Mitt eget lille paradis.

Den lune og gode solkroken min, men ikke så fin...

Etter mange år lengting har jeg endelig fått min egen hage og siden mannen ikke har så mye peiling på hage, så kan jeg egentlig gjøre slik jeg ønsker. Ettermyeplanlegging og mye fram og tilbake så er jeg nå igang med en del store prosjekter. For det førsteså skal alle mine bed være av typen prydbed, men mange skal også ha en nytteverdi. Huset vårt er i en litt sånn romantisk stil og jeg liker endel "romantiske" planter(peon, syrin, hortensia..), men jeg velger ikke de plantene fordi det står om de i alle blader. Jeg har valgt de etter mange års arbeid på hagesenter hvor jeg har lært å kjenne blomster og planter. Og for å si detsånn jeg skal ikke ha en vintergrønn busk i min hage (i vinter så var jo hele hagen dekket av flere meter med snø..) og jeg står virkelig for utsagnet: "Død over Thujaen!" Men tilbake til hva jeg holder på med om dagen...

Spor etter en liten gartner:)

I den luneste og beste solkroken av hagen har min plan om kaffikrok blitt forkastet, for at min nye skatt Magne Magnolia skal kunne bli stor og strek og glede oss med store rosa blomster. Inntil husveggen står det jordbærrabarbra, peppermynte (som kan få lov til å spre seg fritt omkring), gressløk (eneste planten som stod her når vi flyttet inn. Den og hundretusen løvetann i plenen...), en nyplantet rosmarin som jeg skal ta inn til høsten og en stusselig liten lavendel. Siden bedet er rett ved kjøkkenet, så har vi strødd masse frø utover, slik at vi kan kose oss med plukksalat, ruccola og reddiker gjennom hele sommeren:)

Ett annet ganske stort prosjekt som er på gang er en forferdelig håpløs skråning som ikke er til noe fornuftig. Så nå skal alt av langt gress, løvetann, brennenesle og annet sjafs rives og røskes opp, for vi skal gjøre denne plassen om til en barnedrøm. Jeg skal plante månedsbær, korona og markjordbær, og ikke for noe sylte/safteprosjekt, men for den enkle grunn at våre barn skal kunne kose seg helt max i hagen. Og det beste (fra et barnesyn) må jo være det at skråningen ligger rett utenfor lekehuset:) Så neste år kan de begge to stabbe/gå ned stien sin, for så å klatre opp i skråningen og spise seg mette på jordbær (hvis det virkelig er mulig...) Så jeg har nok å finne på i hagen, men det er utrolig terapi og blodtrykksenkende å holde på i hagen:) Så gleder meg veldig til litt fint solvær i morgen, sånn at jeg kan kose meg med luking, fiksing, ordning og stelle mine små planter:)

What to do? What to do, Nelly Tudu...

Er du huseier, så er det alltid noe å finne på. Og det mangler virkelig ikke på ting å finne på her i gården.. 1.juni har vi bodd her i ett år og jeg trodde virkelig at å pusse opp et hus skulle være ganske så easypeasy. Men der tok jeg skammelig feil. Det har tatt så utrolig mye lenger tid enn planlagt, der vi har stadig vekk kommet over nye problemer som

det tar tid å sette seg inn i. Det er vanvittig mye jeg herved er ganske så god på (sånn at jeg kan tegne og forklare for noen andre som strever) som jeg ikke hadde anelse om ifjor på denne tiden.

Hvordan man best beiser ett gulv.

Hvordan man lakker et gulv uten å få det fullt av støv og hår.

Hvordan man sparkler på best mulig måte.

Hva som er bra og dårlige kjøp. Hva som det lønner seg å begynne med.

At å pusse opp er ikke det samme som å kikke i glansa interiørblader.

Og jeg har virkelig fått frisket opp i min NCS-system-lære fra

videregående:)

For ikke å glemme alle de detaljer som gjenstår så har jeg nå skrevet en veldig detaljert To do-list som viser alt (eller rettere sagt en god del) av hva som gjenstår og for ikke å glemme listen så er den hengt opp i tv-stua (så slapper jeg liksom aldri helt av...) Men for hver ting jeg stryker ut, så har jeg sett noe nytt som må gjøres, så jeg tror det vil ta litt tid å få rød streker over hele det 2 meter lange arket.

Endelig...

Hmmm... I de siste dagene har det vært stille fra meg. Ikke fordi jeg ikke har noe å si og vise, men fordi jeg trodde Blogger var slem mot meg. Nå har jeg endelig funnet ut at det ikke var Blogger, men den slu reven sin skyld. Så nå er jeg på safari og vips så er jeg inne! Nesten litt ille å oppdage hvor hektet jeg er på å blogge... Det skulle jo bare være en slik liten biting i hverdagen, men jeg merker at jeg tar flere og flere bilder som vil passe ypperlig på bloggen og jeg gleder meg mange ganger til å sette meg ned og bare skrive, vise og fortelle. Jeg har ikke så store ting å fotelle om, men det er hverdagen her hjemme hos oss, så sånn sett er det viktig for meg. Håper nesten at du har savnet å høre fra meg... eller ihvertfall synes det er hyggelig å stikke innom. Ha en god kveld:)

Humler nå tildags

Hva er det som skjer her i verden? Har humlene våknet opp etter endt vinterdvale og fått det for seg at vingene ikke kan bære de? At de har blitt så ekstremt tykke og ikke våger tanken på å fly? At de har blitt vandrende insekter, istedenfor flygende?
Ja, ikke vet jeg. Men her i gården flyr de ikke. De bare sleper beina etter seg, ligger og kaver på bakken og håper på at mauren ikke skal finne de. Men desverre kjære humle, mauren finner deg, henter gjengen sin og hvis du ikke tar til vingene/vettet så ender du opp som maurmat...

Dagen før dagen...

Gull sin kjole er sydd ferdig og ligger klar til bruk.
(Har allerede blitt inspirert av boken Sikksakk -sy barneklær av brukte voksenklær, for denne kjolen er en gammel kjole som ikke kom til å bli brukt av meg. Gleder meg til å sy mere.) Kjolen er ganske så yndig, og med tilbehør som hvit pyntejakke og skjerf i halsen blir det veldig søtt. Derfor skal hun ha rød strømpebukse og røde Converse sko til... så kan hun springe, hoppe, klatre, krabbe og skli så mye hun vil. Barn skal være i aktivitet og ha på klær som oppfordrer til det, ikke være noen kjipe minivoksne som bare sitter stille og sier hysj...
Nå står kakebaking, vaniljekrem og -sauslaging, forberedelser til morgendagens grillmat og klesvask for tur (spesielt skjorter, men må nok få krympet den kembohaugen som vokser utover på badet...) men aller mest så har jeg lyst til å gå ut og male ferdig sandkassa, slik at den blir kjempeflott og fin til nasjonaldagen.
Ha en god dag videre med alle de forberedelser som "kreves" foran en slik dag:)

Ella's kitchen

Mat skal smake godt. Og det gjelder også mat til de aller minste. Med den første ungen (og all verdens tid i verden) så lagde jeg all middagsmaten, grøt og fruktmoser fra bunnen av, men nå strekker ikke tiden til. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har oppdaget Ella's kitchen og den gode maten som de tilbyr:) Fruktmosene er helt fantastiske og middagsmaten smaker ikke papp og plast (slik som annen babymat kan minne om...) og jeg rett og slett elsker designet på de! De er ekstremt enkle å ha med på tur, søler ikke og gir lite restsøppel -itillegg så har de så vakre farger at de nesten bør stå framme på kjøkkenbenken.. (hadde jeg bare ikke fått fnatt av alt unødvendig som står framme...) Pusen og jeg anbefaler disse på det sterkeste.

Støvsuge?!

En vet at det er på tide å støvsuge soverommet, når jenta har vært under senga og kommer opp dekket av støv på magen og med et slør av hybelkaniner hengende fra luggen... Bare så synd at hu hadde tatt av seg pysjen og badet i går kveld. Så får vi se om jeg får sveivet innom med støvsugeren en av de nærmeste dagene...

Pæretreet

Sent på høsten i fjor så fikk vi et pæretre i innflyttningsgave. Det ble desverre stående en stund i garasjen før vi bare MÅTTE få plantet det. Mannen gjorde det klokka ni på kvelden, bekmørkt og med hodelykt... og fire dager etterpå så begynte det å snø. Plassen vi hadde valgt var rett over en stor stein (så det var så vidt at rotklumpen kom nedi jorda), vi hadde nesten ikke noe mer plantejord og kugjødselkompost, og det blåste kjempemasse og lenge de første ukene treet stod i jorda, så vi antok vel at det ikke ville komme til å klare seg. Men vi har blitt motbevist!! Det blomstrer og finner tydeligvis næring ett eller annet sted for det er fullt av nye skudd:) Med en vakker rund benk under dette treet (leeeenge til...) så vil vi ha mange hyggelige stunder i skyggen av en trekrone full av lilla søte skatter. Nam!

