Det finnes kanskje en pille for alt?!

Psykologen min ( Jepp! Jeg går til psykolog, eller rettere sagt psykiatrisk sykepleier, men jeg kaller det for enkeltes skyld for psykolog.) har fortalt meg at i kroppen vår så er det flere baner og hovedveier. Noe for blod, noe for nerver og også noe for smerter. Om kvelden når sanseinntrykkene er få, så blir ikke disse banene forstyrret og kan da lettere komme til kontrollrommet, hjernen. Derfor er smertene større om kvelden og natten.

For ikke lenge siden så tok jeg kun en halv paracet hvis jeg hadde hodepine. Herlighet, jeg fødte mitt siste barn uten noen som helst form for smertelindring! Og nå. Nå kan jeg ikke gå gjennom dagen uten å ta full dose på fire gram paracet, pluss morfin. Både langtidsvirkende og hurtigvirkende. For alle legene har sagt at jeg ikke skal ha smerter og bruke masse energi på å bekjempe de, men de dagene jeg da har hodepine så har jeg jo ikke noe å ta for den type smerte. Jeg er en kvinne på trettien år som må kjøpe selskapsveske hvor jeg kan få plass til dosett-skrinet mitt. Lite kult.

Tillegg til alle disse kroppslige hovedbanene så har nok jeg også en hovedvei for blogging. De mest intrikate og delikate setninger popper inn i hodet mitt, like før det går i svart og jeg sover. ( deriblant denne..) Så igjen har jeg kommet inn i min selvkomponerte søvnløshetsfelle, festlig.. Nå skal jeg bare prøve å være flink med tankene mine, sånn at jeg slipper å ta sovetabletter som forstyrrer hele neste dag..

Med piller kommer bivirkninger. Livet er mye bedre nå som jeg ikke går på kortison, men jeg har ennå kraftige hetetokter (mannen lurte på om jeg hadde akkurat smurt meg med krem, da en tokt satte inn..), hormonsvigninger og jeg mister mye hår! Hvis du er overfølsom for ekle ting, ikke se på bildet som kommer, men heller les teksten under bildet...

Altså, dette er ikke bilde av dusjsluket vårt etter at hele familien har vasket seg. Men det er så mye hår jeg mister hver gang jeg vasker håret. Med shampoo, balsam og vann renner håret ut gjennom fingrene mine og ned til sluket. Etter at jeg stripet håret så er håret mye mer flokete og jeg må derfor børste det og da mister jeg like mye hår som når jeg vasket det... Hvis det fortsetter sånn så vil jeg ufrivillig se ut som en kreftpasient, uten at jeg går på cellegift.

En annen ting jeg sliter med er stive og ømme muskler. Idag hadde jeg min første time hos fysioterapauten, og hun knadde og masserte litt på meg. Guri malla!! Det er ikke mye hun tok på meg, men fy som jeg kjenner det! Det er en muskel som jeg har vært veldig flink til å bruke i det siste, muskelen som trekker skuldrene opp til ørene... 

Så nå skal jeg i ukene (og kanskje månedene) fremover reise jevnt og trutt til henne, og med hennes kunnskap kan jeg kanskje til slutt bevege rygg, skuldre, nakke og armer fritt uten at det gjør vondt.

I kveld vil jeg nok være ekstra mørbanket, men denne gangen er det ikke pga indre vondter, men at en slags healingsprosess er i gang. Så får jeg inderlig håpe at natten kommer raskt, er god og at jeg imorgen tidlig kan gå de første ti minuttene uten altfor store smerter i føtter, rygg og nakke.