Så sitter man der da og gjør sitt fornødne (stort eller smått), mens man trener på å puste med munnen samtidig som man ikke vil "smake" på lukta. På veggene henger det utklipp fra Allers -89, sikkert for å friske opp inntrykket og la besøkende drømme seg litt bort, og i vinduet surrer fluene seg mer og mer fast i spindelvevet. Med rumpa godt plassert over hullet i plankebenken dingler jeg med bena og lar luften kile i baken. Utsikten er det ikke noe å si på, det er verre med lukta...
Ikke noe er så helnorskt som å gå på do i et rødt lite hus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar