Ripsete dager...

Våre ripsbusker ble plantet for to år siden, men har ennå ikke blitt så kraftige at en kan sanke så mye. Kun til småspising mens man surrer rundt i hagen:) Heldigvis for meg så har min søster to gamle og store ripsbusker fulle av bær, og bærene skulle hun ikke bruke til noe som helst.. Derfor tok jeg med to småtrøtte jenter og en plukkevillig Mormor med meg på høsting. Tilsammen var vi tre voksne som fylte opp store kar, mens skravlen gikk og man samtidig holdt humøret sånn någenlunde oppe på de små.
Etter to intense kvelder med rensing (Arg! Det blir jo ikke mindre... og fy, som alt dette ruslet klistrer seg til fingrene) så jeg endelig bunnen på bollen og visste at det verste var unnagjort. Søndagen kom og jeg tenkte å koke det i Skien, men hadde bommet kraftig på sukkermengden. Så da ble glass og rips med oss hjem til Rjukan.

Idag har det endelig blitt syltetøy på oss!

Bær og vann kokte lenge, før en liten mengde sukker ble tilført.

Takk og pris for stor gryte, for det ble en ganske så stor porsjon:) 

Hele 20 små og store glass skal lagres nede i kjelleren, før man kan nyte en smak av sommer -midt på vinteren!

Resten av ripsen skal sukres og nytes med vaniljesaus:)

God kveld i stuen!