Naturlige gardiner:)

Akkurat kommet hjem fra formiddagsbesøk i et vinterlandskap. Meterhøye brøytekanter, snø som laver ned, stolheisen som gikk kontinuerlig med skiglade dansker (Dansk vinterferie..) og en utsikt fra stuevinduet mot en skydekt Gaustatoppen.

Bak der er Gaustatoppen, ett eller annet sted ;)

Hvem trenger vel gardiner når naturen selv sørger for å hindre innsyn?! Tenk så vakkert når sollyset skinner på istappene og fremkaller all regnbuens farger :)

Takk for en fin dag:) God mat, god prat.

Vi kom oss ut :)

Tross at vi stod opp til regn og ville vinder, så kledde vi på oss, spente skiene, fant frem akebrett og kom oss til Tveitoparken.

Der arrangerte Rjukan og Tinn Turlag 'Kom deg ut' dagen. 

Vi tok oss en runde rundt det islagte tjernet, svarte på spørsmålene til TurTippen og ble mektig imponert over jentenes skiferdigheter.

Etter noen pølser rundt bålpanna, lagde Mannen en stor snømann med jentene, og da smakte det ekstra godt etterpå med kokkaffe, med røyksmak.

Det triste med snømenn er at når snøen endelig er kram nok, så tar det som regel ikke lang tid til før varmen stiger og snømannen smelter bort. Så om ikke lenge ligger det nok dessverre bare noen kullbiter og to lange kvistarmer på toppen i Tveitoparken..

Hvitt og hvitt, og hvitt i hvitt.

Overalt hvor jeg ser så er det hvitt. Luften er så full av snø av fjelltoppene ikke synes, åpner jeg døren så virvles fnuggene inn og smelter i samme sekund. Vender jeg ansiktet mot vinden, må jeg lukke øynene mens nesen blir kald og våt.

Det er endelig blitt ordentlig vinterføre her og det er et vakkert syn.

I dag tok jeg meg en liten tur rundt Admini. Vasset i snø til knærne og kjente gleden i hjertet mitt. 

Hun hevdet sikkert at det ikke gjorde henne noe..

men hun så litt kald ut der med bare bryster og en topplue av snø.

Trærne er tynget ned som en treårings forsøk på muffinsglasur.

Men snøen lager også sterke kontraster og hjelper oss med å se noen konturer klarere.

Trærne rammer så fint inn et landskap i hvitt.

Men i alt det hvite, så vil alle vårens malejobber lyse mot en som på høylys dag. 

Admini står der på toppen og er riktig så staselig.

Et flott bygg over en tidsepoke som er forbi, men som i disse dager blir gjenskapt etter beste evne.

En inngang for hjelpere og en inngang for de viktige, ikke helt vanlig praksis i dagens Norge...

Standhaftig er det uansett.

I går var vi en tur oppe i bakken. Gleden over å ha en ekstra helgedag midt i uken, er jo at en kan gjøre ting sammen som en ikke fikk tid til forrige helg.

Stå på slalom.

Kjøre kjelke.

Eller spise pølser fra termos, med kalde røde kinn.

Det er deilig å være inne, tenne lys, fyre i peisen.

Sette seg ned med en god bok ("Munch" av Steffen Kverneland anbefales på det varmeste. Et utsøkt stykke arbeid over en kunstner uten sidestykke.)

Og vente på den blå timen.

Om dagen ser det sånn ut, men øyestraks ser det slik ut

Guri, så vakkert!!

Et vakkert blått strøk over alle detaljer, mens man gjør ferdig middagen og tenner litt flere lys.

Det er godt å leve.

Både i et hvitt og et blått landskap.

God middag!

Endelig, bejøk av tante Ilje og Hava!

Det beste med å være tre år er å få besøk av et søskenbarn som er fire år eldre:)
Et søskenbarn en kan klatre med, lage prinsessestol med, se på barne-tv med, leke ute i snøen med, skli i storesklia med, bade og lage butikk med, spise ostesmørbrød og drikke sjokolademelk til kvelds med, trylle med, leke larve med...
Et søskenbarn som det bare er såååå GØY å være sammen med!

Brrrrr.....

Langt der oppe på Skarven er det sol. Her nede i dalen er det rett og slett bare kaldt...Kaldt, kaldere, kaldest. Og kaldere skal det bli...Frister lite med en husketur nå, kanskje tiden er kommet for å pakke den vekk for i år?!På trappa står en fugl, som nok gjerne skulle ha trukket mot sydligere strøk.

Mens vi venter på vinteren...

