I dag er det MIN dag :D

25.2 det er dagen min og da følger det med noen frynsegoder ;)

Morgenen startet med telefon fra min kjære, pakke og kort fra mine elskede.

Noen ganger får man akkurat det man trenger, akkurat når man trenger det.

Etter å ha stelt barna, fått de avgårde til barnehagen og mens hjemmehjelpen vasket første etasje, satt jeg i pysjen oppe og spiste frokost foran tven -ikke dumt!

Det beste med å bake alene, er at det er ingen å dele med, når det kommer til å slikke bakebollen ;)

For noen så er det en slektning, for meg så er det tidenes sjokoladekake!

Så nå står Ruth stivpyntet i kjøleskapet og venter på første spadetak.

Hjertelig velkommen innom, for kake og kaffe (frykt ikke, noen har vaska kaffetrakteren vår..), det er mer enn nok til alle og med mindre vi deler så kommer barna våre til å ligge 10 cm over madrassen i natt ;)

For ikke å virke altfor Top Model aktig, noen ganger så er deg fantastisk gøy med ny sminke etter en lang dusj, sånn i 14-tiden..

Med tanke på at bursdags"barnet" får velge middag, så har denne herligheten fått selskap av noen deilige komler.

Takk til Stangeland Mølle, for at det faktisk går ann for vanlige mennesker å nyte verdens beste middag på en litt spesiell tirsdag.

Så får jeg se om det er noe Vestlandsblod i ungene mine..

Ha en fin dag videre, for det skal jeg!! 

Hurra for meg!! :D

Hvitt og hvitt, og hvitt i hvitt.

Overalt hvor jeg ser så er det hvitt. Luften er så full av snø av fjelltoppene ikke synes, åpner jeg døren så virvles fnuggene inn og smelter i samme sekund. Vender jeg ansiktet mot vinden, må jeg lukke øynene mens nesen blir kald og våt.

Det er endelig blitt ordentlig vinterføre her og det er et vakkert syn.

I dag tok jeg meg en liten tur rundt Admini. Vasset i snø til knærne og kjente gleden i hjertet mitt. 

Hun hevdet sikkert at det ikke gjorde henne noe..

men hun så litt kald ut der med bare bryster og en topplue av snø.

Trærne er tynget ned som en treårings forsøk på muffinsglasur.

Men snøen lager også sterke kontraster og hjelper oss med å se noen konturer klarere.

Trærne rammer så fint inn et landskap i hvitt.

Men i alt det hvite, så vil alle vårens malejobber lyse mot en som på høylys dag. 

Admini står der på toppen og er riktig så staselig.

Et flott bygg over en tidsepoke som er forbi, men som i disse dager blir gjenskapt etter beste evne.

En inngang for hjelpere og en inngang for de viktige, ikke helt vanlig praksis i dagens Norge...

Standhaftig er det uansett.

I går var vi en tur oppe i bakken. Gleden over å ha en ekstra helgedag midt i uken, er jo at en kan gjøre ting sammen som en ikke fikk tid til forrige helg.

Stå på slalom.

Kjøre kjelke.

Eller spise pølser fra termos, med kalde røde kinn.

Det er deilig å være inne, tenne lys, fyre i peisen.

Sette seg ned med en god bok ("Munch" av Steffen Kverneland anbefales på det varmeste. Et utsøkt stykke arbeid over en kunstner uten sidestykke.)

Og vente på den blå timen.

Om dagen ser det sånn ut, men øyestraks ser det slik ut

Guri, så vakkert!!

Et vakkert blått strøk over alle detaljer, mens man gjør ferdig middagen og tenner litt flere lys.

Det er godt å leve.

Både i et hvitt og et blått landskap.

God middag!

Tid for tradisjoner.

I et ferdig julepyntet hus sitter jeg nå og gleder meg til vi igjen blir fem under samme tak :) De andre har vært på førjulstur til slekt og venner, mens mitt oppdrag for helgen var å forvandle et adventshus med flere måneders rot og skrot, om til et fantastisk og magisk julehjem. Tror jeg har klart det ;)

Ja, jeg vet. Det blir jul allikevel. Tjuefjerde desember vil komme uansett, men for meg så er det noen ting som jeg helst vil ha på plass før og for at det skal kalles jul. Jeg trenger ikke å vaske tak, vegger, fylle ørten blikkbokser med tørre kaker, klippe og lime alle julekortene selv, tørke støv av bilder og sortere matskapet, men noe må jeg gjøre.

Flere år tilbragt advent på gartneri og blomsterbutikk har gjort det til at blomstene er viktig del av julen for meg. I år går det i mose, kongler, grantrær, svibler og amatyllisløker. På spisebordet står det nå et stort fat med mine favoritter og røde lys. 

I trappen opp til annen etasje så står det et lite juletre, pyntet med røde filthjerter.

Noe annet som er viktig for meg er håndarbeid. Denne duken er liksom ikke den vakreste jeg har, men det er det siste hjemmelagede gaven jeg fikk av min Mormor. Etter et langt liv der hendene jobbet dag og kveld, så sviktet gradvis øynene hennes og hun mistet evnen til å holde på med håndarbeid. Jeg hedrer hennes minne ved å alltid finne en plass til denne juleduken.

På salongbordet ligger en vakkert brodert juleduk (fra Mormor) som passer perfekt til vårt retrobord. På bordet står en vakker blomsterbukett omkranset av bokser med karameller, nøtter, klementiner og sjokolade. De med trent øye kan se at i bakgrunnen står en stor trekasse fra, ja nettopp.. Jelsa Bakeri tlf 632. En gang brukt til å frakte brød, så for å frakte en del av flyttelasset til en familie over til Østlandet, nå er den fylt med Duplo og leker :)

I våres var det en flom og vannet trengte inn i en del kjellere. Tidligere denne uken kom en god kollega innom med en liten gave til jentene. Julekrybbefigurer som hun hadde hatt siden hun var en liten jente, men stallen hadde vannet tatt og ødelagt. Nå står de samlet under den syvarmede staken, og jeg synes det passer veldig bra :)

På kjøkkenet står det tre dorullnisser, slektningene ble frivillig med til Oslo og pynter opp i et ungkarshjem. Hjemmelaget pynt er så fint og barna er så utrolig stolte av det de lager, og derfor gjør jeg stas på de ved å dekorer hele huset med det de har laget:)

Man burde ha et pepperkakehus. Vi er så heldige å ha et fullt av nonstop som Gull lagde hjemme hos Farfar. Vi har laget oss en tradisjon der huset knuses med hammer på første nyttårsdag og vi momser i oss nonstop, knekk, seig kake og gammelt støv. Guri så godt det er! 

Da jeg fortalte bakermester Harepus at huset ville bli knust i julen kom det et urskrik fra henne, så om du kommer innom til påsken og huset fremdeles står, så er det mye på grunn av at huset er for fint til å knuses. Basta!!

Julen er barnas høytid og da jeg snakket med Gull her om dagen så lurte jeg på hva hun gledet seg mest til "Når julenissen kommer med pakke og at vi skal gå rundt juletreet." "Gå rundt juletreet?! Jammen, det går jo ikke. Hva med alle gavene?!" "De kan vi vel legge under bordet... For hva er vitsen med juletre, hvis vi ikke skal gå rundt det?!" Sant. Hun er ganske så smart den jenta der.

Så nå ligger gavene på en benk 

og om vi voksne henter gavene fra en benk, under et bord eller finner de under juletreet så er jo ikke det så viktig. Hvis hun ønsker å gå rundt juletreet på julaften og det er viktig for henne, så er det viktig for oss og noe som vi gjør. For det er jo oss som en familie som må finne ut av hva som fungerer best for oss. Jeg tar med meg tradisjoner som jeg har vokst opp med, Mannen tar med sine og tilsammen så skaper vi vår egen. Så dette er det som vi ønsker å gjøre i julen vår.

I desember så pynter vi moderat med litt lilla, for det er jo advent og vi må jo vente som alle andre. Når de fire lilla lysene er brent ned pynter vi til jul. Da blir det rødt, grønt og skjønt overalt :)

Julaften morgen så tasser vi ned i kjelleren for å se om nissen har vært der. Han kan jo ikke komme i peisen for da brenner han seg, så vi kikker ved feierluka og finner en pose med godteri. Så er det barnetv og snop. I år skal jeg sitte der og slappe helt av :)

Vi spiser litt frokost, steller både oss og i stand litt mat, på formiddagen spiser vi julegrøt og den som får mandelen får en marsipangris. Både store og små pynter seg fra topp til tå og så reiser vi alle i kirken. Hjemme igjen blir det ribbemiddag med deilig tilbehør, riskrem til dessert og så kikker vi etter julenissen. Han pleier som regel å stå på busstoppet borti veien, før han snubler seg over gjerdet og kommer inn på besøk. Barna får noen pakker hver, leker litt med de, så får de på seg pysj, kveldsmat og går og legger seg. I år blir det litt gang rundt juletreet mens vi venter på nissen eller etter han har vært her, vi får se.. :)

Vi voksne fortsetter kvelden med kaffe, kaker og åpner gavene en etter en. Jentene sine gaver sparer vi til dagen etterpå, så får de pakket opp alt sammen selv i pysjen og med melkebart. På første juledag reiser vi ikke i kirken, men surrer rundt i koseklær og har deilig brunch. Perfekt.