Skogstur med svette

Maur på rekke og rad over stien. Det nære fuglekvitteret og det fjerne elvesuset fra Måna. Vakre små fioler innimellom tørt og dødt løv. Den intense varmen i løvskogen og det kalde draget i granskogen. Gamle graner som knirket faretruende om manglende rotfeste. Solvarmen i ansiktet. En sovende liten (og etterhvert tung) baby på magen og matpakke i sekken på ryggen. Sildrende smeltevann på fjellveggen og rennende svette under singleten. Idag tok Pusen og jeg bussen til Krosso og tuslet oppover Ryes vei, siden banen var stengt måtte jeg belage meg på å gå både opp og ned. Etter 15 svinger måtte jeg snu for å rekke bussen (var vel bare en sving fra toppen..), men selvom jeg gikk alt jeg kunne samtidig som jeg var nøye på å ikke snuble, så mistet jeg bussen med 10 min... Så da var det bare å gå enda en stund for å hente bilen hos mannen. Når vi endelig kom hjem var mammaen rett og slett sliten etter å ha gått på tur i 2,5 time. Så får vi se hvor himla stiv og støl jeg blir i morgen.
Men det er aldeles nydelig å bare gå sånn helt alene på en øde sti, se på verden rundt seg som våkner til live og samtidig kikke ned på en jente som sover tungt og tillitsfullt på magen min:)
Bilde fra BayerGarden.no

Garderobeskap!!!!

Hipp hipp hurra, jeg har endelig fått inn garderobeskapet mitt:) Ja vel... tenker sikkert du. Men det har tatt en lang stund og ikke vært enkelt. I høst fant jeg et garderobeskap på Kongsberg, som ble gitt bort,hvis det ble hentet samme kveld. Så mannen ble sendt avgårde for å hente mitt tunge dråg av et skap. 3 menn bar det inn i gangen, men opp trappa var det ikke mulig å få til, så det ble båret ut i garasjen igjen. Der ble det stående i hele vinter og min kjære svigerfar spurte meg flere ganger når jeg skulle kaste det? (Det samme spør han meg om ang den gamle chaiseloungen som står på låven, og som svigerfar har flyttet på for siste gang...) Men så rett før påske bestemte jeg meg. Eneste mulighet for å få det opp var hvis jeg delte det i to, og så skrudde det sammen igjen oppe på rommet. Som sagt så gjort, og mannen tok heldigvis i et tak når det kom til bæringen... Jeg har en lei tendens til alltid å bli litt fnisete og fjasete når jeg er sliten og ennå vet at jeg må presse musklene mine litt til. Som alltid pleier det å hende mens jeg bærer noe tungt og gjerne da mens vi står midt i trappa, og det skjedde jo denne gang også... :) Så mannen min erklærte at vi aldri skal drive et flyttebyrå i sammen! Men... opp på rommet kom det, det ble skrudd sammen med brakketter, planker og skruer, og stilt på plassen sin. Hadde nok vært smart å bare få malt det hvitt med en gang, for det er virkelig ikke fint!! Men...etter at kjolene mine ble puttet i en eske for snart et år siden så var det absolutt nødvendis for meg å få de hengt opp. Så får malingen komme ved en senere anledning. For oss som i flere måneder ikke hadde noen klesoppbevaring (alt det rene tøyet ble brettet sammen og lagt på gulvet på minsten sitt rom, i "fine" hauger som tilslutt bare ble kaos...) var det nydelig å få på plass noen kommoder, og nå er det fantastisk å ha fått opp det siste. Av all klesoppbevaring vi har (2 puffer, garderobeskap, herrekommode, 2 kommoder og kommoder til jentene) så har vi ikke betalt noen ting. Perfekt!

Hammer og spiker:)

Da har jeg endelig funnet kameraladeren, hadde ryddet den bort i en fei idet det kom gjester inn på tunet, og i en sådann stund bllir det meste bare "ryddet" bort på dumme steder. Har vi ikke vært flinke?! Og mannen som liker at alt henger på rekke og rad har satt opp ekstra støtteskruer, slik at saga ikke tilfeldigvis skal henge på skjeve... Det har nå blitt en fryd å gjøre litt diy i huset:) Tenk om vi kunne hatt det så fint og organisert når det stod på som verst her?!