En extreme søndag:)

For andre år på rad så ble det arrangert Mini Triathlon i Tveitoparken. Utrolig imponerende at dette proffe arrangementet finner sted og iår var over hundreogfemti barn i alle aldre er med. Veldig bra at så mange bedrifter sponser, for det koster jo ingenting å være med! :) 

Men mest skryt må jeg virkelig gi til primusmotor bak det hele, Tommy Storøygard, som etter å ha vært med Norseman Extreme Triathlon (du veit.. den der de starter med å svømme fra Eidsfjord, sykler over Hardangervidda og så avslutter treningsøkta med å løpe en maraton som ender på Gaustatoppen. En sånn liten trimtur på en 15 timer..) igår stod og heia frem barna i målområdet. Skikkelig kult!

Vi jentene kom litt sent.. så Mammaen hadde fått opparbeidet seg en liten svette allerede før løpet startet. Gull var med ifjor, men for Pusen var alt dette ukjent..

 Klar. Ferdig. Gå! 

 50 meter vassing i 14 grader kaldt vann ble litt i tøffeste laget for Pusen, men Mammaen leide, halte og dro..

Litt kaos på T1..

 men så var vi igang.. (se etter to rosa sykkelhjelmer og en Mamma med grå sekk)

 

"Heia! Heia! Kom igjen!"

Å sykle 300 meter gikk som en lek, og det var så gøy at Pusen nektet å forlate sykkelen for å begynne på løpedelen, men Mammaen var også med på racet..

 Så opp på hofta bar det og Mammaen løp og løp og

 etter 200 meter hadde jeg heldigvis en heiadame som fikk meg helt i mål.

Sliten og gjennomsvett, men vi var i mål og alle hadde vi fullført en triathlon!

Med nye tskjorter, banan og smurfe-esker kunne vi sette oss ned og se på alle de andre som skulle ut i istjernet.

 All ære til tøffe barn som gav alt i dag -både i vannet, på sykkelen og i spurtoppgjøret.

 En superduper dag i flott vær! Det var meldt regnvær fra det startet, men de første dråpene kom ikke før vi var innomhus, men jentene ble våte for det om..

Hadde jeg visst hvor mye jeg skulle delta i under løpet så hadde nok ikke trilleturen i nabolaget blitt til spontan bringebærpiknik på Dale kirkegård. Siden det var en kjempekoselig to timerstur for meg og alle mine små, så er det godt at man ikke vet hva som kommer, planlegger for mye, men tar imot dagen som den åpenbarer seg.

Nå er det tid for å preppe ting til morgendagen. 

God søndagskveld!