I'm leaving tonight

... Eller det hadde jo vært aldeles fantastisk om det var i kveld vi skulle reist til New York, men må nok ennå vente noen uker. Men nå har jeg så smått begynt å glede meg sånn på ordentlig og kikker litt rundt. Snuser på en brunch med The Harlem gospel choir ( hadde jo vært rimelig fet kjerkekaffe...) på søndagen vi er der, eller å ha gått på skøyter foran Rockefeller centre (skikkelig turist/filmfantast!), ønsker å reise til Ellis Island ( stedet der alle innvandrerne ble loset til og gjennom, før de kom til The American Dream) og så må jeg jo bare nødt til å ta turen til Brooklyn Flea Market ( finner jeg noe jeg bare må ha, ja så skal jeg bare ha det. Once in a lifetime!) Hmmm... Med tanke på at jeg egentlig ikke har brydd meg sånn særlig om å reise til USA , så har jeg aldri satt meg ordentlig inn i hva byen og landet har å tilby. Men med bereiste venner og familie, så håper jeg at noen der ute kanskje har noen tips om hva jeg ( og selvsagt mannen min!) bare må få med oss og hva vi aldeles ikke trenger å bruke tid på (som feks lete etter Central Perk...)

Stikkontakt?! Ja takk!

Etter en uke med syke barn og hanglete mamma, hadde jeg idag første dag på jobben (mannen hadde sykt-barn-fri..). Takk og pris så hadde jeg kun en kort vakt fra 8 til 13, for så sliten som jeg var på vei hjem... Rett på sofaen og sove en time. Og etterpå. Null energi! Har vanskelig for å løfte armer/ben og enda verre til å få motivert meg til å gjøre noe. Kunne ønske jeg ved å stikke fingrene i stikkontakten kunne ladet meg kjapt, trygt og billig.. Men innen det er en faktisk mulighet så får jeg bare lette på øyelokka, stramme meg opp i ryggen og få ut fingeren. For jeg vet jo at det er ved bruk av energi at en får energi. Men guri... så tungt det er.

Endelig, bejøk av tante Ilje og Hava!

Det beste med å være tre år er å få besøk av et søskenbarn som er fire år eldre:)
Et søskenbarn en kan klatre med, lage prinsessestol med, se på barne-tv med, leke ute i snøen med, skli i storesklia med, bade og lage butikk med, spise ostesmørbrød og drikke sjokolademelk til kvelds med, trylle med, leke larve med...
Et søskenbarn som det bare er såååå GØY å være sammen med!

"Nye" barnerom:)

Med sykt barn som ikke kan gå ut og en mamma som er i ferd med å bli smittet, så har vi holdt på litt inne. Siden Gull nå har kommet i alderen der det som en forteller skal skje snart, må skje med engang, har jeg etter mye mas/spørsmål/gnaging endelig fått byttet sengene til jentene. Pusen har til nå sovet i babysenga, mens det har vært veldig greit å ha en viljesterk treåring i sprinkelsenga. Men... siden Pusen nå har skjønt hvorfor man har bein, så kan det jo hende at hun en morgen vil reise seg opp og da er det kjipt å våkne av et altfor høyt brak!! Så Pusen har fått sprinkelseng og Bestemor-sofaen inn på sitt rom (veldig kjekt med møbler for voksne på et barnerom, så kan man være med og samtidig være på sidelinjen, og sofaen fikk ganske raskt overnattingsgjest..) Gull har overtatt skuvsenga og med ny madrass og hodepute er hun ganske så stolt! Over sengen henger vimpelrekken som størstetante har laget. Utrolig lekker og forseggjort vimpelrekke der forside og bakside er like vakre. Flotte stoffer, mange morsomme knapper, øyne, bokstaver, trykk og mønster gjør dette til nok et mesterverk fra Bergen. I spissen henger det bjeller, stjerner, snøkrystaller eller dusker, noe som gjør hver vimpel til noe helt eget og spesielt:) Gull har også fått en, så nå har de begge noe vakkert hengende over sengen. I sengen har de hver sin Dragefar som passer på Mammaen og Pappaen sin store skatt, også sydd av størstetante. En tante som egentlig burde slutte som lærer og begynne med drageavl:)
Enig?!

