What a feeling!

Ååh!! Endelig så går det mot en avslutning på noe som føles som et eviglangt oppussingsprosjekt.. 

Det begynte i fjor våres og faktisk for akkurat ett år siden så holdt vi på å rive ned furuplanken som hang på veggene.. og jeg hadde en tro på at dette kom til å gå ganske så raskt, for vi var jo så godt i gang, men den gang ei.

Da veggplank og parkett var ute, så fikk vi malt taket. 

I juli fikk vi endelig opp noen stendere som stod i vater, men så ble jeg så veldig stor, tung og plutselig vips! så var vi trebarnsforeldre. 

En helt annen hverdag enn vi kunne ha innbilt oss..

 

I oktober kom Far for å hjelpe oss videre. På to helger var de to nordvendte rommene så godt som ferdig platet. De sier det skal gå så kjapt å sette opp sånne plater, men det er vel helst hvis alt fra før av er i vater og med 60 cm mellom stenderne, så Mannen har brukt endel tid på å få alt helt millimeter perfekt!

Den siste helgen Far var her, så fikk jeg vondt i ryggen..
Jeg trodde det var bekkenløsning som ble til vond rygg, men det var visst noe mye verre. Tiden før nyttår gikk til bursdager, barnevelsignelse og juleforberedelser. Tiden etter nyttår gikk til sykehusopphold, sjonglere barnepass og kjøre Østlandet rundt. Så da er det ikke så rart at oppussingen stoppet litt opp. Til slutt fant vi ut at det rett og slett ikke er mulig for oss i den nåværende situasjonen å gjøre dette på egenhånd. Med midler fra Anett Andersens legat var det lettere for oss å få ut fingeren..

Snekker ble tilkalt og på to dager var alle vegger ferdig platet.

Mannen fikk litt hjelp til å rydde rotet og male vegger. Sikkert raskere å bare rulle på malingen, men det blir jo så mye finere finish med å etterstryke på siste strøket:)

Nå har snekkeren vært her i to dager til
 -furugulvet er lagt og dører satt inn.

 Nå er det bare for oss å behandle gulvet (to strøk med hvitkalket beis, før gulvet får to tre strøk med matt gulvlakk. Da ser det ut som om det er olja, men det er lett å vaske..) og male listverket, før vi igjen ringer til snekkeren som ferdigstiller rommene.

Hildrane du, som jeg gleder meg til å møblere og bruke rommene!

Alt av møbler og ting står jo lagret rundt omkring i hele huset. Det skal bli så godt å få en endelig plass til alt og bruke hele huset igjen, fylle en tilhenger med materialskrot og få lille morgenskravlersnorkepus inn på eget rom. Meen det er vel bare ett år til før han også kommer niikende inn i senga vår.. og alle fem er samlet igjen -hurra...