikk opp på taket og brøt det opp. Det må ha vært et ganske forstyrrende for både Jesus og alle de som hørte på, men vennene var overbevist om at Jesus kunne hjelpe den lamme, så de bare fortsatte med rivingen. Da hullet var stort nok firte de båren ned og da Jesus så vennenes tro, sa Jesus at den lamme bare skulle ta båren sin å gå. Og det var akkurat det han gjorde.

Historien har vært en liten tankevekker for meg..
Som den lamme er jeg også fanget i en helsesituasjon hvor jeg ikke kan gjøre så mye fra eller til, men stole på folkene rundt meg. Det er ikke noe jeg har gjort for å fått det og det er ingenting jeg kan gjøre for å bli kvitt det.. Men imotsetning til den lamme så har jeg ikke bare fire venner som bærer meg fremfor Jesus, men nærmere fire tusen.

I de nå mange stundene når min tro er svak, tårene strømmer og jeg tenker mer på døden enn livet.. Så vet jeg heldigvis at det er mange mange der ute som ber for meg, tenker på meg og som ønsker meg alt godt. Det som er ganske så ufattelig for meg å gripe er hvor mange jeg ikke vet hvem er eller aldri har møtt, som daglig ber for min helbredelse. Folk følger bloggen min, sender meg positive hilsener og her om dagen stod det en nydelig blomsteroppsats på døren min -jeg blir husket på, takk.

Jeg må nå bare stole på at i de stundene når min tro er svak, så ser Jesus mine forbederes tro og bare på grunn av deres tro, så vil han si til meg; ta båren din og gå.
Så får jeg bare inderlig håpe at Guds helbredende kraft jobber inne i kroppen min og at legene på Radiumhospitalet vil kunne gi meg mange positive svar i uken som kommer. Jeg krysser alt som krysses kan for at undersøkelsene skal være så smertefrie som mulig og at det vil være mange gode nyheter.