10.mars 2010 kl 18.40, da reiste min kjære Mormor hjem til Jesus. Nå er det slutt, og jeg vil aldri få muligheten til å kjenne hennes varme myke hender i mine. Få en god, varm og trøstende klem på et mormors fang. Høre stemmen hennes i telefonen: "Nerheim... Vær så god?" Komme kjørende over fjellet til det lille hvite huset, kald og sliten og bli møtt av varm kveldsmat og en nyoppredd seng. Jeg har ikke lenger noen som legger min dag fremfor Gud, sammen med resten av slekten. Klippen i familien er borte, og med ett er min mor den eldste i min familie. Trøsten er at hun nå er i himmelen og har ingen smerter, der hun sikkert løper sammen med Morfar og ser hvert et bønnesvar klart som bare det.
Takk for alt Mormor, og nyt himmelriket til det fulle:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar