Litt skriverier..

Har tidligere nevnt at jeg har begynt å skrive litt. Det er bare litt råtekst og jeg vet ikke om det skal brukes til noe, men akkurat nå er det godt å skrive. I søken etter de riktige ordene, setningene og beskrivelsene, så kommer stemningen frem og det er godt å bruke tid på noe som hjelper meg å bearbeide noe av det jeg har vært igjennom.

I min kunstneriske frihet så kan jeg legge til og ta bort elementer, for å få det akkurat sånn som jeg vil. Teksten leser jeg opptil flere ganger og det er så mange overstrykninger, piler og streker i forskjellige farger at jeg nesten ikke klarer å renskrive kladden. Når teksten er "ført inn" så er den ikke ferdig ...det går bare så mye mindre papir når jeg gjør rettelser på dataen ;)

Men her er et lite utdrag (som helt sikkert kommer til å bli retta på utallige ganger til...)

               "(...) Den velkjente listen med de kjære navnene var et fargerikt kart av beskrivelser, tanker, tall og koder som bare hun kunne svaret på. Listen fikk sin begynnelse allerede i sommer da de første tingene ble stablet i et hjørne på soverommet. Etterhvert som haugen av poser ble større, ble også listen mer utfyllende. "Err'e mulig?!" Mange ble så sjokkert at hun var så godt i gang, og nesten ferdig med julegavene. Det var ikke ment for å stråle seg i glansen av imponerende ord eller legge et press på andre, men det hun kunne ha kontroll over, tok hun kontroll over.

               De hadde bestemt seg for å ta en bytur. En hyggelig bytur med pyntede barn og rolige foreldre. Etter å ha kost seg innhyllet i duften av nytraktet kaffe og ferske bakvarer på byens flotte konditori gikk de til parken. Under høye trær i en gammel ærverdig park var den grønne bakken nå dekket helt til. I et hav av gule og oransje blader stod de og smilte bredt til kameraet som foreviget en lykkelig familie. Om et par måneder kom bildet til å henge på kjøleskapsdøra til venner og familie og ønske god jul.

               Da de kom hjem lå det en beskjed på svareren.

              (...) Tårene rant nedover kinnene. Triste tårer, tårer for lettelse, fortvilelse og glede. Hun var blitt hørt. De skulle ta tak i problemet og lette hverdagen hennes. Bare så ergelig at hun igjen måtte forlate mann og barn. I en tid når de nå bare skulle glede seg til resten av livet sammen var det sneket seg inn en usikkerhet. En usikkerhet som de ikke hadde noen kontroll over.

              (...) I tiden frem til hun fikk innkallelsesbrevet benyttet hun tiden sin godt. De rundt henne sa at hun var så flink. Men få visste hva hun skulle gjøre i førjulstida."

De som bor på Rjukan vil nok finne noen "kunstneriske friheter" ;)

Men innkallelsesbrevet er kommet, avtaler er kansellert, barnehjelpen har sagt ja og hverdagen er igjen snudd på hodet. Så får jeg inderlig håpe at det holder med et lite kort opphold.