Marispelet:)

Min kjære mor ønsket å se Marispelet og spanderte billett på meg, slik at jeg og fikk være med:) Marispelet spilles i et utendørs amfi, helt på kanten av stupet ved Rjukanfossen og kun 4 dager i året. Så det er en ganske så eksklusiv teateropplevelse der den oppdemmede Rjukanfossen slippes helt på slutten av stykket. ( Norsk Hydro skal visstnok miste 100 000,- i inntekter for hver gang fossen ikke går i rør, så det er kanskje ikke så rart at de er hovedsponsorer.. Uten fossen hadde ikke skuespillet blitt det samme.)
Hele opplevelsen i sin helhet gjør at jeg virkelig vil anbefale dette arrangementet videre til andre. Man blir hentet med buss på torget i Rjukan og når alle er blitt fraktet opp til Krokan, så stoppes trafikken og publikummet loses over veien som en saueflokk til sommerbeite. Ned over en sti i skogen og vips så er scenen der. Med sine treplattinger, uthus og tårn, innemellom bjørketrær, lyng og mose, så er dette en fantastisk hyggelig spillescene. Publikum sitter i et amfi av trebenker og skuespillerne popper fram overalt, så en må følge med til alle kanter. En underholdende forestilling som spenner fra kveding, felespill (av Knut Buen), humor, folkedans, lokalhistorie og selvsagt et godt gammelt sagn om Mari og stien hun gikk for å komme sin til Øystein. Etter forestillingen gikk vi den gamle bilveien utenfor tunnelen og der fikk vi se Rjukanfossen i all sin prakt. Skjønner godt at turister fra hele Europa kom for å se den, for den er flott. Etter en god del venting på bussen, fikk vi varmen i oss og satte kursen hjemover.
En flott sommerkveld med hyggelig lag:)

Dagen i dag.

Olsok som blir markert med salat til middag og nybakte kanel-i-svingane til mumsing dagen lang. Takk til myndighetene som bestemte at flaggdagen ble omgjort til flagging på halv stang, føles mer riktig.

Deilig å bare være liten. Ligge i bleia under en blomstrete parasoll og sutte på en vannmelon. Mens tiden og livet surrer videre. Lenge leve barndommens bekymringsløse liv.

Hagearbeid ala 1880...

Neste gang gressklipperen eller noen annet viktig redskap går i stykker, så skal jeg bruke tid på å finne en midlertidig erstatning og ikke bare se på at gresset gror. For typp seks uker siden så gikk gressklipper nummer to i stykker og mannen bestemte seg for at han skulle lære seg å mekke på gressklipper nummer en. Gressklipper nummer en skulle egentlig bare være hos oss den første dagen vi bodde her, men den ble kjørt på en steinknabb og sluttet å fungere. Derfor ble det kjøpt en spjunke ny klipper til de vi lånte den av, mens den ødelagte ble satt på låven. Gressklipper nummer to lånte vi av noen andre og den har virkelig gjort jobben sin, helt til en dag da håndtaket knakk og den ble også satt på låven. Så der stod vi med to ødelagte gressklippere på låven, mens vi ventet på deler fra USA og gresset grodde. Og grodde. Da vi kom hjem fra ferie hadde delen kommet i posten, ripsbuskene og epletrær var forsvunnet og vi skjønte at nå nyttet det ikke å vente lenger. Mannen googlet til seg informasjon om gressklippermekking og gikk på med godt mot! Etter å ha møtt på eks antall uforutsette problemer var lykken stor da han dro i snora og "BRRRROM!!!" :) Så med lånt ljå var det bare å sette igang for meg med skikkelig gammaldags sommerarbeid. Nå har det seg slik at plenen vår ikke bare består av grass. Jeg har slått løvetann (ikke en bombe her på Rjukan...), prestekrager, blåklokker, syre, vassarve, ryllik, brennenesle, gress, bringebærskudd (!) og noen uvekster som rakk meg til livet... Så var det å sette i gang gressklipperen og den skal jeg love fikk jobbe fra seg. To forskjellige klippehøyder og på kryss og tvers og frem og tilbake. Takk og pris så trekker den seg selv, hvis ikke så hadde jeg kollapsa utpå plenen. Idag er det en helt annen plen der ute i høljregnet og jeg kan igjen skimte mine vekster med lite rips og ett eple. En dag, en vakker dag, så skal det høstes i bøtter og spann..

4 lm, 3 dbst, 4 lm, 4 dbst, 3 lm, 1 fm, 1 st...

Torsdag kveld: Nina viste meg hvordan man holder en heklenål og lager enkle løkker.
Fredag morgen: Jeg må plent nødt til å lese oppskriften selv og forstå det, for Nina er opptatt med sitt eget håndarbeid. Jeg tar bilde av oppskriften og reiser hjem.
Lørdag dag: Jeg reiser og handler inn heklenål og garn i spreke farger
Søndag dag: Jeg leser "Gjenferd" og hekler.
Søndag kveld: Jeg har heklet de to første av mange heklebrikker som skal bli til et kjempestort slumreteppe (de av dere som kjenner meg, vet at jeg alltid hopper rett på det svære og noen ganger ganske så håpløse prosjektet.. papir og blomsterpinne-dragen, sukkerbit og metall-broen, den gigantiske bølgepappblomsten...) og jeg leser hekleoppskriften flytende.
Johannes hadde rett, jeg er hekla!