Gud er ved min side.

Jeg tror Gud og Djevelen jobber på mange flere nivå enn vi mennesker kan fatte. Hvis Djevelen ser at hos dette menneske så er det en åndelig positiv vekst, ja så vil han gjøre det han kan for å bremse ned på det. Jeg tror at siden jeg er så rolig og sprer så mye "positivt" i hvordan jeg tar denne sykdomstilstanden jeg er i, det irriterer Djevelen noe helt sykt! At det skal komme så mye godt ut, til så mange, når jeg egentlig skal bare knekkes..
Men derfor tror jeg Djevelen har funnet ut hvor han kan ta meg. Nattesøvnen min. Den tiden på døgnet da jeg er så sliten og trenger sårt hvile, men ikke får sove. I natt tok jeg dobbel dose medisiner, men allikevel tok det tid. Helt til...

Jeg vet ikke hva klokka var, men jeg hadde vært oppe og spist, vært på do, drukket vann og alt var liksom greit, men hodet klarte ikke å slå seg av. Jeg kjente kroppen begynte å riste og jeg frykta at kroppen kunne gå i en slags sjokktilstand, en slags koma jeg ikke ville komme ut av. I min desperasjon så ropte jeg inne i meg: " Satan, vik fra meg! Satan, vik fra meg! Satan, vik fra meg!!" Med ett kjente jeg en fysisk klo som slapp grepet i ryggen min, jeg fikk en brekningsrefleks og noe åndet på en måte ut av meg. Kroppen ristet og jeg ropte i mitt stille; "Kjære Gud, fyll meg. Kjære Gud, fyll meg. Kjære Gud, fyll meg...." Da var det som noen slå hardt med hendene sine ( sånn når man bare lager masse luft og ikke lyd..) og jeg kjente en hånd som strøk med over ryggen i rytmiske, varme, store sirkler. Jeg hørte en lyd som om jeg var på et venterom og noen ble geleidet vekk fra rommet og inn til et annet sted. Jeg vet det var Djevelen som ble ført bort. Hele tiden hørte jeg han, hvordan han prøvde å komme tilbake, men hånden på ryggen var så fast, god og bestemt. Den strøk og strøk i gode sirkeler, helt til jeg slappet av og sovnet. I natt satt faktisk Gud ved min side og strøk meg i søvn.

Så i kveld når alt er klart for natta, kommer jeg til å ta to tabletter, legge meg ned, mens Mannen må sitte og be over og for meg.. Helt til han er sikker på at jeg sover i en dyp søvn, trygg for Djevelens inngripen.

Jeg vet det kan høres helt sykt ut å lese det her, men jeg måtte bare fortelle om opplevelsen. Jeg vet ikke om jeg var besatt eller hva, men jeg vet i hvertfall at Gud er med meg. Det vil Han alltid være og jeg tviler ikke et øyeblikk på Han. Og det burde ikke du heller.