Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning. Waving goodbye with an absent-minded smile. I watch her go with a surge of that wellknown sadness. And I have to sit down for a while.
The feeling that I'm loosing her forever, and without really entering her world. I'm glad whenever I can share her laughter, that funny little girl.
Teksten står Abba for, følelsen som den gir er det vel flere foreldre som kjenner seg igjen i. Plutselig og samtidig hvis jeg tenker godt etter så har det jo gått seks år å få en seksåring. En seksåring som går sammen med nabojenta til skolen, ei som jeg gjør lekser med på kvelden og får seg nye venner. Jeg kjenner stolthetsfølelsen vokse i hjertet over hvor flott jente hun har blitt og gleder meg til fortsettelsen <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar