En tid med amoniakkforgiftning er forbi..

Etter snart fem år med ukentlige vasker av tøybleier, har jeg nå idag satt på det som mest sannsynlig er den siste. Antar at noen av dere nå roper yes! mens dere tar en liten seiersdans, men for meg så er det faktisk ganske vemodig.

I fem år har vi vasket, tørket, brettet og knyttet bomullsflakene rundt ei lita rumpe, og noen ganger også på storesøster. Men takket være de våte tøybleiene så har de sluttet lenge før normalen og heller sprunget rundt med ei lita truse :) På badet har det hengt ullbukser til lufting og på verandaen har de skitne bleiene blitt plassert. På sommeren har de svettet og oset gammel urin, men på vinteren har de vært som små luktfrie isklumper. Tomme lomme lom bom! sier det i vaskemaskinen før isen er helt smeltet bort.

Mange har spurt oss om hvorfor vi gadd å begynne med tøybleier. Svaret er egentlig veldig enkelt, men og allsidig.
På de fem årene så har det aldri vært en sår stump i dette huset! Rumpene har hatt luft (selv med bleie på), så bleieskiftet har faktisk gått veldig fort, vi har alltid vasket med vann (våtservietter svir!) og har det vært antydning til sårhet så har vi strødd på med potetmel istedenfor den klissete sinksalven.
Et annet aspekt som en ikke kommer utenom er miljøhensynet. Tør nesten ikke tenke på hvor mange kilo våte tisse og bæsjebleier vi ville ha kasta i søpla de siste årene, når det strengt tatt ikke var nødvendig. Gremmes over at vi nå desverre skal være med på dette søppelracet -ute av øyet, ute av sinn..
En tredje faktor er hvis vi har sett at det på en lørdagskveld at det begynner å bli tomt for bleier, ja så har vi bare satt på en vask:) Og vaskemaskinen har jo så godt av å få vaska seg ordentlig på 90 grader og med litt eddik i skyllevannet.

Hvorfor vi slutter, hvis vi synes det er så fantastisk?!
Det har seg slik at gutter og tøybleier ikke er sånn en herlig kombinasjon, da de har en tendens til å sprute ut alt tisset sitt på en liten flekk. En stakkars liten ullbukse med lanolin klarer ikke å holde stand mot det trykket, og da går det igjennom. Med to storesøstre som har et ekstremt stort forbruk av klær i løpet av dagen, så orker jeg ikke å ha flere unødvendige skift på minstemann også.
En tøybleie ligger som støpt rundt hoftene på en liten baby, og siden Kompis ikke krabber ennå, så vil vi legge tilrette som best vi kan for at han skal klare det innen jul, og da må tøybleiene av.

Så nå vasker jeg opp de siste skitne, pakker vekk ullbukser, lanolin og rispapir, og håper at flere gjør som vi har gjort, bruker tøybleier på sine små. Og hvis vi en sen lørdagskveld ser at vi er tom for papirbleier, så kan vi heldigvis bare gå ned i kjelleren og hente fram noen i bomull :)