Gammel furu kan faktisk bli bra:)

Denne gamle og ganske så kjedelige kommoden kom hjem til oss i vinter. Fikk den fra mine foreldre, som vet at før de kan kaste noe, må de sjekke med meg. Det er mange ting som ikke har hatt noen nytte eller verdi for de lenger, som har blitt tatt godt imot hos meg.
Etter x antall strøk med hvitmaling (skulle nok kanskje ha kosta på meg et strøk med grunning først...) så bestemte jeg meg for at nok var nok. Gull kommer jo snart hjem fra ferie og jeg lovte henne og meg selv om at kommoden skulle være ferdig når hun kom.

Nye knotter ble saget, spikket og slipt til, før de fikk seg et godt strøk med hvitmaling. Som så veldig mye annet, så synes jeg faktisk at en del av det som selges i butikker ikke er akkurat sånn som jeg vil ha det, og jeg gidder liksom ikke gå på kompromiss av hva jeg har sett for meg. Det resulterer i at det tar lang tid før ting kommer i hus her, eller at jeg faktisk innser at jeg må lage det selv. Nye møbelknotter er jo minste problem, det er verre med det vitrineskapet jeg har sett for meg...

Etter litt lek med maling og fantasi, ble knottene montert på kommoden. (Etter å ha lett etter malingen min i poser og esker, ser jeg fram til et kontor hvor jeg skal ha maling pent stilt opp -etter farge...)

Så nå er kommoden blitt et vakkert innslag på Gull sitt rom, og som passer helt utmerket med kleskommoden hennes. Så kan den fylles med alt det rot og skrot som Gull liker å leke med:)
Idag er kroken vakkert ryddet, imorgen ser det nok helt anderledes ut her... Men her kan dere ihvertfall se hvordan jeg liker at det ser ut:) Så får jeg bare krysse fingrene for at hun liker sin nyoppussede lekekommode.