Klart for helga:)

Jentene har ordnet påskepynten i barnehagen og nå står årets produksjon til heder og ære i vinduskarmen. Det er mye rart en kan samle på og med stort hus så blir det fort mye, men noen verdifulle ting skal jeg samle på; de minste skoene, fødselsdagskronene og påske- og julepynten:) Se de fantastiske kyllingene!
Med hatten, øynene og nebbet litt på snei, I love it! Min fantastiske mann kom hjem med favnen full av mange nydelige blomster og jeg har fått meg en frisk ny vårklipp!
Så da er vi vel klare for helga:)

Skjør vårkrans.

Jeg syntes årets fastelavensris var så fint at det kunne ikke gå rett i søpla, derfor skulle det bli til en dørkrans:) Ikke bare lett å binde halvtørre og sprø bjørkekvister om til en forholdsvis rund krans. Men se hvor fin den ble:) Men skjør og tynn ble den og hang ikke lenge.. og det er vel like greit for på sånne fine dager så står døra oppe fra morgen til kveld:)

22.03.2012

Tenk deg at det bare er en vanlig vårdag, du er ni år og må snart gjøre deg klar for å gå på skolen. Idag skal dere kanskje ha en matteprøve du har øvd på, pynte klasserommet med påskepynt, ha utegym..
Så banker det plutselig på døra og livet som du kjenner blir borte på null komma niks. Idag skal du ikke på skolen, du skal ikke treffe venninnene dine, du skal ikke treffe klassen din, du skal ikke lenger være her -for Politet har kommet for å hente deg, foreldrene dine og den lille søsteren din.
Fra nå av skal du bo i Bosnia.Bildet er lånt fra Nrk og saken de skrev.
Verona og hennes familie er en av alle disse familiene som det snakkes så mye om i mediene om dagen, to av disse asylbarna som er født her og har levd hele sitt liv i Norge. Jeg kjenner ikke saken og det kan fint hende at Norske myndigheter har rett med tanke på at de ikke har krav på opphold i Norge, men hvorfor må de bruke så himla lang tid på å bestemme seg!!
Familiene sitter jo ikke inne på et rom og venter på svar, de lever et liv midt i blandt alle oss alle. Barna lærer seg norsk, får gode venner, et sterkt nettverk, de er som alle andre norske barn (unntatt at de må leve med frykten over at alt de kjenner kan bli borte...)

Jeg kjenner ikke denne familien, men som badevakt på Rjukanbadet har jeg ofte sett Verona sammen med gode venner, og i et lite lokalsamfunn så møter man jo på hverandre. Jeg føler med alle de som ikke lenger skal tilbringe hverdagene sammen (alle har vi vel en god venn som flyttet fra oss når vi var små...) og det tomrommet som er igjen etter de. Alle de som kommer til å merke av dagens dato, som da alt endret seg.
Jeg kjenner et tungt sukk inni meg og kan virkelig ikke gripe hvor stor denne tragedien er for de involverte, men jeg tenker på de alle og synes det er umåtelig trist.

Må Gud være med dere på veien..

Huff da...

Ullvask farger jo ikke av, så da er det jo ikke noe vits å slenge oppi en Colour Catcher. Hmm... feil! Så nå må Pusen gå rundt som en batikkatastrofe fra 90-tallet, med "crazy" body og en tidligere hvit bukse, som nå ser ut som et amerikansk sukkertøy. Ja ja, får satse på at det blekner for hver vask.

Det spirer og gror:)

Beklager at det blir så voldsomt mye skriverier om sol, men etter nesten 6 mnder uten, så er jeg nå så lykkelig over hver eneste solstråle som finner veien til meg:) Egentlig så burde jeg jo åpne alle vinduer, slenge dyner ut til lufting og få renska godt opp. Meeen... det er så mye hyggeligere å være ute, plante litt i krukker og gjøre det trivelig på trappa. Etter en liten runde rundt i hagen (plukke opp småsøppel som snøen skjulte, fjerne fugleneket og se at ukens gjøremål innebærer raking av plen...) så fant jeg for det første ut at det er alt for seint å klippe ned klatreplantene, for det har kommet skudd!! og hvis plantene får hele seks måneder med vokseperiode, så kan de kanskje bli kjempestore i år og dekke det stygge gamle flettverksgjerdet:) Gjerdet skal stå, for noe gammelt må man bevare, men det blir flott å slippe å se rett på naboens ustelte og glemte ugressfelt. I den ene lune og varme kroken vår, som jeg i begynnelsen tenkte skulle bli den perfekte frokostplassen, skyter det fullt av spirer opp fra bakken:) Husker ikke helt hva vi plantet der, for Gull og jeg gikk litt bananas i høst og kjøpte løk over måte, men det har tydeligvis overlevd vinteren:) Så er det bare å se om Magnoliatreet aller innerst i kroken også har klart den kalde vinteren.. Siden Gaustatoppen snart skygger for solen, så må jeg bare gripe sjansen og sitte ute og nyte den:)

Ha en strålende fredag!