Der andre forteller om snøen som allerede har kommet (og kanskje gått igjen?!), så har ikke jeg sett noe til den her på Rjukan. Men til gjengjeld så er det stabilt og kaldt om dagen, noe som gjør at alle fossene fryser mer og mer for hver dag som går. Så nå er det bare å vente på de vågale klatrerne som kommer fra hele Europa for å prøve muskler. På andre siden av dalen skal visst en av de beste fossene være, så vi har orkesterplass til vinterens show:)

Bilde fra Visitnorway.com

Et spark bak...

Igår tok vi endelig ut sparken fra uteboden. Nå skal det sies til vårt forsvar at foran uteboden har det ligget en snøhaug på over 2 meter, så det har krevd litt graving:) (Takk og pris for at vi har en med traktor som måker gårdsplassen her...) Igår kveld var vi på sparketur, hele familen på en liten Nansen-spark som i følge min mann passer til dverger på tretten år... thihi:)
Det var deilig å kjenne vinden stryke i ansiktet mens vi suste nedover gatene, dog i et puslete og pysete tempo i forhold til hva jeg sparket med Silje og med Therese i min barndom. Nedover trapper, gjerne to i slengen, trange stier, ut på en trebro hvor det var viktig å få meiene på treplankene, og ikke i mellomrommene, eller kjørende på bilvei i full firsprang og gnistrete under meiene var det bare kult! Vel, vi hadde en koselig tur, selvom ryggen ble slengt rytmisk innn i en trepinne...
Synd at det idag var 6 grader pluss, og sparkeføre ser ut til å være over for denne gang.

Olympiske leker tar på...

Jeg er ikke av de som blir irritert over at Nrk har tapesert alle sine døgn med OL 2010. Har jeg ikke lyst til å se på det, vel så slår jeg over på en dårlig sitcom på en annen kanal. Det er jo plenty å velge i... Men nå har det seg slik at jeg synes det er gøy å se på langrenn, skiskyting, alpint, hopp og andre grener hvor det er mulig for nordmenn å ta en medalje:) Så jeg sitter i sofaen med kosedressen på, nyter en kopp te og en Bendit mango (Det går faktisk en stykk mango hver kveld, og hvis det er ekstra spennende på tven, så kan jeg ikke huske at jeg har spist den...) Problemet er at jeg har vanskelig for å komme meg i seng. Hver kveld er det alltid noe spennede å se på og tenner blir pusset i stua, for ikke å gå glipp av litt spenning. Så når det nå nærmer seg slutten på OL skal det bli deilig å få lagt seg tidlig igjen og kose meg med alle de triumfer som har skjedd. Nå er det 4x10 km stafett for menn, så nå må jeg løpe! Heia Norge!!!!

Det er ennå vinter, og det er godt:)

Snøen beskrives ofte som et hvitt teppe over landskapet, som dekker og skjuler alle skavanker og rusk. Vel, det kan godt hende at dekker like fint som alle tepper gjør, men jeg vil påstå at den ikke er hvit. På lørdag ble det skitur Høgli rundt på Grønnkjær, og i strålende solskinn og knallblå himmel var snøen alt annet enn hvit. Den glitrer som det vakreste sølv og de nydeligste krystaller, og i den minste lille skygge så gjemmer set seg en farge så dus som sukkerspinn. Fargen går fra det svakeste gråblå, til isblå, til en dyp grå i de mørkeste skygger. Dette spillet av farger og kontraster gjør snøen til et eventyrlig teppe, hvor drømmer og fremtiden skjuler seg. Salig er den tålmodige, for den vil få se sin fremtid full av oppfylte drømmer.

Kom deg ut!

Med klar oppfordring fra gullet!

Slakk line

Mann og barn har vært på hytta og kost seg glugg i hjel, mens hu mor har pendla mellom hytta og jobben, for å jobbe inn en deilig juleferie. Det eneste jeg har gått i denne helga (utenom jobbklær) er min nye hyggedress. Det som er ekstra hyggelig er at gullet og jeg har helt lik, så nå kan vi gå under mottoet; Nei, vi må ingen ting. Slakk line. Idag morges, når bilen var pakket og vi var klar for avreise, viste høyfjellet seg fra sin beste side. Med strålende sol, tykk vintertåke i søkka og klar blå himmel på fjelltoppene og kun 13 minus. Litt vedmodig å sette kursen mot dalen uten vintersol..

Det snør og snør:)

Kikker ut av kjøkkenvinduet og ned på elva som renner forbi, og snøen laver ned. "Det er det her som er vinter!" tenker jeg, mens jeg smiler og er glad for at vi har en traktor som kommer og måker gårdsplassen. Ellers så er jeg veldig fornøyd med å ha et avisbud boende i huset her. Hver morgen går jeg ikke til postkassa, men til papirdunken og henter Ta, Varden og Aftenposten. Om jeg må stå på hue ned i dunken for å få de opp, så gjør det ingenting -for de er jo gratis:)