Vi foreldrene har også fått en ny soveopplevelse med endelig en over madrass i senga! Så når jeg ligger på magen og leser på kvelden så har jeg ikke lenger metallsprinklende skjærende inn i albuen (til krampa tar meg..) og den forhatte sprekken er borte!
Himmel og hav for en forskjell:)

Det triste med å pakke ned julen...

er å fjerne denne buketten av vakre kort og hilsner vi har fått. Hilsner fra venner og famile, vakre Engelske julekort og nydelige bilder, budskap om glede, håp, forventninger, men desverre også noen triste. Ikke alle har hatt et superdupert år, men jeg håper at de av våre kjære som sliter gleder seg i hverdagen og kan se frem mot 2012.
Ekstra hyggelig er det også å se hvordan våre venner blir avbildet i sine barn -noen er jo som snytt ut av nesa på mora eller faren!
Tusen takk, for alle hyggelig julekort og -hilsner, de blir behørig arkivert i mitt kort- og brevarkiv -der all korrespondanse jeg har hatt er. Tenk det Gerde Lise og Kristine! :)

Rykende ferske mordvåpen

Huff! Jeg har aldri vært noen kløpper med gjærdeig. Jeg har fått teken på Kanel-i-svingane og enkel pizzadeig, men alt annet... ikke bra.
Den ene gangen skulle jeg være snill og bake fastelavensboller for Mor på lørdagen, siden hun var opptatt på søndagen. Vel... det endte opp med at hun allikevel fant tid til å bake, for mine var ikke mye spiselige.
Jeg synes hjemmelagde brød er veldig godt og fryder meg over luftig bakverk, men det er to ting jeg ikke klarer å kombinere. Mine brød har gjerne blitt til murstein (den ene gangen ble det ikke høyere enn en fyrstikkseske... ille), mordvåpen eller rett og slett disippelbrød (nok til å mette 5000...) Siden bryllupet vårt (som begynner å bli noen år siden...) har vi ønsket oss en brødbakemaskin. Drømmen om å våkne opp til nystekt brød i helgene har alltid vært tilstede:)
Til jul så fikk vi den etterlengtede maskinen og satte i gang med en voldsom iver:)
Vel... hva skal jeg si?!
Etter 3 forsøk på noe som skulle bli gode brød, har vi kun endt opp med noe en kan slå en mann ihjel med. Motivasjonen begynner å bli laber og jeg trenger desperat gode oppskrifter på brød som funker i en Tefal-maskin.
Er det noen der ute i "Blogglandia" som kan hjelpe meg?

Rjukanbil i oslotrafikken

Kjære alle dere, som bor i vårt lands hovedstad. Alle dere som til daglig kjører rundt i denne byen med litt dårlig veiskilting, som har litt dårlig tid og som har litt lett for å bruke tuta. Når du ser en grå caddy-bil kjøre rundt i Oslo med denne logoen; klistret over hele bilen, tror du virkelig at jeg er lokal?! Må vel nesten si takk for at du trodde jeg kjente til alle veiplanene i Oslo, siden det bare tok deg ingen sekunder å tute meg ut da jeg sakket litt ned og begynte å tvile. Hadde jeg vært kjip, så hadde jeg sagt; "Neste gang jeg ser en BP-bil på Rjukan, så skal jeg tute for ingenting!" Men vet du hva... Jeg gir deg litt tid, for selvom vi har en hovedvei som strekker seg gjennom dalen, så kan man noen ganger bli litt i tvil om hvor man skal kjøre. Så kan du neste gang du kommer inn til Oslo-trafikken ha litt større tålmodighet for bilister som ikke fiser gjennom Oslo i 60 km/t og på oransje lys.
Om jeg hadde en god tur til Oslo?
Ja, det var veldig hyggelig -når jeg ikke kjørte bil...

Juletreet som ønsket seg vekk.

Det er med sorg i hjertet at jeg i år har høstet og båret ut juletreet før 20. dag jul. Men. Det var ikke fordi jeg ble lei av alt drysset eller alle nålene som satte seg fast i håret mitt hver gang jeg skulle sette i stikkontakten, men fordi det ble en HMS-sak i hjemmet. Treet var litt skjevt når det først kom i hus og juletrefoten var ikke helt rett i bunn, men nå på slutten subbet julekulene på den ene siden og hang høyt oppe på den andre siden. Det lente seg drastisk mot peisen, akkurat som om det visste at nå var slutten snart kommet... Gull og jeg tok stikkesaken i våre egne hender og høstet, bar og til slutt støvsugde opp en hel skog av barnåler. Nå blir det spennende å se hvor lenge det er til absolutt alle bevis er borte. Fjorårets (hittil) siste barnål ble støvsugde ut av sofaen når jeg gjorde julerent i tv-stua:)