BLÆÆÆH!!

Nå er det skikkelig æsj.

Tenk å våkne opp, kun fordi en har smerter i ryggen. Og jeg som endelig sov! Grunnet strålingen på nakken, så har også halsen blitt påvirket. Det kjennes som om hele halsen er peppra med knivblader og for hver minste lille svelg, så brenner det. Så for i det hele tatt ha mulighet til å ta noen smertestillende/morgenmedisinene mine (og begynne dagen) så må jeg drikke en liten shot som består av lyst slim iblandet fløte -nam.. Vente på effekten av det, før en kan få i seg litt medisiner og mat.
Heldigvis så blir jeg trøtt av begge deler, så om ikke lenge nå så skal sengeryggen legges flatt igjen og jeg skal sove litt mer. Alle forutsetninger var tilstede for litt søvn. Fysioterapauten kom innom med avslappningsøvelser, ikke forstyrr-lapp hang på døra, kroppen er skikkelig klar, men etter to timer så har jeg ikke sovet. Og nå er det tid for mer medisiner.. Prøve igjen om en liten stund..

Kreften min liker østrogen til frokost, middag og kvelds. Så for å stagge veksten og få den bort, så må også østrogenet i kroppen min bort. Dette har resultert i at jeg fra en dag til en annen er i overgangsalderen. Ikke kult.
Jeg har aldri hatt spesielt med kviser, men foran på brystet mitt så er det så mange kviser at sykepleieren min lurte på om jeg hadde fått utslett. Det er helt smekkfullt på brystet, ryggen, nakken, bak ører, i hodebunnen og ansiktet generelt. Og der er det skikkelig vanskelig å holde fingrene fra fatet;)
Og så varm som jeg er. Svetten siler og renner for ingenting, jeg kan ligge helt stille og kjenne hvordan det damper av meg. På kvelden er det verst og da må jeg ta av meg brillene, fordi det dugger så masse at jeg ser uklart. Så det de sier om litt hetetokter.. det føles som å ligge midt i solsteika -konstant. Takk og pris så er det vinter, for jeg ligger med vinduet åpnet og minimalt med dyne over meg, allikevel er sengetøyet klissvått. Når en er så varm, så blir en jo så hoven og.. så fingrene mine ser litt knakkpølse aktive ut:)

For å dempe smerter så har jeg gått på noe som gjør at jeg hovner veldig opp i ansiktet (det føles som om ansiktet ti tider skal sprekke) og har en veldig appetitt. En appetitt og en higer etter mat som er helt ekstrem! (Heldigvis skal de nå trappe ned på den, for det er alt annet enn behagelig.) Jeg spiser sånne ufattelige mengder og må ha ALT! Jeg spiser faktisk til jeg nesten sprekker, og det er ikke noen god følelse.

Den ene svultsen som jeg har i nakken har gjort sånn skade at den har brekt av en tapp på ryggvirvelen. Dette gjør at jeg døgnet rundt må gå med en varm og stram nakkekrage. Foret som den er, føles det som å gå med ullskjerf, og den ekstra varmen trenger jeg liksom ikke akkurat.. Så bakhodet mitt er konstant klissvått og kjennes ut som jeg akkurat har kommet ut av dusjen. Og sliten som jeg er av alt skal jeg oppi det hele være konstant rak og rett i ryggen og holde hodet mitt som en Masai-kvinne, for hvis ikke blir det jo bare mer belastining og vondt. Ikke greit det her.

Om ikke det var nok, så klarer jeg jo virkelig ikke å sove. Bruker hvert ledige øyeblikk i løpet av dagen til å slappe av, men når kjøkkentralla er rett på utsiden av rommet mitt, og de i dag skal begynne å rive kjøkkenet på naborommet... Hildrane du! Det skal bli så godt å komme hjem til stille, rolige Rjukan..

Nei, det her er virkelig ikke en situasjon jeg har lyst til å være oppi. Og jeg er så glad for at jeg har forbudt alle foto av meg, for jeg er virkelig ikke et vakkert syn!