En pluss en, pluss en, pluss en, pluss...

Ord over grind, av Haldis Moren Vesaas

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram, 
var lova som gjalt oss to. 
Anten vi møttest tidt eller sjeldan 
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu 
når eg har stått litt og sett mot huset 
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant 
som no over knastande grus 
og smile glad når du ser meg stå her, 
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Det diktet sier så mye og da jeg tok dette bildet tenkte jeg på det, men også det faktum at uansett hvor mye vi lukker oss inne med kjetting, dobbeltlås og alarm så vil verden utenfor trenge seg inn. Vannet vil finne sin naturlige vei.

Selvom enkelte hevder at hvert menneske er en øy, så må vel målet og det dyptliggende ønske i en hver være å bygge broer over til en annen øy. 

Hvis du var rød og jeg var blå, hvilken lillatone ville vår fillerye ha?!

Hvis jeg var tyttebær og du var de blå, hvilken smak ville vårt syltetøy ha?! Ville det passe best til pannekaker eller søndagens viltsteik?!

Hvordan finner vi den perfekte balanse som gjør at vi eier vårt teppe og syltetøyet blir vårt favorittpålegg?!

Det er ikke lett å se seg selv i et vannspeil forstyrret av alle dråpene.

En dråpe er ikke bare litt vann, dråpen lager krusninger, ringer i vannet og vokser utover.

Heldig er den som har sin vanndam fri for forstyrrelser og lever livet uten bekymringer. 

For oss andre så priser man seg kanskje lykkelig over at vanndammen i dag ser sånn nogenlunde klar ut. Hva morgendagen og fremtiden vil bringe av regn, aner vi ikke. Det finnes ikke noen yr.no app for å sjekke vår lokale værmelding.