I år skal vi feire julen sammen med Mormor, Bestefar og tante. Vi gleder oss og de som ikke kan være med oss henger i en klynge på kjøkkenet. Det er tydelig at det er på kjøkkenet det skjer ;)

Sånn er det hos oss. I hvertfall i år.

Noe kommer vi til å gjøre også til neste år, andre ting ikke.

For meg så handler det om å skape minner. Gode minner. Jeg husker ting fra når jeg var fire-fem år, og derfor ønsker jeg nå å bruke mye krefter på å gjøre ingenting, sette meg ned på gulvet og la barna overvelde meg som bare de kan.

God lillejulaften og husk å kikke innom i morgenkveld.. Da viser jeg frem den første julegaven fra meg ;)

17:30

er et grusomt tidspunkt! Da er øyelokkene så ufattelig tunge, men alle antenner må være tent og blikket fokusert. I vårt hjem er det nå tid for å gi kveldsmat, pysje og pusse tre stykk unger. Så skal de legges med sang, boklesning og et ukjent antall "god natt, sov godt"-strofer.

I dag er det annerledes..

Mann og tre stykk barn er bortreist. Jeg er alene hjemme og kan gjøre akkurat som jeg vil. Har en del planer, men det viktigste er å gjøre dette julekaoset

om til julekos i løpet av to dager.

Challenge exepted og god helg!

Men akkurat nå sniker jeg meg opp i annen etasje og legger meg å sover et par timer. Digg!

Gode adventsdager:)

Selvom smertene er store nå og jeg må tilbringe mye hviletid i godstolen, så har jeg gode dager sammen med mine kjære. Jeg knipser, tenker og planlegger, men når kvelden kommer så blir det liksom ikke tid til å blogge det ut til verden.. Vi stresser ikke til jul. Vi koser oss i adventstiden.

Sist uke så kom Bestemor på besøk. 

Vi satte oss rundt bordet på kjøkkenet og trillet marsipan, lagde kransekakestenger og gjorde ferdig chilitrøflene. 

På et lite konfektfat av glass, står det nå en liten musesamling alle med blanke øyne og en hale av lakris.

Forrige helg var vi i Skien. 

Gull var hos Farfar og lagde pepperkaker og et nydelig pyntet hus, som nå står til pynt i stua. I kjøkkenvinduet henger en stor dame med rødt sløyfebånd og boksen på hyllen er full av kaker som skal spares til julenissen kommer på besøk.

Etter en passe lang seanse med brilleprøving på minstejenta, så var det deilig å tilbringe resten av dagen sammen med min minste storesøster, mens mannen reiste alene på Herkules. Vi jentene reiste på besøk til storesøsteren vår og mannen. Når vi kom hjem var det en stilig kledd ektemann som ventet meg :) 

Søndagsmorgen ble jeg vekket av to pysjjenter som kom med sjokolade, te og levende lys.

Og kalenderpakken fikk jeg god hjelp til å pakke opp..!

Nasse måtte være med, selvom han ikke har det beste pinsettgrepet på standhaftig teip..

Om natten hadde verden blitt dekket av et tykt hvitt teppe. Vi jentene skulle gå til kirken, og det var godt vi hadde god tid, for snøen måtte jo utforskes!

Det er noe magiske med snø. Den gjør alt lysere, lettere og latteren sitter løst. 

Vi fikk med oss en julekurv full av godsaker til alle oss fem.

Kaffe til Pappa, te til mamma, brus og juice til jentene, fruktsquezzere til Kompis, skinke og julegløgg til sene adventskvelder. Alt pakket fint i en gammel trekasse! Hurra :)

Teen var fra Harrods. One spoon per person and one for the pot!

I motsetning til andre juleteer, så var alt krydderet og tebladene ganske store og lukter helt himmelskt godt! Også smaker den fantastisk også, så nå koser jeg meg både morgen og kveld ;)

Når man starter uken med en god time i en MR maskin, så må jo bare denne uken bli bedre enn den forrige.. Så får jeg bare vente på svar fra legen, for hun bestemmer hva som skal skje videre. Jeg vet bare at snart kommer hjelpemiddelsentralen hjem til meg med min gamle følgesvenn og det blir det igjen lettere å komme seg rundt.

På tirsdag kom barna hjem til et nyvasket hus

og favoritten pannekaker. 

