Er det ikke typisk!

Den ene helgen som jeg glemmer å ta med kamera på tur, så hadde det vært sååå kjekt å ha det med. Om jeg ikke har fått knipset de gyldne øyeblikkene, så har jeg gjemt de i hjertet mitt:)
Vaffel- og jordbærdesserten på verandaen ble til en fest for jentene, da 3 søskenbarn, 3 tanter og 2 onkler kom overraskende innom Mormor og Bestefar sitt hus. Det ble slik en sprudlende stemning at Mammaen ble totalt tatt på senga over hvor sent det ble før jentene ble lagt.
Etter en deilig lørdagsmiddag tok meg og minstestoresøster en tur ut på bar og jeg nøt Strawberry dacuiri (uten dacuiri) til langt på natt. Takk for lufteturen:)
Jentene fikk også ut masse energi da vi tilbragte deilige søndagstimer i hagen til Ask. Barna aktiviserte seg selv til det fulle og vi voksne fikk kvalitetstid på plattingen, eneste vi måtte bry oss om var det faktum om det nå var tid for å kle på barna litt mer enn en truse. Så etter en heidundrende dag i solen og en helg med sene kvelder, trodde jeg at jentene kom til å sovne ved Mæla. Men neeeeeida! De holdt seg våkne og Tinnsjøveien gikk som en drøm da jentene bare lo og fjasa i baksetet. Lykken var STOR da de igjen var på hver sin pappaarm:)
Borte bra, men Pappa er best!