Skogstur med svette

Maur på rekke og rad over stien. Det nære fuglekvitteret og det fjerne elvesuset fra Måna. Vakre små fioler innimellom tørt og dødt løv. Den intense varmen i løvskogen og det kalde draget i granskogen. Gamle graner som knirket faretruende om manglende rotfeste. Solvarmen i ansiktet. En sovende liten (og etterhvert tung) baby på magen og matpakke i sekken på ryggen. Sildrende smeltevann på fjellveggen og rennende svette under singleten. Idag tok Pusen og jeg bussen til Krosso og tuslet oppover Ryes vei, siden banen var stengt måtte jeg belage meg på å gå både opp og ned. Etter 15 svinger måtte jeg snu for å rekke bussen (var vel bare en sving fra toppen..), men selvom jeg gikk alt jeg kunne samtidig som jeg var nøye på å ikke snuble, så mistet jeg bussen med 10 min... Så da var det bare å gå enda en stund for å hente bilen hos mannen. Når vi endelig kom hjem var mammaen rett og slett sliten etter å ha gått på tur i 2,5 time. Så får vi se hvor himla stiv og støl jeg blir i morgen.
Men det er aldeles nydelig å bare gå sånn helt alene på en øde sti, se på verden rundt seg som våkner til live og samtidig kikke ned på en jente som sover tungt og tillitsfullt på magen min:)
Bilde fra BayerGarden.no