Gull hadde også fått det ryddig og fint på rommet sitt, for trekassen som var full av godsaker står nå på nattbordet stappfull av bøker. En høy IKEA-hylle er fjernet og isteden har flere gamle trekasser blitt stablet vilkårlig oppå hverandre for å lage et nytt hyllesystem. Jenta ble superfornøyd, og det ble Mammaen også ;)

Onsdag reiste vi til kirken hvor keiserens mann skrev oss opp i manntallet,

engelen Gabriel kalte på alle de engler små

og vi satt rundt bålet og varmet oss, 

da himmelen ble fylt av et mektig lys og englesang var det eneste som hørtes.

Vi fikk sammen med de andre store barna fra Ingolf og Bøen barnehage oppleve juleevangeliet på kroppen, der vi vandret rundt i kirken, sang julesanger sammen og ble alle karakterer i spillet.

Etter julevandringen hadde vi planlagt å bli med resten av Rjukan opp til sykehuset for å protestere mot nedleggingen, men kreftene strakk ikke til, så vi gikk heller på kafé. 

Jeg synes det er helt hårreisende at de vurderer å legge ned Rjukan sykehus. For meg personlig så er det en stor trygghet å vite at hvis situasjonen forverrer seg så er det en ledig plass til meg der. Med lappen "åpen retur" i handa kan jeg komme til sykehuset, slik jeg har gjort tidligere i år. 

Hvis sykehuset ikke hadde vært åpent i våres, så ville det betydd at jeg med over førti i feber, en infeksjon som rev i kroppen, nakkekrage og (uoppdaget) hoftebrudd skulle lagt ut på en totimers lang kjøretur over humpete Telemarksvei, når jeg hadde store problemer bare å sitte i bilen på vei opp til legevakten. Heldigvis for oss så var sykehuset åpent og jeg fikk den ene elektriske sengen de hadde, slik at jeg fikk lagt meg ned uten altfor store smerter. Det ble et langt opphold, jeg visste jeg var i gode hender og det var kort vei for min familie å stikke innom meg i hverdagen. 

Man skal ikke bare se på det som kunne ha skjedd, men også tenke fremover på det som kanskje kan skje. Hvis kreften tar knekken på meg (ikke det at jeg velger å tro det, meen.. ) og jeg dør sakte, men sikkert, så ønsker jeg selvsagt å være mest mulig med min familie i deres hverdag og ikke langt avgårde på et fremmed sykehus. Rjukan sykehus må bestå -basta, ti fingre i bakken!!

Anyway..

Kompis og jeg lagde brune pinner. Det vil si.. jeg rullet, trykket, penslet og strødde, mens han spiste små deigklumper, mandelbiter og perlesukker som jeg la på bordet hans. Perfekt kombinasjon!

På kvelden ble baksten smakt på sammen med den svenske Blossa, og julegavene ble pakket inn av Mannen og jeg.

På gulvet i stua står en liten haug og jeg må si jeg er imponert over barna som ikke har vært borti å snoket. Hverken på de ferdige pakkene eller på posene med gaver. 

I går kveld var vi på sangling på skolen og sammen med en gymsal full av familie og foreldre

hørte vi på julesanger fremført av alle klassene.

Til neste år er det Gull som står der i nisselue sammen med sine skolevenner og synger for oss..

Men i dag morges så fikk vi en forsmak..

For fremst i barnehagens Lucia-tog gikk Pusen og Gull og sang så flott både om Lucia, musene, nissen på låven og om bjellene. En fin vandring rundt kvartalet sammen med mange foreldre og etterpå  gikk turen inn på liten avdeling før det ble bakedag, med lussekatter og kakao til formiddagsmat.

All ære til denne flotte barnehagen som barna går i!

Vi som foreldre trenger ikke stresse eller bekymre oss for at barna ikke får en koselig adventstid, for det er så bra opplegg i barnehagen.

De har adventssamlinger, baker pepperkaker, lager julegaver, pakker inn julegaver, baker lussekatter, drar på julevandringen i kirken, pynter juletre, kikker etter nissen som sniker forbi barnehagen opptil flere ganger før jul, drar på julegudstjeneste, har julebord (med invitasjoner, ribbe, pølse, riskrem og pyntede barn), nissefest (nissen som sniker forbi kommer endelig inn og da blir det grøt til formiddagsmat) og mye mye mer! 

I dag sender vi juleposten avgårde, handler grønnsakene fra Potetbilen som kommer på torget, kjøper inn julematen og pakker inn de siste gavene. I kjelleren står blomsterløkene og i garasjen ligger granbaret.

Huset fylles opp, slik at vi slipper å stå der svette og slitne de siste dagene før jul og prøve å finne en fin ribbe til julaften, mens barna aller helst vil være hjemme å kose seg..