Sammen igjen:)

Etter flere timer i bil med køkjøring på E18, matstopp i Drammen, forsiktig kjøring på isete og hullete dekke, før en bar Tinnsjøvei, ja da var det så utrolig godt å se det blå skiltet med "Rjukan" på og vite at rett borti gata der er vi hjemme.

Komme til et hus nyvasket, pyntet med vakre blomster, levende lys og fyr på peisen. Det ble fest med sjokoladekake, kaffi og drikke. En sofa fylt til randen av familie. Mor, svigermor, svigerinne og svoger. Men mest av alt min elskede og våre kjære små. Å, så godt å være samlet igjen:) Bare nyte synet av en gutt som snur og vender på seg, sender meg de vakreste smil og bare er helt fantastisk flott. Få en deilig god klem fra ei jente som krølla seg i fanget mitt, før hun sprang videre:) Høre høyt og tydelig "Mamma!", se smilet, snuse og stryke. Ja, så godt å komme hjem.

Etter noen timer hjemme var det å ta turen til Rjukan sykehus, hvor jeg skal sove. Det blir en glidende overgang til å komme helt hjem, og hittil så ser det veldig bra ut. Sykehuset har en elektrisk seng og den har jeg fått, så jeg er i trygge hender og fortsetter min ferd i det gode norske helsevesen.

Etter en lang natt søvn, så skal jeg i morgen være med familien min igjen. Gleder meg!