Blomstrende vår

Blomstrende vår

torsdag 12. september 2013

Mer av det gode.

Til tider så blir livet litt nok.
Når man etter å ha kjempet seg igjennom slaget for så å bare bli slått på nytt. Når bølge etter bølge prøver å trekke deg ned under vann. Når man må bruke all fysisk og psykisk energi på å holde seg oppe.
Da kan det være tungt.
Så tungt at en bare har lyst til å gi opp. La seg selv bli slått sønder og sammen. La seg drukne i melakoli og triste sanger. Finne en spade og grave seg ned.

Jeg har vært der.
Jeg kom meg opp.
Og jeg akter ikke å gå ned der igjen, for det er ikke et blivende sted.

Så derfor tar jeg på meg sekken min og fyller den med det som er godt.

Spise frokost på trappa, mens årets siste solstråler varmer på kroppen.
En vuggende formiddagshvil i hengekøya, mens gresset kiler meg i ryggen.
Kose meg med iskrem og kaffi på Rjukanbadet.
Lage en smakfull middag fra bunnen, og helst fra en oppskrift jeg ikke før har prøvd.
Prestere noe jeg trodde ville bli for krevende, fysisk eller mentalt.
Et glass vin på en tirsdagskveld.
Bygge hus og garasjer i fargerike duploklosser, mens barna fantaserer, bygger og river om hverandre.
Sitte i godstolen, med teppe om beina, lese en god bok og nyte en kopp god te.
Synge stille sanger for alle mine små når det nærmer seg leggetid.
Timer alene foran dataen hvor jeg igjen kan kreere og skape.
En spennede britisk krim på opptak.
Være nær den mannen jeg elsker.
Planlegge spennede turer, korte og lange, fjerne og nære.
Muligheten til å ta en lang varm dusj om kvelden og så legge seg i rent sengetøy.
Nyte nærheten av en jentekropp som sovner ved siden av meg i senga.

Det som er så bra med denne sekken min er at jo mer jeg putter oppi, jo lettere blir den. Så når slagene kommer, hopper jeg lett til siden. Når bølgene vil drukne meg, så flyter jeg på bølgetoppene. Der jeg før brukte mye energi på holde meg oppe, flyr jeg nå som en heliumballong.

Vi går nå inn i en sesong med kaldere vær, mørkere kvelder, tykkere klær og store skjerf. Ikke la alt dette få prege din hverdag slik at du gjemmer deg ned og bort fra alt som er godt. Løft heller hodet opp fra skjerfet, trekk lungene fulle av frisk høstluft, hopp og sprett i det falne løvet, la solen få varme dine kinn og se alle de vakre fargene som naturen nå kler seg i. Når kvelden kommer kan man fylle stuen med levende lys, herlige venner og gode minner fra dagen.

Dette er min utfordring til deg i dag;
Fyll din sekk med det som er godt for deg -akkurat nå. Skriv det opp i en bok så du ikke glemmer dine goder, men kan ta de fram når du trenger de.

Dagens påfyll for meg er en rolig sykkeltur, en fysiotime, en formiddagshvil, en god middag (i forhåpentligvis någenlunde rolige omgivelser..) og et skrivekurs til kvelden.

3 kommentarer:

  1. Du er ufattelig flink å skrive!!!
    Takk for utfordringen! Jeg tar den!
    Etter at jeg har fått drukket min nytraktede kaffe, fra min knallgule "sommerkopp", skal jeg UT å gjøre litt hagearbeid. :-)
    Vi som alltid har vært friske, og hatt god helse, vet ikke hvor GODT vi har det! Takk for at du på en så fin måte, hjelper oss å se de daglige velsignelsene. Må Far i himmelen velsigne deg rikt - i dag, og i fremtiden!
    Mvh Janne

    SvarSlett
  2. Tusen tusen takk!! :D
    Det varmer å høre det, især når jeg i kveld skal troppe opp på biblioteket med penn og papir, for et skrivekurs med en ordentlig forfatter. Gleder meg!
    Nytraktet kaffe, sommergul kopp, hagearbeid - det hørtes godt ut! Heldige du:)
    Gled deg over hver dag som var så ordinære at de går i glemmeboken. Heller sånne dager, enn de der du for alltid vil huske på minuttet når livet ditt tok en bråsving.
    Gud velsigne deg i din hverdag Janne:)

    SvarSlett
  3. Takk! :-)
    Kos deg på skrivekurs. Blir sikkert spennende! ;-)

    SvarSlett